Egoistiske voksne barn

[AnonymBruker]

Er det barnslig ta igjen med samme mynt som foreldre til tenåringer/ voksne barn? 

Tenker på om foreldre spør om hjelp, og barna aldri stiller opp. Kan man da gi de samme svar tilbake den dagen de trenger noe?

Anonymkode: aa016...1fe

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det barnslig ta igjen med samme mynt som foreldre til tenåringer/ voksne barn? 

Tenker på om foreldre spør om hjelp, og barna aldri stiller opp. Kan man da gi de samme svar tilbake den dagen de trenger noe?

Anonymkode: aa016...1fe

Naturligvis.

[AnonymBruker]

Du får tenke på hvor sterkt du eventuelt ønsker at de skal være der rundt deg på ditt dødsleie, når den tid kommer.

 

Er det verdt det?

Anonymkode: 1fe87...d39

[AnonymBruker]

Denne problemstillingen må du da ha tenkt gjennom mange ganger før de er voksne? «nei, gidder ikke dekke på bordet!» «Hvorfor syns du jeg skal gidde det, lage mat og dekke på til deg og rydde etterpå, hver dag?» -«Kjør meg!» « Ja, hvis du spør litt penere og er grei og hjelper til med å rydde nå, så kan jeg kjøre deg». Osv. 

Det er da ikke noe man biter i seg i 18 år, og så sparer på og husker på for slå tilbake med samme mynt senere?  

Anonymkode: d301f...6b5

[Puny]

Nei, selvsagt ikke. Et forelder barn forhold er aldri lineært uansett hvor gamle de er er du fremdeles forelderen. Du har rett til å si fra om du er såret eller føler deg dårlig behandlet, men å «ta igjen» er å synke lavt. 

[Nooni]

Selvfølgelig. 

En gang da jeg reiste på besøk, sparket jeg bare skoene av meg midt på gulvet da jeg kom inn på besøk. Slang vesken og jakka midt på gulvet, ryddet ikke opp etter meg etter vi hadde spist, skiftet klær og bare kastet dem i sofaen. Ryddet ingenting. "Mistet" ting på gulvet hele tiden uten å ta det opp. Gjemte fjernkontrollen, hvorpå jeg svarte da spørsmålet kom: Nei, jeg har ikke sett fjernkontrollen. 

Det gikk noen timer SÅ kom kommentaren: Hva ER det som skjer? 
Jeg måtte bare si det som det var: Jeg har gledet meg til denne dagen i årevis

[AnonymBruker]

Eplet faller ikke langt fra stammen har jeg hørt...

Anonymkode: 7fe38...789

[Puny]

29 minutter siden, Nooni skrev:

Selvfølgelig. 

En gang da jeg reiste på besøk, sparket jeg bare skoene av meg midt på gulvet da jeg kom inn på besøk. Slang vesken og jakka midt på gulvet, ryddet ikke opp etter meg etter vi hadde spist, skiftet klær og bare kastet dem i sofaen. Ryddet ingenting. "Mistet" ting på gulvet hele tiden uten å ta det opp. Gjemte fjernkontrollen, hvorpå jeg svarte da spørsmålet kom: Nei, jeg har ikke sett fjernkontrollen. 

Det gikk noen timer SÅ kom kommentaren: Hva ER det som skjer? 
Jeg måtte bare si det som det var: Jeg har gledet meg til denne dagen i årevis

Så trist. 

[Nooni]

1 minutt siden, Puny skrev:

Så trist. 

Hvis du synes sånne ting er trist så kan du ikke ha mye humoristisk sans. Vi ler fortsatt av den episoden. 

[AnonymBruker]

Mange synspunkter på dette ser jeg. Da jeg startet tråden var jeg veldig motivert for å gjengjelde den dårlige oppførselen til barnet, ved å ta igjen med samme mynt.

Men, etter å ha reflektert litt over saken, er jeg kommet fram til at det beste er nok å kommunisere ut min skuffelse på en litt mer voksen måte. Jeg er på ingen måte interessert i at hevn skal bli en normal ting i min familie. Så konklusjonen blir at foreldrerollen bør bestå, og man bør vise seg fra en voksen side, selv med store barn.

Anonymkode: aa016...1fe

[Puny]

39 minutter siden, Nooni skrev:

Hvis du synes sånne ting er trist så kan du ikke ha mye humoristisk sans. Vi ler fortsatt av den episoden. 

Ikke min type humor. 

[Tatja]

1 time siden, Nooni skrev:

Hvis du synes sånne ting er trist så kan du ikke ha mye humoristisk sans. Vi ler fortsatt av den episoden. 

Hadde sansen for den der!🤣🤣🤣

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne problemstillingen må du da ha tenkt gjennom mange ganger før de er voksne? «nei, gidder ikke dekke på bordet!» «Hvorfor syns du jeg skal gidde det, lage mat og dekke på til deg og rydde etterpå, hver dag?» -«Kjør meg!» « Ja, hvis du spør litt penere og er grei og hjelper til med å rydde nå, så kan jeg kjøre deg». Osv. 

Det er da ikke noe man biter i seg i 18 år, og så sparer på og husker på for slå tilbake med samme mynt senere?  

Anonymkode: d301f...6b5

Jeg er ikke trådstarter, men har det samme problemet. Og jeg kan garantere at jeg har sagt i fra til barna i alle år at en familie bidrar med hver sin del, og om man ønsker å få utført tjenester så må man yte litt tilbake.... 

Vi har forsøkt å si i fra til våre nå voksne barn, jeg mer enn min mann... Det blir husket på i omtrent et kvarter og så er det like lite hjelp å få... 

Eksempel: Datter skal til nærmeste by (1,5 times kjøring) og far spør om hun kan hente en pakke (ca 50 cmx 50cm) for han. Får til svar at hun ikke har plass i bilen...

Pakken hadde hun fått plass til, og pakken skulle hentes på et sted som ikke hverken var omvei eller vanskelig tilkomst. 

Datter spør så om far kan hjelpe å legge gulv helgen etter - tror du faren hadde lyst til det??? 

Jeg sa på fleip til mannen min at han burde svare datteren vår at beklager, det kan han ikke fordi han måtte til nabobyen å hente pakken... 

 

Anonymkode: 54136...dba

[AnonymBruker]

12 timer siden, Nooni skrev:

Selvfølgelig. 

En gang da jeg reiste på besøk, sparket jeg bare skoene av meg midt på gulvet da jeg kom inn på besøk. Slang vesken og jakka midt på gulvet, ryddet ikke opp etter meg etter vi hadde spist, skiftet klær og bare kastet dem i sofaen. Ryddet ingenting. "Mistet" ting på gulvet hele tiden uten å ta det opp. Gjemte fjernkontrollen, hvorpå jeg svarte da spørsmålet kom: Nei, jeg har ikke sett fjernkontrollen. 

Det gikk noen timer SÅ kom kommentaren: Hva ER det som skjer? 
Jeg måtte bare si det som det var: Jeg har gledet meg til denne dagen i årevis

Moren min svarte meg mye stygt, manipulerende og for å gi dårlig samvittighet. Feks når man er sur og sliten og noen har laget for lite mat og så sier jeg "trenger ikke mat jeg." Eller når man krangler i bilen "jeg kan gå ut og gå hjem" akkurat slik som min mor gjorde når jeg var liten. Kopierer henne glatt når jeg er sliten og ikke får hjelp av mine nære. Man blir til sine foreldre. Vaner blir "bakt" inn i DNA og det er utrolig vanskelig å bryte ut av det og forandre seg selv.

Anonymkode: 3bb63...29c

[solmåneogstjerner]

12 timer siden, Nooni skrev:

Selvfølgelig. 

En gang da jeg reiste på besøk, sparket jeg bare skoene av meg midt på gulvet da jeg kom inn på besøk. Slang vesken og jakka midt på gulvet, ryddet ikke opp etter meg etter vi hadde spist, skiftet klær og bare kastet dem i sofaen. Ryddet ingenting. "Mistet" ting på gulvet hele tiden uten å ta det opp. Gjemte fjernkontrollen, hvorpå jeg svarte da spørsmålet kom: Nei, jeg har ikke sett fjernkontrollen. 

Det gikk noen timer SÅ kom kommentaren: Hva ER det som skjer? 
Jeg måtte bare si det som det var: Jeg har gledet meg til denne dagen i årevis

Haha, jeg døøør. Gleder meg fortsatt jeg, har noen år igjen! 😉

[AnonymBruker]

Jeg forventer ikke noe fra mine voksne barn, men hjelper de gjerne😊

Anonymkode: d8a48...5c6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forventer ikke noe fra mine voksne barn, men hjelper de gjerne😊

Anonymkode: d8a48...5c6

Så om du hjelper de med barnepass, oppussing, middager, henter post,  klipper plen og vanner når de er på ferie, baker kaker til merkedager, inviterer til selskap osv - og så "forventer" du ikke at de tilbyr seg en gang å vanne plantene dine når du er på ferie?

Anonymkode: 54136...dba

[AnonymBruker]

Jeg tror barn og ungdommer har veldig godt av å lære både å yte og nyte, men har lett for å gjøre ting litt enkelt for dem.

Mannen min er mye flinkere. Hjelp til i helgen, så kan du få de... Eller rett og slett bare gi beskjed om at alle må bidra.  I en hektisk hverdag gjør jeg det meste selv, og da lærer jo barna ingenting.

Anonymkode: d52d9...03f

[xinnia]

Mine barn er nok en smule bortskjemt om jeg kan bruke det ordet, med at mamma alltid er der- har aldri krevd noe. Men merker etterhvert som de vokser til at de selv ser hva jeg har bidratt med - og nå tar de selv mer og mer initiativ til å hjelpe meg. 

Så har tro på at de vil sørge for meg når jeg blir alt for gammel  😜

[Embla82]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange synspunkter på dette ser jeg. Da jeg startet tråden var jeg veldig motivert for å gjengjelde den dårlige oppførselen til barnet, ved å ta igjen med samme mynt.

Men, etter å ha reflektert litt over saken, er jeg kommet fram til at det beste er nok å kommunisere ut min skuffelse på en litt mer voksen måte. Jeg er på ingen måte interessert i at hevn skal bli en normal ting i min familie. Så konklusjonen blir at foreldrerollen bør bestå, og man bør vise seg fra en voksen side, selv med store barn.

Anonymkode: aa016...1fe

Det var godt reflektert. Du veileder dine barn ennå. Istedet for å lære dem å velge feighet, bitterhet og "hevn" så lærer du dem nå heller at det er greit å sette ord på følelsene sine, at foreldre også blir slitne/triste/lei (vi er ikke roboter), og at man som familie må jobbe som et team for å få ting til å fungere for alle. Lykke til