Privatiser all utdanning!

[Pragmatiker]

Jeg tror at middel- og overklassen i Norge hadde vært tjent med en privatisering av all utdanning.

Dette baserer jeg på at vi ville fått en økende grad av tilfredshet i befolkningen og økende grad av at mennesker lykkes i å finne en posisjon og jobb i livet som i størst mulig grad samsvarer med reelle evner og interesser, og ikke hva byråkratiet og politikere har sett seg tjent med å ha som andre utvelgelsesmekanismer av kortsiktige økonomiske grunner.

Argument nr 1 - er at det allerede er sånn.

På jobben min er flinkeste turnuslegen utdannet i Latvia. Da har jeg sammenlkningsgrunnlag fra alle andre steder i Norge. Mitt subjektive grunnlag baserer seg på vurdering av turnusleger igjennom ett tiår. Ekskjæresten min ble utdannet i Latvia. Hun var en stang-ut-kategori. Hun måtte da betale i dyre dommer, og har et stort lån. En person som opplevde stang-inn, kunne ha bodd hos mor og far, og fått utdannelsen betalt i sin helhet av staten. Så når man snakker om at en omlegging og privatisering vil være urettferdig, så vær klar over at dersom rettferdighet spiller noen rolle, så er systemet allerede urettferdig.

Argument nr 2 - utvelgelsen er urettferdig

Selv innenfor matematikk, kan man lett påvirke vurdering slik at en og samme person kan svinge voldsomt i vurdering. Blant annet ved å ha forskjellig antall oppgaver/tidspress og forskjellig vanskelighetsgrad. Jeg har opplevd lærere hvor det holdt at jeg kunne svare på den vanskeligste oppgaven for å få sekser, og jeg har opplevd lærere som insisterte på å ha så mye tidspress at de måtte nappe prøvene ut av hendene på elevene i friminuttet. Det betyr at man tester forskjellige egenskaper, og er man i et watershed-område, vil man også bli forskjellig vurdert.

Argument nr 3 - uansett rettferdighet - så forringer en tvungen vurdering din livskvalitet

Vi vurderes hele tiden. Vi vurderes på jobb, og i hobbyer. Men selv for mennesker som er ekstreme innenfor konkurranse, så fins det alltid et nytt norgesmesterskap. På ungdomsskole og vgs, så blir man påtvunget en vurdering som stempler deg, og skaper konsekvenser for identiteten din og som i økende grad har skapt et eksternt press som vi ser fører til humørlidelser hos unge. Dette er et samfunnsskapt overgrep mot unge mennesker. Man synliggjøres som taper i større grad enn om man er sortert innenfor en av de mange nisjene man skaper seg etter man har vitnemål. Dersom alle kunne spist en elefant i sitt eget tempo, og kunne ta opptaksprøver så ofte de ville, av forskjellige kategorier, så får ikke alle dine jevnaldrende vite nøyaktig hvor dum du er, eller hva ditt problem er. Din framgang vil også lettere oppleves som et produkt av dine valg, nemlig at du selv velger hvor ofte du vil prøve å ta et opptak innenfor det dine interesser er. Dette springer rett ut av lykkeforskning, som viser at det verste du kan oppleve, er at du i direkte sammenlikning med andre, vurderes som mindre verdt. Du vil heller ha en dårlig betalt jobb, hvor du tross alt tjener bedre enn kollegaen, enn en godt betalt jobb hvor du tjener mindre enn kollegaen.

Argument nr 4 - utvelgelsen gjør at færre mennesker kommer dit de hører hjemme, fordi serielle filtere reduserer kombinatoriske muligheter rent matematisk.

I Aftenposten for ca 15 år siden allerede, var det en artikkel om en ung kvinne med dyskalkuli, som var et geni med fiolin. Hun fikk ikke utdanne seg ved Musikkhøyskolen, fordi hun ikke hadde generell studiekompetanse, med stryk i matematikk. Befolkningen sett under ett, vil du ha mange fiolinister som stopper i et eller annet filter. En potensiell tannlege som hatet kjemilæreren sin, en ingeniør som ikke gadd møte opp i religionsundervisning fordi han var fuck-the-system, gjorde det godt med salg av bilstereo, og først i voksen alder blir deppa, fordi han burde gjort noe mer, men familien hindrer ham i å ta opp fag og studiemuligheter på kveldstid ikke fins. En sykepleier som burde ha vært lege, men tidlig svangerskap og en ektemann som forlot henne, har gjort studier i en stor by umulig, og fjernstudium tilbys ikke (kreativ studietilrettelegging og kvelds-disseksjonskurs - hørt sånt, skal offentlige institusjoner lissom være innovative, nå?)

Generelt sagt, så er alle krav en mulighet for at noen går feil. Jo flere krav, jo flere som feiler. Jo flere krav som ikke henger direkte sammen med yrkesnødvendighet, jo flere vil unødig sorteres vekk.

Argument nr 5 - nødvendige tilpasninger kan ikke skje i et system som ikke trenger å forholde seg til tilbakemeldinger fra brukermassen

Norsk utdanning er et diktatur. Sagt rett ut, uten å legge noe i mellom. Utdanning styrt av staten tar i svært liten grad hensyn til studenters interesser, og er heller ikke nødt til å gjøre det. Arnved Nedkvitne ble sagt opp etter en skitten sak, og økonomien til hans område ble strupet, trass i at han var den mest populære underviseren på Blindern. Vi har universitetsprofessorer ved juridisk fakultet som utbasunerer at det ikke spiller noen rolle hva studenter mener, fordi forskning og akademisk arbeide er det eneste som har noen betydning.

Å forandre på offentlige systemer, er noe som ikke skjer som følge av ønske fra kundemassen, da kundemassen utgjør en for liten demografisk bit ved store valg. Dette er noe som gjelder for offentlige institusjoner generelt. Dermed lever utdanningsinstitusjonene sitt eget liv.

 

Skal man ha et håp om at man gir unge mennesker muligheter uten å ødelegge dem, må utdanning tas over av systemer hvor det eksisterer reelle incitamenter til å yte service og tilpasse seg eksisterende behov. Det får man ikke i monopolsystemer. Offentlig utdanning må nedlegges.

Endret 1. juli 2019 av Pragmatiker

[AnonymBruker]

1. Eks-kjæresten din var blant de dårligst kvalifiserte som søkte. Fint at hun hadde penger til å betale for det selv, men jeg foretrekker at vi bruker utdanningsplassene på de som er best kvalifisert, ikke de som har råd til å betale det selv.

2. Den er likevel mye mer rettferdig at de som har best karakterer får plassene enn om det er de som kan betale mest gjør det. Samfunnsmessig er det også den beste måten å få mest mulig ut av befolkningen på.

3. Mye bedre at man ikke kan bli noe annet enn bussjåfør eller vaskehjelp fordi foreldrene dine ikke har penger? Lønnsforskjellene vil være der uansett.

4. Og dette mener du blir bedre om folk bare kan ta de utdannelsene de eller foreldrene har råd til å betale? Eh, joda...

5. Hvis det er et problem kan det ordnes ved å endre tildelingskriteriene.

Anonymkode: 60174...049

[AnonymBruker]

Hvor skal man få pengene fra?

Anonymkode: eea30...e67

[Gjest O.G.]

3 timer siden, Pragmatiker skrev:

Jeg tror at middel- og overklassen i Norge hadde vært tjent med en privatisering av all utdanning.

 

Middelklassen ja kanskje, men hva med de andre?

[Pragmatiker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

1. Eks-kjæresten din var blant de dårligst kvalifiserte som søkte. Fint at hun hadde penger til å betale for det selv, men jeg foretrekker at vi bruker utdanningsplassene på de som er best kvalifisert, ikke de som har råd til å betale det selv.

2. Den er likevel mye mer rettferdig at de som har best karakterer får plassene enn om det er de som kan betale mest gjør det. Samfunnsmessig er det også den beste måten å få mest mulig ut av befolkningen på.

3. Mye bedre at man ikke kan bli noe annet enn bussjåfør eller vaskehjelp fordi foreldrene dine ikke har penger? Lønnsforskjellene vil være der uansett.

4. Og dette mener du blir bedre om folk bare kan ta de utdannelsene de eller foreldrene har råd til å betale? Eh, joda...

5. Hvis det er et problem kan det ordnes ved å endre tildelingskriteriene.

Anonymkode: 60174...049

1. Her har du en oppfattelse av at det fins et fast og gitt antall utdanningsplasser. At utdanningsplasser er et null-sum spill. Det stemmer ikke. Hadde man hatt flere private tilbydere i Norge, ville man sannsynligvis spist av det polske, latviske og tyske markedet. Derimot er det slik at ferdigutdannede ønsker å minimere konkurransen for at de skal kunne ha mer markedsmakt. Det er en helt annen ting. Det har ingenting med rettferdighet å gjøre. Når flesteparten er i kategorien stang-ut/stang-inn (Vi snakker om en trekantspiss av en normalfordeling som slipper inn på medisin), så er det mangel på vitenskapelig forståelse å hevde at man kan skille en stikkprøve fra en annen, spesielt basert på vikarierende kriterier som karakterer i gym og religion.

2. Rettferdighet er det som burde være minst viktig, dersom flest mulig i befolkningen skal ha gode liv. Det er poenget. Poenget er at rettferdighetsaspektet er et villspor, og at forskjellen på rettferdighet med og uten statlig tildeling av plasser er marginal.

3. Denne situasjonen vil ikke inntreffe ved deregulering! Kunnskap blir bare mer og mer tilgjengelig! Hele vgs ligger gratis tilgjengelig på Khan's Academy. Årsaken til at enkelte universiteter kan kreve så høye skolepenger, ligger i at det ligger en verdi å vise at man var en av de som evnet å komme inn. Det er ganske enkelt status å komme inn på Harvard, men det er ikke dermed sagt at en med samme intellektuelle forutsetninger ikke ville kunne bli like god innenfor f.eks medisin som vi snakker om her, ved å gå på et annet universitet. Sannsynligvis er forskjellen av undervisningskvalitet rett og slett ikke så enorm. Problemet er når universitetene får en monopolstilling fordi de har enerett til å utdanne til regulerte yrker!

4. Ja! Dette er grunnpremisset. Kunnskaptilegnelsen er nå så billig. Sagt på mest ekstremt vis, så er det man trenger for å komme igjennom medisin et par disseksjonskurs, litt mikrobiologi og lab-tid, litt fysiologi-kursing og så en god del bøker som nå for tiden ikke må koste så jævla mye. Og så trenger man noen med verifisert kunnskap som kan gi nødvendige bekreftelser på riktig forståelse. Deretter er det kun praksis og bekreftelsene man får av klinisk praksis som er tingen. Og dette hospiterer man for! Det er foreløpig ikke kommet dit at norske sykehus tar betalt for hospitering!

I tillegg beholdes lånekassen, samt sosiale stipendordninger.

Jeg er helt fullstendig overbevist om at de offentlige hindringene er en større hindring, enn økonomien i seg selv. Norske studenter surfer per idag på andre europeiske land sine offentlige institusjoner. I verste fall blir vi snyltere på Tyskland, UK, Frankrike, Spania, Italia, osv.

5. Nei. Det grunnleggende problemet er at utdanningsinstitusjonene ikke baserer seg på brukermakt. Du kan ikke forandre dette spillet bare ved å forandre litt på de byråkratiske tildelingskriteriene.

 

Tenk litt. Det er ingen grunn til å være så spydig i tonen. Ingen av innvendingene dine var gode nok til å forsvare det.

[Katten.2.0]

Jah, fordi dette fungerer jo utmerket i andre land. 

[Pragmatiker]

Akkurat nå, Katten.2.0 skrev:

Jah, fordi dette fungerer jo utmerket i andre land. 

Syns du det er mange land som fungerer utmerket i vår tid?

MOOC har vært en revolusjon, og er ikke skapt av politikere eller byråkrater.

[Katten.2.0]

4 minutter siden, Pragmatiker said:

Syns du det er mange land som fungerer utmerket i vår tid?

MOOC har vært en revolusjon, og er ikke skapt av politikere eller byråkrater.

Er jo naturlig å se til Finland som et eksempel til etterfølge. 

USA og England er jo fine eksempler på hva som skjer med en privatisert utdanningssektor (dog mest USA).

[Pragmatiker]

USA er et prakteksempel på proteksjonisme.

USA foretrekker at man ikke får behandling mot lungebetennelse, framfor at en meksikansk lege gir deg antibiotika. Fordi kvalitetsforskjellen i diagnostikk angivelig rettferdiggjør at noen ikke får legedekning i det hele tatt.

Forteller du dette til en amerikaner på et amerikansk diskusjonsforum, reagerer de med vantro.

USA har gitt utdanningsinstitusjonene markedsmonopol.

Og der har du litt av forklaringen på store systemproblemer i den vestlige verden. Jeg nekter å tro at det er sant. Jeg vet uansett ikke hva jeg skal gjøre, så jeg stikker hodet i sanden.