trenger hjelp angående svigers

[Anonym141516]

Hei.
Har alltid hatt et godt forhold til svigerfamilien min frem til for en stund tilbake siden.
Da jeg valgte å reise til syden alene uten kjæresten min oppsto problemet, jeg ble utsatt for et overgrep og måtte reise hjem igjen. Fra da gikk forholdet vårt til fint og fylt med kjærlighet, til å "overse" meg mer og mer. I tiden etter overgrepet brydde de seg kun om min økonomi ( siden jeg var sykmeldt, men heldigvis har man økonomisk sikkerhet selv i slike situasjoner i norge). De glemte helt av å " ta vare " på meg og spørre meg om jeg hadde det bra, og alt handlet mest om hvorfor jeg dro på ferie alene og når jeg skulle tilbake i jobb. De var alt jeg hadde i denne tiden, da jeg bodde i en by der jeg ikke kjente noen andre. Jeg husket dette såret meg VELDIG i den perioden, og skulle ønske kjæresten min stilte mer opp for meg ovenfor svigers. Jeg endte opp med å trekke meg helt tilbake og ønsket ikke lengre å møte de/snakke med de. Har vell egentlig knapt snakket med de siden dette, og har flyttet vekk fra byen de bor i. Nå i sommer skal vi besøke de, og jeg gruer meg så ufattelig mye.

Har dere noen forslag for hvordan jeg kan møte de, uten å føle meg såret allerede før jeg reiser? Hvordan skal jeg forholde meg til de, om de forsatt ikke liker meg ?jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, men klarer ikke legge fra meg følelsen av å være uvelkommen.
Jeg vet ikke om jeg skal konfrontere de om jeg føler de behandler med urettferdig eller snakker ned til meg, eller om jeg bare skal forsette å sitte å ta imot...
Jeg synes det er så ekkelt, når vi gikk fra å være den familien som jeg var så glad i med kjærlighet og trygghet, til å bare bli det familiemedlemmet de skulle ønske de ikke hadde.



Jeg har et dårlig forhold til enkelte i egen familie, og tar dette veldig personlig, jeg er heller ikke eldre enn 23 år, så noen tips og råd hadde vært så fint. Jeg fortjener ikke å ha det sånn, og jeg vet ikke hvorfor de plutselig begynte å behandle meg slik.
 

[AnonymBruker]

Vær høflig. Smil. Vær normal. Hvordan går det? Bra. Det var bra. Og så sier du bra når de spør deg. De spør sikkert om du har fått jobb. Da kan du si ja eller nei og skift tema. «Hvordan går det hos dere da?» lykke til

Anonymkode: d799d...f0b

[AnonymBruker]

Det har som du sier noe med denne sydenferien din å gjøre... Jeg legger ikke skylda på deg for overgrepet...

Men jeg kan forstå litt reaksjonen til dem når du drar på slike turer uten kjæresten/samboeren.

Lykke til videre dere....

Anonymkode: 89b6f...163

[Anonym141516]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har som du sier noe med denne sydenferien din å gjøre... Jeg legger ikke skylda på deg for overgrepet...

Men jeg kan forstå litt reaksjonen til dem når du drar på slike turer uten kjæresten/samboeren.

Lykke til videre dere....

Anonymkode: 89b6f...163

Lurer virkelig på hvilken reaksjon det er greit å ha for at noen drar på ferie alene uten kjæresten sin. Trodde ikke det var en unormal ting å gjøre!

[Anonym141516]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vær høflig. Smil. Vær normal. Hvordan går det? Bra. Det var bra. Og så sier du bra når de spør deg. De spør sikkert om du har fått jobb. Da kan du si ja eller nei og skift tema. «Hvordan går det hos dere da?» lykke til

Anonymkode: d799d...f0b

Har aldri vært arbeidsledig, kun vært sykmeldt fra en jobb i lengre tid.

[Brimi]

Har du eller samboeren din prøvd å prate med dem om hvorfor de er sånn? Det kan være mange grunner til at de oppfører seg sånn. En grunn kan være at de ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til deg. Det er lettere å fokusere på økonomien din enn det du har blitt utsatt for, hvis du skjønner hva jeg mener. 

Jeg håper det går bra med deg og at besøk hos svigers går greit🤗 

  

[Trolltunge]

Jeg ville nok valgt å ta en ærlig og åpne samtale med dem om dette. Det er ikke sikkert at det hjelper, men isåfall hadde iallefall jeg følt at jeg hadde strukket ut en hånd, for å forsøke å reparere relasjonen. Ofte går ting seg til også, når man er åpen og ærlig, istedenfor at det blir murer av usagte ting. 

Jeg har hatt såre ting jeg selv bar på, og hvor jeg følte meg misforstått og sviktet i forhold til noe, og dette er nå historie, fordi jeg våget å ta noen slike åpne og ærlige samtaler. Det ble ikke full enighet, men det ble større forståelse, og det ligger ikke lenger og gnager mellom meg og dem det gjaldt. 

[Anonym141516]

2 timer siden, Brimi skrev:

Har du eller samboeren din prøvd å prate med dem om hvorfor de er sånn? Det kan være mange grunner til at de oppfører seg sånn. En grunn kan være at de ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til deg. Det er lettere å fokusere på økonomien din enn det du har blitt utsatt for, hvis du skjønner hva jeg mener. 

Jeg håper det går bra med deg og at besøk hos svigers går greit🤗 

  

Nei, vi har ikke forsøkt å prate med de om hvorfor relasjonen endret seg sånn. Kanskje vi bør prøve det om det fortsatt er sånn nå. Tusen takk❤️

2 timer siden, Trolltunge skrev:

Jeg ville nok valgt å ta en ærlig og åpne samtale med dem om dette. Det er ikke sikkert at det hjelper, men isåfall hadde iallefall jeg følt at jeg hadde strukket ut en hånd, for å forsøke å reparere relasjonen. Ofte går ting seg til også, når man er åpen og ærlig, istedenfor at det blir murer av usagte ting. 

Jeg har hatt såre ting jeg selv bar på, og hvor jeg følte meg misforstått og sviktet i forhold til noe, og dette er nå historie, fordi jeg våget å ta noen slike åpne og ærlige samtaler. Det ble ikke full enighet, men det ble større forståelse, og det ligger ikke lenger og gnager mellom meg og dem det gjaldt. 

Tusen takk for gode råd, veldig takknemlig for det❤️ 

[AnonymBruker]

Tror det er litt for mange kvinner som har blitt "utsatt for overgrep på sydenferie" (og angret i ettertid) til at slike historier er til å stole på. 

 

Anonymkode: 77362...499

[Anonym141516]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er litt for mange kvinner som har blitt "utsatt for overgrep på sydenferie" (og angret i ettertid) til at slike historier er til å stole på. 

 

Anonymkode: 77362...499

For en ufin kommentar, har ingen behov for at noen skal tro på meg. 

Men forventer selvsagt at svigerfamilien som vet detaljer, og var tilstede å ble oppdatert om saken i ettertid, gjør det!

[AnonymBruker]

 

Dette kan handle om mange ting

Det kan være at du projiserer følelser over på dem. At du forventer at de på et vis behandler deg annerledes og så blir det selvoppfyllende på et vis. Din opplevelse av deg selv etter overgrepet er det du ser i deres øyne. 

Eller så kan det være at de rett og slett ikke vet hvordan de skal behandle noen som har opplevd det du har opplevd og dermed unngår temaet med det som resultat at du opplever avstand. 

Snakk med dem!

Anonymkode: 09115...6ae

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er litt for mange kvinner som har blitt "utsatt for overgrep på sydenferie" (og angret i ettertid) til at slike historier er til å stole på. 

 

Anonymkode: 77362...499

Hva er dette for en ting å si? Overgrep kan man oppleve hvor som helst, og at det for ofte skjer i en feriesituasjon, hvor det antagelig er alkohol involvert, og man er litt sårbar i forhold til å ha begrenset med folk man kjenner og stoler på rundt seg, er ikke veldig rart. Egentlig mindre uforståelig enn at altfor mange overgrep skjer i situasjoner hvor man burde kunne føle seg helt trygg, i forhold til at man kjenner (trodde man kjente og kunne stole på) overgriper godt. 

De aller fleste overgrep skjer i det man trodde var trygge relasjoner. De aller fleste kjente, eller trodde man kjente, den som går over en slik grense. 

Klart man angrer på at man satte seg i den situasjonen! Skulle ønske at man hadde vært klokere, mindre tillitsfull og ikke var der det skjedde, så det ikke fikk skje. De fleste offer for overgrep har slike tanker og slik anger. 

Du antyder at du stiller spørsmål ved om det virkelig var overgrep. Jeg går da ut fra at du tenker at det mye mulig var utroskap, som man angrer, og derfor kaller det overgrep. 

Å bli utsatt for et overgrep er verken artig, status eller lett å erkjenne. De aller fleste ville ikke kalle sex de angrer på for et overgrep, for å ha blitt utsatt for det er en svært vond erkjennelse. Langt vondere enn å ha gjort noe dumt selv, ved å være utro. Et utroskap kan innebære selvbebreidelse, men et overgrep innebærer selvbebreidelse av langt alvorligere grad, og forsvaret og forklaring er langt vondere og vanskeligere både å gi andre og å gi seg selv. 

Å kalle det overgrep når det ikke var det er overhodet ikke logisk, eller den enkle løsningen. At noen få kan velge den strategien av en eller annen uforståelig grunn gjør det ikke greit å mistenke at dette er en forklaring mange velger, for å dekke over frivillig sex de angrer på. Det er mer vanlig at folk velger å ikke kalle et overgrep for et overgrep, men både for seg selv og andre kalle det sex man angrer på, som en fornektelse, fordi sannheten er for vond å erkjenne for seg selv, og for andre. Å erkjenne at det var et overgrep er nemlig vanskeligre, ikke enklere. 

Mange jeg kjenner brukte år på å klare å innse og erkjenne at et overgrep var et overgrep, og ikke bare frivillig sex som ble litt ubehagelig. Noen klarer det aldri, fordi erkjennelsen er for vond, selv om andre som kjenner til historien (berettet i fortrolighet fordi man hadde behov for å bearbeide selv om man fornekter) kaller det overgrep, så trenger man å tenke at det ikke var så ille som det, for å slippe å tenke på seg selv som misbrukt /voldtatt. 

Å mistenke folk slik som du gjør er ulogisk og svært ufint. Folk som innrømmer at de er utsatt for overgrep er som regel det, og det er langt langt flere som fornekter at de faktisk er utsatt for et overgrep enn de svært få som angrer på frivillig sex og kaller det overgrep. Sistnevnte er absolutt ikke det vanlige. Å erkjenner overgrep er vanskelig, ikke noe man gjør fordi det er lettere enn å ta ansvar for det som skjedde selv. 

De svært få som lyver på seg et overgrep har antagelig noen personlige utfordringer som medfører at de søker oppmerksomhet på feil grunnlag. De sliter med å forholde seg til sannhet og virkelighet, på generelt grunnlag, fordi noe i dem ikke er helt som det bør være. Dette er trist, fælt for dem som eventuelt blir rammet av urimelige anklager, og det er noe som ødelegger mye for dem som faktisk blir utsatt for slikt, men stilt i tvil på grunn av disse få løgnerne, men det å lyve på seg overgrep er absolutt ikke det vanlige. 

Anonymkode: fbf56...e7c

[Anonym141516]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette kan handle om mange ting

Det kan være at du projiserer følelser over på dem. At du forventer at de på et vis behandler deg annerledes og så blir det selvoppfyllende på et vis. Din opplevelse av deg selv etter overgrepet er det du ser i deres øyne. 

Eller så kan det være at de rett og slett ikke vet hvordan de skal behandle noen som har opplevd det du har opplevd og dermed unngår temaet med det som resultat at du opplever avstand. 

Snakk med dem!

Anonymkode: 09115...6ae

Godt mulig at jeg har projisert følelsene mine over på de, men føler ikke helt det selv. Men at jeg har forventet at de skal stille litt mer opp for meg, og derfor blitt enda mer såret, er nok sannsynlig.

skal snakke med de om jeg forsatt opplever å være uvelkommen .

[Anonym141516]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er dette for en ting å si? Overgrep kan man oppleve hvor som helst, og at det for ofte skjer i en feriesituasjon, hvor det antagelig er alkohol involvert, og man er litt sårbar i forhold til å ha begrenset med folk man kjenner og stoler på rundt seg, er ikke veldig rart. Egentlig mindre uforståelig enn at altfor mange overgrep skjer i situasjoner hvor man burde kunne føle seg helt trygg, i forhold til at man kjenner (trodde man kjente og kunne stole på) overgriper godt. 

De aller fleste overgrep skjer i det man trodde var trygge relasjoner. De aller fleste kjente, eller trodde man kjente, den som går over en slik grense. 

Klart man angrer på at man satte seg i den situasjonen! Skulle ønske at man hadde vært klokere, mindre tillitsfull og ikke var der det skjedde, så det ikke fikk skje. De fleste offer for overgrep har slike tanker og slik anger. 

Du antyder at du stiller spørsmål ved om det virkelig var overgrep. Jeg går da ut fra at du tenker at det mye mulig var utroskap, som man angrer, og derfor kaller det overgrep. 

Å bli utsatt for et overgrep er verken artig, status eller lett å erkjenne. De aller fleste ville ikke kalle sex de angrer på for et overgrep, for å ha blitt utsatt for det er en svært vond erkjennelse. Langt vondere enn å ha gjort noe dumt selv, ved å være utro. Et utroskap kan innebære selvbebreidelse, men et overgrep innebærer selvbebreidelse av langt alvorligere grad, og forsvaret og forklaring er langt vondere og vanskeligere både å gi andre og å gi seg selv. 

Å kalle det overgrep når det ikke var det er overhodet ikke logisk, eller den enkle løsningen. At noen få kan velge den strategien av en eller annen uforståelig grunn gjør det ikke greit å mistenke at dette er en forklaring mange velger, for å dekke over frivillig sex de angrer på. Det er mer vanlig at folk velger å ikke kalle et overgrep for et overgrep, men både for seg selv og andre kalle det sex man angrer på, som en fornektelse, fordi sannheten er for vond å erkjenne for seg selv, og for andre. Å erkjenne at det var et overgrep er nemlig vanskeligre, ikke enklere. 

Mange jeg kjenner brukte år på å klare å innse og erkjenne at et overgrep var et overgrep, og ikke bare frivillig sex som ble litt ubehagelig. Noen klarer det aldri, fordi erkjennelsen er for vond, selv om andre som kjenner til historien (berettet i fortrolighet fordi man hadde behov for å bearbeide selv om man fornekter) kaller det overgrep, så trenger man å tenke at det ikke var så ille som det, for å slippe å tenke på seg selv som misbrukt /voldtatt. 

Å mistenke folk slik som du gjør er ulogisk og svært ufint. Folk som innrømmer at de er utsatt for overgrep er som regel det, og det er langt langt flere som fornekter at de faktisk er utsatt for et overgrep enn de svært få som angrer på frivillig sex og kaller det overgrep. Sistnevnte er absolutt ikke det vanlige. Å erkjenner overgrep er vanskelig, ikke noe man gjør fordi det er lettere enn å ta ansvar for det som skjedde selv. 

De svært få som lyver på seg et overgrep har antagelig noen personlige utfordringer som medfører at de søker oppmerksomhet på feil grunnlag. De sliter med å forholde seg til sannhet og virkelighet, på generelt grunnlag, fordi noe i dem ikke er helt som det bør være. Dette er trist, fælt for dem som eventuelt blir rammet av urimelige anklager, og det er noe som ødelegger mye for dem som faktisk blir utsatt for slikt, men stilt i tvil på grunn av disse få løgnerne, men det å lyve på seg overgrep er absolutt ikke det vanlige. 

Anonymkode: fbf56...e7c

❤️