Kjæresten min er syk

[Gjest Anonymous]

Har nettopp fått vite at kjæresten min er anti depressiv (bipolar lidelse).

Moren hans lider av det samme, og det er en sykdom som går i arv. Selv har jeg ikke merket noen veldig store syptomer på sykdommen hos kjæresten min, utenom at han er VELDIG impulsiv, litt humørsvingninger og kan bruke overdrivelser (noe som også er kjente syptomer på sykdommen). Moren har derimot prøvd å begått selvmord, dumper fyrer i hytt og vær osv.

Er redd denne sykdommen vil skape problemer for forholdet vårt, for er redd han plutselig vil falle helt på bunn, for han har det greit nå. Noen som er i samme situasjon? Noen tips til å kunne takle det?

[Gjest gjest1]

Jeg tror du mener manisk-depressiv. Det er viktig at du finner ut mer om denne lidelsen, for din egen del og for din kjærestes del også, slik at du har innsikt i hva dette virkelig dreier seg om.

Bipolar lidelse betyr at det svinger mellom to ytterpunkter, her depresjon og mani. Typiske symptomer på depresjon er for eksempel nedsatt konsentrasjon, nedstemthet, redusert selvfølelse, nedsatt matlyst, søvnforstyrrelser og pessimisme. Symptomer på mani er for eksempel oppstemthet, høyt energinivå, løpsk tale og sterke svingninger i humøret fra blid i det ene øyeblikket til irritert i det neste osv.

For det første er det to hovedtyper av bipolar lidelse. Type 1 skifter mellom alvorlig depressive episoder og tydelige maniske episoder, og type 2 har tydelige depressive episoder men mindre tydelige maniske episoder. Undergrupper av disse igjen er for eksempel at noen har symptomer fra begge faser samtidig, og noen har tydelige men mindre alvorlige stemningssvingninger. Altså er det ikke sikkert at din kjæreste vil falle "helt på bunn".

Bipolar lidelse er kronisk, dessverre. Derimot er blir det stadig utviklet nye medisiner, og både antipsykotika, antidepressiva og antiepileptika brukes i behandlingen. Det kommer jo helt an på hvilken type bipolar lidelse kjæresten din har, hvordan behandling han får/kan få. Det viktigste pårørende kan gjøre når noen i familien har en slik lidelse er å prøve å holde et noenlunde lavt stressnivå rundt den som har denne sykdommen, og samtidig engasjere seg i den og sette seg inn i behandling, symptomer og hvordan den det gjelder oppfatter situasjonen. Kunnskap fjerner usikkerhet.

Mitt råd til deg er altså å vise han at du er interessert, for eksempel tilby deg å bli med til legen etc, finn noen gode bøker om emnet, og vær følsom for svingninger i humøret hans. Og unngå for mye stress og bekymringer altså. Jeg kjenner ikke kjæresten din, så det er umulig for meg å gi deg mer konkrete råd. Jeg vil ihvertfall oppmuntre deg til å ikke la personen komme i skyggen av sykdommen. Gi han din støtte og kjærlighet så skal du se at det går så fint

Lykke til, håper du fant noen svar i alt dette her, vet det ble langt. Har sjekket all fakta jeg skrev opp mot pensumlitteratur, så det skal ikke stå noe feil her forhåpentligvis.

Klem fra Rosin

[Gjest Nattsol]

Jeg tror du mener manisk-depressiv.

Det heter ikke manisk-depressiv lenger. Termen har blitt byttet ut med bipolar lidelse.

Manisk Depressiv sinnslidelse kalles nå bipolar lidelse 1. Mange personer har en tilstand som er kjennetegnet med stemningssvingninger som minner om denne lidelse men stemningssvingningene er mindre uttalt. De kan oppleve mange depresjoner, men de oppstemte fasene er ikke så kraftige eller så langvarige som ved mani. De oppstemte fasene er kjennetegnet med stor energi, arbeidslyst og kreativitet. Denne lidelsen kalles Bipolar lidelse 2, en bedre betegnelse er kanskje Kreativ-Depressiv lidelse?

http://www.nettpsykiateren.no/article.php?...=thread&order=0

[Gjest Ikke gjest til vanlig]

F30

Manisk episode

Alle underkategoriene i denne kategorien skal bare brukes ved enkeltstående episoder. Hypomane eller maniske episoder hos personer som har hatt en eller flere tidligere affektive episoder (depressive, hypomane, maniske eller blandede), skal kodes som bipolare lidelser (F31.-).

F30.0 Hypomani

Lidelse kjennetegnet ved vedvarende lett heving av stemningsleiet , økt energi og aktivitet, som regel en sterk opplevelse av velvære og fysisk og psykisk effektivitet. Økt omgjengelighet, pratsomhet, overdreven fortrolighet, økt seksuell energi og redusert søvnbehov er ofte til stede, men ikke i en slik grad at det fører til alvorlige vansker i arbeidet eller til sosial avvisning. Irritabilitet, innbilskhet og brautende atferd opptreden kan erstatte den mer vanlige euforiske utadvendthet. Forstyrrelsene i stemningsleie og atferd ledsages ikke av hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

F30.1 Mani uten psykotiske symptomer

Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon, og kan variere fra bekymringsløs jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet. Oppstemtheten ledsages av økt energi som fører til overaktivitet, taleflom og nedsatt søvnbehov. Oppmerksomheten kan ikke holdes fast, og personen lar seg lett distrahere. Selvfølelsen er ofte økt, med grandiositet og overdreven selvtillit. Tap av normale sosiale hemninger kan føre til atferd som er lettsindig, dumdristig eller upassende og utypisk for personen.

F30.2 Mani med psykotiske symptomer

I tillegg til det kliniske bildet beskrevet i F30.1, er vrangforestillinger (vanligvis grandiose) eller hallusinasjoner (vanligvis om stemmer som snakker direkte til pasienten) til stede, eller hevingen av stemningsleiet, den overdrevne motoriske aktiviteten og tankeflukten så ekstrem at personen er uforståelig eller utilgjengelig for vanlig kommunikasjon.

F31

Bipolar affektiv lidelse

Lidelsen kjennetegnes av to eller flere episoder der pasientens stemningsleie og aktivitetsnivå er betydelig forstyrret. Forstyrrelsen består noen ganger i hevet stemningsleie (oppstemthet) og økt energi og aktivitet (hypomani og mani) og andre ganger i senket stemningsleie (nedstemthet) nedsatt energi og aktivitet (depresjon). Gjentatte episoder av bare hypomani eller mani skal klassifiseres som bipolar lidelse.

F31.0 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode hypoman

Pasienten er for tiden hypoman, og har tidligere hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet).

F31.1 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode manisk uten psykotiske symptomer

Pasienten er for tiden manisk, uten psykotiske symptomer (som i F30.1) og har hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) tidligere.

F31.2 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode manisk med psykotiske symptomer

Pasienten er for tiden manisk, med psykotiske symptomer (som i F30.2) og har hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) tidligere.

F31.3 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode mild eller moderat depresjon

Pasienten er for tiden deprimert, som i en depressiv episode av enten mild eller moderat alvorlighetsgrad (F32.0 eller F32.1), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.

F31.4 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode alvorlig depresjon uten psykotiske symptomer

Pasienten er for tiden deprimert, som ved alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer (F32.2), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.

F31.5 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode alvorlig depresjon med psykotiske symptomer

Pasienten er for tiden deprimert, som ved alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer (F32.3), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.

F31.6 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode blandet

Pasienten har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere, og viser for tiden enten en blanding eller en rask veksling av maniske og depressive symptomer.

F31.7 Bipolar affektiv lidelse, i remisjon

Pasienten har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere og minst én annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) i tillegg, men lider for tiden ikke av noen vesentlig affektiv lidelse, og har heller ikke gjort det på flere måneder. Perioder med bedring under forebyggende behandling skal kodes her.

F31.8 Andre spesifiserte bipolare affektive lidelser

Bipolar II-lidelse

Tilbakevendende maniske episoder INA

F31.9 Uspesifisert bipolar affektiv lidelse

F32

Depressiv episode

Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte "somatiske" (melankoliforme) symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift. Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig.

F32.0 Mild depressiv episode

To eller tre av symptomene nevnt under F32.- er vanligvis til stede. Pasienten er vanligvis bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter.

F32.1 Moderat depressiv episode

Fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede, og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter.

F32.2 Alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer

Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede.

F32.3 Alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer

Episode med depresjon som beskrevet i F32.2, men med hallusinasjoner, vrangforestillinger, psykomotorisk retardasjon eller så alvorlig stupor at ordinære sosiale aktiviteter ikke kan utføres. Det kan oppstå livsfare som følge av risiko for selvmord, dehydrering eller manglende inntak av føde. Hallusinasjonene og vrangforestillingene kan være, eller ikke være, i samsvar med stemningsleiet.

Dette kan virke som skremmende lesing.Og typen din trenger slettes ikke ha alt dette.

Det er forskjeller fra bipolar 1 og bipolar 2.

Det er fullt mulig å leve et liv med kvaliteter i hverdagen.Man Blir ikke sykdommen.Det beste råd jeg kan gi er å sette dere inn og lære hva dette er,og få innsikt i sykdommen.Slik kan dere lære dere å leve med den.

[Laila]

BIPOLAR 1 er den tilstand som før var en typisk manisk depressiv lidelse.En annen tilstand kalles BIPOLAR 2: Denne tilstand minner om type 1 men det som skiller lidelsene fra hverandre er graden av oppstemthet. For å få diagnosen bipolar 1 kreves at en har gjennomgått en såkalt manisk periode av minst en ukes varighet. I den maniske fasen blir der oftest en uttalt endring i retning av ukritisk adferd, endring av tale, tenkning og kritikkløshet f.eks. i forhold til pengeforbruk eller i forbindelse med sexuell adferd. Folk flest, unntatt pasienten, vil reagere på denne endring som sykelig.

Ved bipolar type 2 er de oppstemte fasene enten av kortere varighet ( få dagers varighet) eller er graden av oppstemthet mindre uttalt. Det kan ellers virke som om mange kan gå i flere ti-år med arbeidsevne og kreativitet langt over gjennomsnittet før tilstanden tilsynelatende endres til bortfall av kreativitet og depresjonsutvikling. Mange blir sannsynligvis feilbehandlet når de blir diagnostisert som depreimerte fordi pasienten enten ikke ser forbindelseslinjene til tidligere uttalte arbeidsperioder og nåværende tilstand. Legene har tidligere også vært lite observante når det gjelder utspørring om tidligere funksjonsnivå og ikke minst når det gjelder utspørring om tilsvarende lidelser finnes i slekten.

[Gjest Sesselja]

Det heter ikke manisk-depressiv lenger. Termen har blitt byttet ut med bipolar lidelse.

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen med en fyr som har veldig mange likhetstrekk med en som er "bipolar". Vet ikke hvor mye mer jeg kan si enn at det var vanskelig de periodene han plutselig forandret seg totalt...

[Miranda]

Hei gjest,

her har du visst fått masse lesestoff om bipolar lidelse, som er vel og greit. Det er viktig for dere begge å vite hva det handler om.

Jeg vil tro du er redd for at din kjæreste kommer til å falle i samme bane som sin mor, for det er den referanseramme du kjenner. Men det er slett ikke sikkert.

Å ha en kjæreste som er depressiv kan være slitsomt for parforholdet. Ingen tvil om det. Men forholdet er ikke dømt nedenom-og-hjem av den grunn. Ikke ta alle sorger på forskudd, og ikke la diagnosen styre forholdet...

[Gjest gjest1]

Det var det jeg mente ja