Svigerfar misliker meg/virker totalt uinteressert

[AnonymBruker]

Jeg føler at svigerfar misliker meg. Og er totalt uinteressert i meg. Og det er vondt å kjenne på. 

Han er ikke slem eller noe, det kunne vært verre, men jeg forstår liksom ikke den likegyldigheten. Jeg og samboer er 28. Og samboer er den eneste av søsknene som har dame. Svigermor er interessert og varm, til og med søskenbarn og tante/onkel føler jeg at kjenner meg bedre. 

Problemet er vel at når jeg åpner munnen så bare soner han ut. Jeg kan prøve å snakke om ting jeg vet han har interesse av men når jeg sier det er han helt uinteressert. Mens de andre følger med. Og ler eller blir engasjert. Når jeg lukker munnen begynner svigerfar gjerne å snakke om noe helt annet. Skifter tema sånn at jeg får følelsen av at det var helt dust å fortelle det jeg fortalte, sånn "jaja, ingen bryr seg om det du har å si". Om noen sier noe fint til meg eller gir meg positiv oppmerksomhet i noen form så avbryter han eller retter oppmerksomheten mot seg selv eller noe annet. La oss si svigermor sier jeg er fin på håret etter en klipp sier han "ingen som kommenterer at jeg har klippet meg". Her om dagen ble jeg spurt om jobben jeg nettopp har fått og mens jeg svarte (dette var noe han ikke visste så det var ikke repetisjon) så begynte han å snakke om noe helt annet. Det var helt uinteressant for ham å høre bittelitt om hva jeg skal jobbe med fremover eller hvordan situasjonen blir for meg og samboer. 

Jeg har flyttet hit til samboer og kjenner ikke mange og synes det er vondt at svigerfar er likegyldig. Er det noe man kan gjøre? Og hva er problemet liksom? Hva er så galt med meg? 

Anonymkode: 55229...791

[AnonymBruker]

Synes du skal be kjæresten din ta en prat med sin far. Har ikke han lagt merke til dette? 

Anonymkode: 586ce...16d

[AnonymBruker]

Han sier han ikke har tenkt over det. "Han er bare sånn" sier faren ikke vet hva han skal si. Men det handler jo mist like mye om å bare virke interessert. Inkludere meg. 

Samboer spurte om han skulle snakke med faren om det da jeg gråt sist vi hadde vært der og jeg fortalte hvordan jeg opplevde det. Men som jeg spurte han: vil det hjelpe? Jeg ser for meg at svigerfar vil bli enda mer fiendtlig da. Eller?

Anonymkode: 55229...791

[Gjest xfs367]

Ikke lag noe drama ut av det. Hvis samboeren sier det er sånn han er, så er det sånn han er.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, xfs367 skrev:

Ikke lag noe drama ut av det. Hvis samboeren sier det er sånn han er, så er det sånn han er.

Åh så fint du sa det for jeg hadde tenkt å lage drama! 

? 

Jeg skal ikke lage drama men jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å gjøre det bedre. Det er skikkelig utrivelig å være med dem når svigerfar veivalser over meg. Jeg og samboer skal antagelig få barn etterhvert og jeg ønsker ikke at fremtidige barn skal oppleve svigerfar sånn, for han kommer jo ikke til å endre seg overfor meg bare fordi vi får barn. Eller at vi får jentebarn og han latterliggjør dem også. 

Det er jo ikke greit med folk som bare er sånn på en sånn måte at de overdøver og driter i folk rundt. 

Anonymkode: 55229...791

[AnonymBruker]

Jeg tenker din samboer bør ta det opp, men han bør framstille det slik at det er han som har observert det og syns det er ubehagelig, ikke at du har sagt noe om det. 

Anonymkode: 0afc4...821

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker din samboer bør ta det opp, men han bør framstille det slik at det er han som har observert det og syns det er ubehagelig, ikke at du har sagt noe om det. 

Anonymkode: 0afc4...821

Enig i dette! Kan hende at det er bare sånn han er, men kanskje han skjerper seg litt når sønnen hans forteller at han legger merke til at faren kan virke avvisende og ikke så interessert. 

Anonymkode: 586ce...16d

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men jeg ville kanskje begynt å behandle svigerfar som luft? Speile hans oppførsel litt? 

Anonymkode: 024de...7a8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker din samboer bør ta det opp, men han bør framstille det slik at det er han som har observert det og syns det er ubehagelig, ikke at du har sagt noe om det. 

Anonymkode: 0afc4...821

Ja, det er et godt poeng. Men da må vi vente til en annen anledning, da samboer ikke har observert det. Han er nok mest fokusert på hva jeg sier og ikke at faren begynner å snakke om noe annet. Han er vel også så vant til at faren stort sett avbryter og overdøver moren, da han til og med gjør det selv og ikke en gang enset at han/de gjorde det før jeg nevnte det etter å ha vært der noen ganger. Når jeg nå tenkte på det så jeg for meg barneoppdragelse på besøk hos dem det jeg prøver å lære barna til å ikke avbryte ... 

For å være helt ærlig tror jeg svigerfar ville gjennomskuet samboeren min, at det be jeg som reagerte. 

Ts

Anonymkode: 55229...791

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en svigerfar nøyaktig slik du beskriver i maaange år. Faren til svigerfaren min var visstnok prikk lik.

Når jeg kommer inn på min svigerfars interessefelt så har jeg hans oppmerksomhet, men jeg mister den i det sekundet vi går ett mikroskritt utenom. 

Barnebarna ser han sjelden, og når de er på besøk sier svigerfar "hei"- og ikke noe mer resten av besøket. Han går bort til de mens de er på besøk for å ta bilder og video. Men å snakke med de, gjør han ikke.

Jeg skjønner meg ikke på han. De første årene ble jeg såret av måten han behandlet meg. Etter alle disse årene ser jeg at det er han som er rar. Tar det ikke personlig lenger, har ikke inntrykk av at det er sånn ment fra hans side heller. Selvom det virker sånn!

Anonymkode: f8d35...def

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette! Kan hende at det er bare sånn han er, men kanskje han skjerper seg litt når sønnen hans forteller at han legger merke til at faren kan virke avvisende og ikke så interessert. 

Anonymkode: 586ce...16d

Kanskje. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke, men jeg ville kanskje begynt å behandle svigerfar som luft? Speile hans oppførsel litt? 

Anonymkode: 024de...7a8

Nja, det kan jo være fristende. Men jeg tror ikke akkurat det ville hjulpet. Tror ikke han hadde at selvbevissthet nok til å se at det var det jeg gjorde og at han da tok tak i seg selv. 

TS

Anonymkode: 55229...791

[AnonymBruker]

TS her: 

Dette er et usikkert spørsmål: Samboer har et godt forhold til faren tross at faren overdøver og slik jeg ser det overkjører moren. Hvis jeg understreker at dette gjør meg såret og at jeg vil han skal prøve å legge merke til dette så blir jeg redd jeg skal vende ham mot sin egen far litt. Og det vil jeg ikke! Derfor holder jeg det mest for meg selv selv om jeg har sagt litt då jeg blir så trist etter å ha vært med dem. Men hvordan tenker dere? Lojaliteten skal jo ligge mer hos partner enn foreldre, samtidig vil ikke jeg bruke den lojaliteten uten at det er nødt. 

TS

Anonymkode: 55229...791

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her: 

Dette er et usikkert spørsmål: Samboer har et godt forhold til faren tross at faren overdøver og slik jeg ser det overkjører moren. Hvis jeg understreker at dette gjør meg såret og at jeg vil han skal prøve å legge merke til dette så blir jeg redd jeg skal vende ham mot sin egen far litt. Og det vil jeg ikke! Derfor holder jeg det mest for meg selv selv om jeg har sagt litt då jeg blir så trist etter å ha vært med dem. Men hvordan tenker dere? Lojaliteten skal jo ligge mer hos partner enn foreldre, samtidig vil ikke jeg bruke den lojaliteten uten at det er nødt. 

TS

Anonymkode: 55229...791

Lojaliteten skal helt klart ligge hos sin egen familie, sitt eget blod fremfor en partner. Sterkt uenig. 

Anonymkode: 586ce...16d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt en svigerfar nøyaktig slik du beskriver i maaange år. Faren til svigerfaren min var visstnok prikk lik.

Når jeg kommer inn på min svigerfars interessefelt så har jeg hans oppmerksomhet, men jeg mister den i det sekundet vi går ett mikroskritt utenom. 

Barnebarna ser han sjelden, og når de er på besøk sier svigerfar "hei"- og ikke noe mer resten av besøket. Han går bort til de mens de er på besøk for å ta bilder og video. Men å snakke med de, gjør han ikke.

Jeg skjønner meg ikke på han. De første årene ble jeg såret av måten han behandlet meg. Etter alle disse årene ser jeg at det er han som er rar. Tar det ikke personlig lenger, har ikke inntrykk av at det er sånn ment fra hans side heller. Selvom det virker sånn!

Anonymkode: f8d35...def

Leit å lese at du også har det sånn.

Jeg tenker vel allerede at det er han som er rar. Da noe av det første jeg la merke til der var at han overdøvet svigermor og begynte å snakke om noe annet når hun åpna kjeften og ville bli kjent med meg. Da kan det jo ikke handle om meg. Men samtidig blir jeg jo såret. Det er ingen god følelse å bli overkjørt og ignorert. 

Men hvordan er det med barnebarna då hvis de vil fortelle ting? 

Hvordan blir det når dere skal være sammen med svigerforeldrene da, til jul og lignende, kan det bli hyggelig når det er sånn? 

Jeg har ikke oppmerksomheten engang om jeg snakker om hans interessefelt. Han ser på meg som at jeg snakker et annet språk. 

TS

Anonymkode: 55229...791

[AnonymBruker]

hverdagsdilemma

Anonymkode: cc5ec...a78

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lojaliteten skal helt klart ligge hos sin egen familie, sitt eget blod fremfor en partner. Sterkt uenig. 

Anonymkode: 586ce...16d

Hvordan skulle noen skapt nye familier da? Det skader fremtidige barn mye mer om man holder med foreldrene sine og ikke partneren sin. Jeg ville aldri vært i et forhold med en som ikke forsvarte meg om foreldrene regelrett behandlet meg slemt. Lojaliteten kommer vel også delvis til den som faktisk oppfører seg dårlig. 

Jeg ser på en partner som den nye familien man velger. Partner er min egen valgte familie. Mens foreldrene er den opprinnelige familien. Om jeg fikk barn som var mer lojal mot meg enn deres livspartner ville jeg blitt trist. Vi får være uenig. 

Anonymkode: 55229...791

[AnonymBruker]

Herregud, dette er problemer man får når man overtenker ting. Folk er forskellig, og du klager når du ikke forstår deg på en person??? Jeg forstår meg ikke på 80% av de jeg møter.. de er totalt avskrudd, men det hjelper ikke å bli helt sånn hormonell av det.

Anonymkode: 5c913...5db

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hverdagsdilemma

Anonymkode: cc5ec...a78

Treffende. 

Livet består mest av hverdag. 

TS

Anonymkode: 55229...791

[AnonymBruker]

Jeg ville sterkt vurdert å avslutte forholdet, siden det er et problem for deg. Hvorfor bruk tid eller energi på det?

Ufattelig viktig å bli tatt godt imot av alle. 

Men det er kanskje for sent, nå har du blitt godt kjent med resterende. 

Anonymkode: cc5ec...a78

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Herregud, dette er problemer man får når man overtenker ting. Folk er forskellig, og du klager når du ikke forstår deg på en person??? Jeg forstår meg ikke på 80% av de jeg møter.. de er totalt avskrudd, men det hjelper ikke å bli helt sånn hormonell av det.

Anonymkode: 5c913...5db

Haha, er det du eller jeg som klager mest? 

Vi omgås en del med svigers og dette er noe jeg ønsker å få bedre da det ja påvirker meg negativt. Jeg kan ikke bare velge å ikke omgås denne personen. Klart folk er forskjellig, men det er jo ikke det dette handler om. 

Synes ikke det å ha følelser er å "bli hormonell", det er menneskelig og naturlig. At du forfekter isolasjon og å stenge av følelser får være dine egen sak. 

TS

Anonymkode: 55229...791