Jeg er så lei meg for at barnet mitt har en dårlig far

[AnonymBruker]

Vi går nå fra hverandre, da han er stygg mot både meg og barnet. Jeg føler en vanvittig sorg over at ungen min ikke får oppleve en god far slik andre barn får. Far til mitt barn orker ikke være med barnet, blir sint og sliten og sur, har null begrep om å snakke rolig, og jeg kan ikke la far være alene med barnet. Han er utilregnelig og ustabil, og jeg ser at barnet blir usikkert. Barnet er bare ett år, og far kan finne på å rope til det, kjefte og bli oppgitt som om det var en voksen han var irritert på. 

Jeg tenker på lille babyen min som senere vil spørre hvorfor pappa ikke vil være der, hvorfor andre har snille pappaer osv. Det gjør meg så vanvittig trist  

Anonymkode: cebb6...c3e

[MortenMinstelønn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på lille babyen min som senere vil spørre hvorfor pappa ikke vil være der, hvorfor andre har snille pappaer osv. Det gjør meg så vanvittig trist  

Så bra barnet bare er ett år og at du drar. Du vil treffe en ny som kan være pappa. Du har også bedre forutsetninger for å treffe bedre nå. Om det er barnets biologiske far eller den "ekte faren" som faktisk oppdrar barnet sammen med deg, betyr lite. Den ekte kjærligheten vinner. Lykke til:)

[AnonymBruker]

9 minutter siden, MortenMinstelønn skrev:

Så bra barnet bare er ett år og at du drar. Du vil treffe en ny som kan være pappa. Du har også bedre forutsetninger for å treffe bedre nå. Om det er barnets biologiske far eller den "ekte faren" som faktisk oppdrar barnet sammen med deg, betyr lite. Den ekte kjærligheten vinner. Lykke til:)

Tusen takk, det var en utrolig fin og overraskende kommentar, spesielt fra en mann. Nå begynte tårene å renne igjen her. Jeg skulle så gjerne ønske at barnet mitt fikk en farsfigur å se opp til. Jeg ser andre fedre tar med ungene sine på aktiviter, bare vanlig snekring hjemme, sparke ball, etc. Jeg kan gjøre mye av det selv, men jeg vil jo aldri veie opp for savnet av en tilstedeværende far. Jeg har egentlig tenkt håpet er ute, men det er jo sant som du sier, barnet er lite, og hvis jeg finner en ny (nå når jeg kanskje har lært mer og er mer kritisk) så vil forhåpentligvis han bli en god mannsperson i livet til barnet mitt. 

Anonymkode: cebb6...c3e

[AnonymBruker]

Faren til mitt barn ønsket ikke barnet født, han kalte barnet for løsunge mens barnet lå inni magen min..

Vi har den dag i dag ikke noen kontakt med barnefaren og godt er det, ikke alle menn egner seg som fedre og i dagens samfunn er det normalt å ikke ha en kjernefamilie. Så dere er ikke alene ❤️

Anonymkode: 200ab...223

[AnonymBruker]

39 minutter siden, MortenMinstelønn skrev:

Så bra barnet bare er ett år og at du drar. Du vil treffe en ny som kan være pappa. Du har også bedre forutsetninger for å treffe bedre nå. Om det er barnets biologiske far eller den "ekte faren" som faktisk oppdrar barnet sammen med deg, betyr lite. Den ekte kjærligheten vinner. Lykke til:)

Det fungerer jo ikke helt sånn i praksis da. Regner med at far vil ha samvær, og muligens 50/50 ordning. Eller har far sagt i klartekst at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre? Uansett bør utgangspunktet til ts være at han kommer til å ha samvær med barnet, og at det er han som er faren til barnet. Hun kan treffe en ny som kan være farsfigur til barnet, men ikke pappaen til barnet. Barnet har jo allerede en pappa.

Til TS: Hva var det som gjorde at du valgte å få barn med han i utgangspunktet? Har han mistet de gode sidene eller? Det høres ut som om at han er sliten, og dermed utålmodig. Han har nok behov for noe veiledning, og det ville jeg ha foreslått når dere er på mekling hos familievernkontoret.

Selv har jeg et barn som ikke har kontakt med sin far. Han misbrukte henne, og har ikke lov til å møte henne. Det er også tatt en vurdering av fagpersoner på at det ikke er til barnets beste å ha samvær med tilsyn heller, grunnet psyken hennes. Men til tross for det han har gjort mot henne savner hun savner faren sin innimellom og tenker på hvordan han har det. Det er tross alt han som er pappen hennes, og hun er glad i han. Så vi fokuserer mye på det som var bra med han når vi snakker om han, for det trenger hun å høre. Som mor er det også fryktelig vondt, ikke bare på grunn av det hun har vært igjennom, men også fordi hun mistet faren sin. 

Mitt barn kan ikke ha samvær med sin far. Ditt barn kan, så frem far vil selv. Så jobb for at det går an. Sørg for veiledning, helst til dere begge. Jobb for at barnet får det bra med dere. Og jobb for et godt samarbeid mellom deg og far.

 

Anonymkode: 376f2...864

[AnonymBruker]

Vi er ikke alle som har vunnet i foreldrelotteriet for å si det sånn.

 

Anonymkode: 880ab...c70

[AnonymBruker]

Det er mange barn som ikke har en «god far» barnet ditt er langt i fra alene! Du kan møte en ny flott fyr! Hvem vet? Barnet ditt er bare ett år. Ikke stress. Nye friheten, stå i valget ditt. Det var rett! Du fortjener bedre. Dere fortjener bedre! 🙌🏻

Jeg skjønner at du er trist, men ting kan bare bli bedre nå.

Anonymkode: ee7b6...609

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det fungerer jo ikke helt sånn i praksis da. Regner med at far vil ha samvær, og muligens 50/50 ordning. Eller har far sagt i klartekst at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre? Uansett bør utgangspunktet til ts være at han kommer til å ha samvær med barnet, og at det er han som er faren til barnet. Hun kan treffe en ny som kan være farsfigur til barnet, men ikke pappaen til barnet. Barnet har jo allerede en pappa.

Til TS: Hva var det som gjorde at du valgte å få barn med han i utgangspunktet? Har han mistet de gode sidene eller? Det høres ut som om at han er sliten, og dermed utålmodig. Han har nok behov for noe veiledning, og det ville jeg ha foreslått når dere er på mekling hos familievernkontoret.

Selv har jeg et barn som ikke har kontakt med sin far. Han misbrukte henne, og har ikke lov til å møte henne. Det er også tatt en vurdering av fagpersoner på at det ikke er til barnets beste å ha samvær med tilsyn heller, grunnet psyken hennes. Men til tross for det han har gjort mot henne savner hun savner faren sin innimellom og tenker på hvordan han har det. Det er tross alt han som er pappen hennes, og hun er glad i han. Så vi fokuserer mye på det som var bra med han når vi snakker om han, for det trenger hun å høre. Som mor er det også fryktelig vondt, ikke bare på grunn av det hun har vært igjennom, men også fordi hun mistet faren sin. 

Mitt barn kan ikke ha samvær med sin far. Ditt barn kan, så frem far vil selv. Så jobb for at det går an. Sørg for veiledning, helst til dere begge. Jobb for at barnet får det bra med dere. Og jobb for et godt samarbeid mellom deg og far.

 

Anonymkode: 376f2...864

Far ønsker ikke samvær, og hadde heller ikke fått det. Han skiftet personlighet etter barnet ble født, har vært inn og ut av psykiatrisk, men jeg kan ikke ofre meg og barnet lenger i påvente av bedring. Så nei, her vil det aldri bli 50/50 (altså, som jeg skrev, han ønsker ikke tilbringe tid med barnet en gang, han vil ikke være med oss, han sier han ikke liker barn og er lei av barn). 

Jeg skrev også i innlegget mitt at han er stygg mot både meg og barnet, så igjen, nei, mitt barn kan ikke ha samvær med far. Det skal ikke mitt barn utsettes for. Vanvittig ignorant av deg å påstå noe slikt! Ingen barn har godt av å være med noen som ikke behandler de ordentlig. Dette er ingen god far, og han får ikke ødelegge et lite, uskyldig barn med sin ustabilitet. Han har sagt rett ut at han angrer på barnet (som var planlagt). 

Det var heller ikke dette det handlet om, men at jeg er trist over at mitt barn har en slik dårlig far. Jeg har hatt kontakt med fagpersoner selv, og i flere måneder har jeg blitt bedt om å gå, av barnets beste. Nå står jeg endelig opp for barnet mitt, og så skal en fremmed komme her og si at barnet kan ha samvær, så fremt far vil?! Og ja, han har fått tilbud om veiledning, men ønsker det ikke. Og ja, han har mistet alle gode sider, og er en mann jeg ikke kjenner igjen. Det er pga barnets beste jeg går fra han, og jeg føler en sorg over at barnet ikke får en god far slik jeg trodde barnet skulle få. Jeg føler en sorg over at mitt barn ikke skal få oppleve en pappa som blir glad over å se det, glad over å være med det og ta det med på ting. For det kommer ikke til å skje her. 

Jeg ble faktisk veldig provosert og såret av innlegget ditt. 

Anonymkode: cebb6...c3e

[AnonymBruker]

Skjønner at du har det vanskelig med dette!

Jeg har selv vokst opp med en veldig ustabil og alkoholisert far. Han begynte å gi meg mye problemer med både psyke og ellers i livet fra 12-årsalderen (det var da jeg begynte å innse ting). Han ga ikke bare meg problemer, men min mor, som da lot alt gå utover meg og søskenene. De begge ble derfor ikke helt optimale foreldre. Foreldre som ikke har det noe bra i forholdet og bor sammen påvirker ofte barn negativt.

Jeg har vært veldig sint på min far og situasjonen, men det jeg er enda mer sint over er at min mor ikke tok meg i fra han da jeg var mindre. Jeg mener selv i dag at jeg ville hatt det bedre uten en far når det der var alternativet mitt. Nå snakker jeg omtrent bare med min mor og ikke han av eget valg.

 Jeg synes du gjør det rette og det som er best for barnet ditt! Og kanskje møter du en annen mann som kan være en bedre farsfigur enn han, barnet er jo fortsatt ganske ung, så det er fullt mulig.

Anonymkode: fab4c...f49

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faren til mitt barn ønsket ikke barnet født, han kalte barnet for løsunge mens barnet lå inni magen min..

Vi har den dag i dag ikke noen kontakt med barnefaren og godt er det, ikke alle menn egner seg som fedre og i dagens samfunn er det normalt å ikke ha en kjernefamilie. Så dere er ikke alene ❤️

Anonymkode: 200ab...223

Takk for svar ❤️ Har dere kontakt med fars familie? 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange barn som ikke har en «god far» barnet ditt er langt i fra alene! Du kan møte en ny flott fyr! Hvem vet? Barnet ditt er bare ett år. Ikke stress. Nye friheten, stå i valget ditt. Det var rett! Du fortjener bedre. Dere fortjener bedre! 🙌🏻

Jeg skjønner at du er trist, men ting kan bare bli bedre nå.

Anonymkode: ee7b6...609

Tusen takk ❤️ Ja, vi fortjener bedre, jeg vil at barnet mitt skal vokse opp og vite at man behandler de man er glad i med resepekt, og viser kjærlighet, ikke at man blir behandlet som en pest og en plage fordi man er en nysgjerrig baby.. 

Anonymkode: cebb6...c3e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at du har det vanskelig med dette!

Jeg har selv vokst opp med en veldig ustabil og alkoholisert far. Han begynte å gi meg mye problemer med både psyke og ellers i livet fra 12-årsalderen (det var da jeg begynte å innse ting). Han ga ikke bare meg problemer, men min mor, som da lot alt gå utover meg og søskenene. De begge ble derfor ikke helt optimale foreldre. Foreldre som ikke har det noe bra i forholdet og bor sammen påvirker ofte barn negativt.

Jeg har vært veldig sint på min far og situasjonen, men det jeg er enda mer sint over er at min mor ikke tok meg i fra han da jeg var mindre. Jeg mener selv i dag at jeg ville hatt det bedre uten en far når det der var alternativet mitt. Nå snakker jeg omtrent bare med min mor og ikke han av eget valg.

 Jeg synes du gjør det rette og det som er best for barnet ditt! Og kanskje møter du en annen mann som kan være en bedre farsfigur enn han, barnet er jo fortsatt ganske ung, så det er fullt mulig.

Anonymkode: fab4c...f49

Tusen takk for svar fra noen som har vært i barnets situasjon. Jeg har også fått støtte i andre som har slitt med samme problematikk, og fått høre at de fleste angrer kun på en ting, at de ikke gikk tidligere. 

Anonymkode: cebb6...c3e

[Noname55]

❤

[Tatja]

Barnet ditt har iallefall en god mor, i motsetning til mange andre barn. En mor som setter barnet først.

Kjenner flere barn som lever godt uten en far i livet sitt. Kanskje får du ny mann og flere barn, med tiden. Så får barnet flere rundt seg som elsker det. Hvis ikke, så er uansett du som mor aller viktigst for barnet ditt...

Du sørger nå... og det er naturlig. La deg selv få gå gjennom den prosessen, vi ønsker alle det beste for våre barn. Mitt barn fikk nylig en diagnose. Det er min sorg, som jeg må leve med. 

❤

[I Grosny]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far ønsker ikke samvær, og hadde heller ikke fått det. Han skiftet personlighet etter barnet ble født, har vært inn og ut av psykiatrisk, men jeg kan ikke ofre meg og barnet lenger i påvente av bedring. Så nei, her vil det aldri bli 50/50 (altså, som jeg skrev, han ønsker ikke tilbringe tid med barnet en gang, han vil ikke være med oss, han sier han ikke liker barn og er lei av barn). 

Jeg skrev også i innlegget mitt at han er stygg mot både meg og barnet, så igjen, nei, mitt barn kan ikke ha samvær med far. Det skal ikke mitt barn utsettes for. Vanvittig ignorant av deg å påstå noe slikt! Ingen barn har godt av å være med noen som ikke behandler de ordentlig. Dette er ingen god far, og han får ikke ødelegge et lite, uskyldig barn med sin ustabilitet. Han har sagt rett ut at han angrer på barnet (som var planlagt). 

Det var heller ikke dette det handlet om, men at jeg er trist over at mitt barn har en slik dårlig far. Jeg har hatt kontakt med fagpersoner selv, og i flere måneder har jeg blitt bedt om å gå, av barnets beste. Nå står jeg endelig opp for barnet mitt, og så skal en fremmed komme her og si at barnet kan ha samvær, så fremt far vil?! Og ja, han har fått tilbud om veiledning, men ønsker det ikke. Og ja, han har mistet alle gode sider, og er en mann jeg ikke kjenner igjen. Det er pga barnets beste jeg går fra han, og jeg føler en sorg over at barnet ikke får en god far slik jeg trodde barnet skulle få. Jeg føler en sorg over at mitt barn ikke skal få oppleve en pappa som blir glad over å se det, glad over å være med det og ta det med på ting. For det kommer ikke til å skje her. 

Jeg ble faktisk veldig provosert og såret av innlegget ditt. 

Anonymkode: cebb6...c3e

Dette innlegget var egentlig velment, og vedkommende kjenner jo  hverken far eller situasjonen (har muligens også lest litt for fort). Vanlige fedre (som dessverre far ikke er) får gjerne mye samvær. Heldigvis blir det ikke slik med denne faren.

Uansett. Jeg holder med deg og er glad du viser styrke og får vekk han som er ekkel mot deg og barnet ditt. Jeg håper du kan bruke dine egne foreldre. Mye.  Jeg ønsker deg og barnet ditt ett godt liv og gode personer nær dere. Hilsen en som selv er lykkelig bestefar.

[MortenMinstelønn]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk, det var en utrolig fin og overraskende kommentar, spesielt fra en mann. Nå begynte tårene å renne igjen her. Jeg skulle så gjerne ønske at barnet mitt fikk en farsfigur å se opp til. Jeg ser andre fedre tar med ungene sine på aktiviter, bare vanlig snekring hjemme, sparke ball, etc. Jeg kan gjøre mye av det selv, men jeg vil jo aldri veie opp for savnet av en tilstedeværende far. Jeg har egentlig tenkt håpet er ute, men det er jo sant som du sier, barnet er lite, og hvis jeg finner en ny (nå når jeg kanskje har lært mer og er mer kritisk) så vil forhåpentligvis han bli en god mannsperson i livet til barnet mitt. 

Takk. Du har alle forutsetninger. Og du har heller ikke noe stress rundt dette med en far og en mannsperson for deg. Bortsett fra å bo uten han gamle. Det tror jeg er viktig. Ikke la deg overtale til å bli.

Som ettåring trenger et barn bare en eneste person. Og det er en hengiven mamma. Og det er jeg overbevist om at du er! 

[Eneri]

Jeg forstår at dette er en sorg. Man planlegger og ser fram til et godt familieliv med to stødige omsorgspersoner for barnet, og så slår livet kollbøtte. Det er naturlig med skuffelse og sorg. 

Du gjør det rette for barnet ditt slik som situasjonen plutselig utviklet seg. Jeg håper du har støttepersoner rundt deg og barnet, særlig mannspersoner. Farfar, morfar, onkler til barnet ditt? Kanskje finner du en ny mann når du etterhvert blir klar for det. 

Så forstår jeg at ditt barns far er syk. Han kan jo bli frisk på sikt, og dermed 'seg selv' slik du kjente ham da dere planla å få barn. Da kan det være mulig å opprette en fin kontakt mellom barnet og faren. 

[jabx]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi går nå fra hverandre, da han er stygg mot både meg og barnet. Jeg føler en vanvittig sorg over at ungen min ikke får oppleve en god far slik andre barn får. Far til mitt barn orker ikke være med barnet, blir sint og sliten og sur, har null begrep om å snakke rolig, og jeg kan ikke la far være alene med barnet. Han er utilregnelig og ustabil, og jeg ser at barnet blir usikkert. Barnet er bare ett år, og far kan finne på å rope til det, kjefte og bli oppgitt som om det var en voksen han var irritert på. 

Jeg tenker på lille babyen min som senere vil spørre hvorfor pappa ikke vil være der, hvorfor andre har snille pappaer osv. Det gjør meg så vanvittig trist  

Anonymkode: cebb6...c3e

Det at du går fra ham er veldig bra, både for deg og barnet. Barnet vil bli skadet av å leve med en slik psykopat.

Jeg håper du sørger for at psykopaten får så lite samvær med barnet som mulig også.

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far ønsker ikke samvær, og hadde heller ikke fått det. Han skiftet personlighet etter barnet ble født, har vært inn og ut av psykiatrisk, men jeg kan ikke ofre meg og barnet lenger i påvente av bedring. Så nei, her vil det aldri bli 50/50 (altså, som jeg skrev, han ønsker ikke tilbringe tid med barnet en gang, han vil ikke være med oss, han sier han ikke liker barn og er lei av barn). 

Jeg skrev også i innlegget mitt at han er stygg mot både meg og barnet, så igjen, nei, mitt barn kan ikke ha samvær med far. Det skal ikke mitt barn utsettes for. Vanvittig ignorant av deg å påstå noe slikt! Ingen barn har godt av å være med noen som ikke behandler de ordentlig. Dette er ingen god far, og han får ikke ødelegge et lite, uskyldig barn med sin ustabilitet. Han har sagt rett ut at han angrer på barnet (som var planlagt). 

Det var heller ikke dette det handlet om, men at jeg er trist over at mitt barn har en slik dårlig far. Jeg har hatt kontakt med fagpersoner selv, og i flere måneder har jeg blitt bedt om å gå, av barnets beste. Nå står jeg endelig opp for barnet mitt, og så skal en fremmed komme her og si at barnet kan ha samvær, så fremt far vil?! Og ja, han har fått tilbud om veiledning, men ønsker det ikke. Og ja, han har mistet alle gode sider, og er en mann jeg ikke kjenner igjen. Det er pga barnets beste jeg går fra han, og jeg føler en sorg over at barnet ikke får en god far slik jeg trodde barnet skulle få. Jeg føler en sorg over at mitt barn ikke skal få oppleve en pappa som blir glad over å se det, glad over å være med det og ta det med på ting. For det kommer ikke til å skje her. 

Jeg ble faktisk veldig provosert og såret av innlegget ditt. 

Anonymkode: cebb6...c3e

Du kan ikke bestemme ut av det blå at faren ikke skal ha 50/50 fordi det ikke passer deg.

Det må noen andre avgjøre.

Anonymkode: 880ab...c70

[jabx]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn kan ikke ha samvær med sin far. Ditt barn kan, så frem far vil selv. Så jobb for at det går an. Sørg for veiledning, helst til dere begge. Jobb for at barnet får det bra med dere. Og jobb for et godt samarbeid mellom deg og far.  

Anonymkode: 376f2...864

Hvorfor i helvete skulle TS utsette barnet sitt for denne psykopaten? Mener du at hun bevisst skal la barnet bli mentalt skadd?!

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke bestemme ut av det blå at faren ikke skal ha 50/50 fordi det ikke passer deg.

Det må noen andre avgjøre.

Anonymkode: 880ab...c70

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen svarer uten å lese. Far ønsker ikke samvær engang. Han vil ikke ha noen prosent overhode, 50/50 hadde for han vært et mareritt. Og om han hadde ønsket det, så hadde han ikke fått det da jeg har fagpersoner bak meg som sier det ikke er barnets beste. Jeg hadde gått til retten om han forsøkte noe sånt. Det er uansett ikke en problemstilling siden han ikke VIL ha barnet noe. 

Anonymkode: cebb6...c3e