Når lidenskapen forsvinner

[MISTRY]

Jeg startet her da jeg var i en vanskelig situasjon http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...2895&highlight=. Nå er det slik at vi bestemte oss for å fortsette dette og vi har nå fått verdens nydeligste lille baby sammen. Vi har det fortsatt opp og ned og akkurat nå er det mye ned. Poenget er at da jeg ble gravid så endte det med at vi plutseli hadde lite sex, etter en ganske så hard og tung fødsel så er det slik at vi enda ikke har hatt sex, det er nå 10 siden baby ble født. Jeg kan kanskje telle på 3 hender hvor mye vi har hatt sex det siste året. Akkurat nå er det slik at jeg føler meg frustrert fordi jeg vil at han skal være virkelig glad i meg, men jeg føler ofte at han bare er her, hvordan kan det være lidenskap og kjærlighet om han ikke begjærer meg hvorfor sier han ikke i det minste at jeg betyr mye for han.

Hva gjør jeg? Jeg tar på han, jeg legger meg inntill han koser med han, jeg får ingen respons, kan kjenne at han blir stiv, men for meg så blir det helt feil å bare hoppe på han. Han vet hva jeg vil, og jeg har vært aktiv i seexen hele tiden. Det er fryktelig vondt for meg at lidenskapen er fraværende, jeg mener og føler at jeg gjør mye for å få det til å fungere. Jeg sendet han akkurat ei melding om at jeg trenger å vite at jeg er elsket og sterkt ønsket, han svarte ikke på den i det hele tatt. Bare for å sjekke om han i det hele tatt hadde lest den så skrev jeg og spurte om det gikk bra med baby (som jeg er borte fra i kveld fordi jeg trenger luft). da svarte han. Hvorfor svarer han ikke? Jeg er så bunnløst fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvorfor jeg skriver hit? Trenger å lufte mine egne tanker og kanskje få noen konstruktive innspill på kaoset rundt meg.

[Gjest Bhsiltsk]

Har han vært slik hele tiden? Hvis ja, hvorfor fortsatte du da forholdet med ham?

Hvis nei, når endret det seg?

[Gjest eks-tøffest ii]

Jeg leste mesteparten av den forrige tråden din, og kom på at idag hadde jeg glemt å ta p-pillen! Så jeg skyndte meg å ta den...

Dere hadde vært sammen under et år da du ble gravid. Mange par har ikke rukket å finne ut om det er "de to for resten av livet" på såpass kort tid. Han ønsket ikke barn da, og kom med noen andre rare uttalelser.

Når jeg leser mellom linjene (med MINE briller), så virker det som om hans følelser for deg har gått over, og at han nå blir i forholdet av plikt, fordi han tar ansvar for et barn. Sexlivet er ikke noe å skryte av (vanlig), og du har et stort behov for å føle deg elsket. Men du kan ikke tvinge noe utav en som ikke har de følelsene. Forstår jeg deg rett, er det begynt å demre for deg, og du er selvsagt fortvilet for det.

[Leo]

Jeg har lest den gamle tråden din og "som man reder så ligger man" er det noe som heter. Han ville ikke ha barnet, men du valgte å få det likevel og så forventer du at han skal elske og begjære deg.

Jeg vet jeg er litt streng nå, men jeg synes det er lov å tenke over konsekvensene av de valgene man gjør på vegne av andre mennesker.

[Gjest ¤Humlen¤]

Du og han og babyen har det bedre uten at dere MÅ väre et par.

Han elsker deg ikke - er jeg redd. Hvorfor vil du väre sammen med en som ikke gir deg det du må ha, og trenger?

[Gjest Anonymous]

Du kan ikke tvinge han til å gi deg kjærlighet og lidenskap. Du må gi han rom og tid til at han selv ønsker å gi det.

[Gjest Ghost]

Dette er en mann med større moral og ansvarsmessige kvaliteter enn deg. Han er nok rimelig frustret over å bli kastet mellom et ansvar for sitt barn, sin familie, og erkjennelsen av at han ikke hverken elsker, eller tenner på, sitt barns mor.