AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #1 Skrevet 29. juni 2019 Jeg har en datter på 18 måneder som bare sier forkortelser som fu for fugl, bi for bil, bæ for bæsj, fy for fly, bom for blomst, osv. Dette er mitt første barn og jeg er kanskje i overkant engstelig for utviklingen, men hun forstår mange ord, kan bare ikke si dem selv. Nå er jeg redd hun er sent ute, syns andre unger er bedre på uttale. Anonymkode: 1ade2...043
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #2 Skrevet 29. juni 2019 Det varierer du... min eldste pratet tydelig og lengre setninger da han var 1,5 år. Min andre.. 2 år og 5 mnd sier kun enstavelsesord og utydelig. Men han har vært forsinket på det motoriske- som nå har skutt fart sånn plutselig- sykler på balansesykkel, god til å hoppe, stupe kråke, hinke, lupe osv.. Så tenker språket kommer når han er klar for det også 👍 Fåe ikke gjort annet enn å lette til rette for at de skal utvikle seg så godt som det barnet klarer 😊 Anonymkode: 2c2e1...4c4 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #3 Skrevet 29. juni 2019 Min blir tre i oktober, og sier maks to ord sammen. Og bare vi hjemme som forstår det meste, utdydelig og forkortede ord.Hs ikke bekymret, sier vi skal se det an til 4 år. Sier at det ikke er helt ivanlig, plutselig løsner det. Men hører jo at han ligger langt bak de andre i barnehagen, så vet hvor lett det er å bekymre seg ja Anonymkode: 05d71...0ec 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #4 Skrevet 29. juni 2019 Min på 20 måneder sier enkelte ord veldig klart, og snakker i setninger hvor kun et-par ord er forståelig. Har inntrykk av at barn i barnehage lærer å snakke mye fortere? Uansett, er ikke helsesøster eller lege bekymret er det bare å smøre seg med tålmodighet, barn er så forskjellige. Anonymkode: 6aef6...a0b 1
tirben Skrevet 29. juni 2019 #5 Skrevet 29. juni 2019 Da mine var 18 måneder, snakket de i setninger og bøyde verb riktig. Vi snakket mye med barna, helt fra de var nyfødte. Og både leste og sang masse for dem. Tror det er viktig å stimulere dem språklig lenge før de begynner å snakke selv.
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #6 Skrevet 29. juni 2019 2 minutter siden, tirben said: Da mine var 18 måneder, snakket de i setninger og bøyde verb riktig. Vi snakket mye med barna, helt fra de var nyfødte. Og både leste og sang masse for dem. Tror det er viktig å stimulere dem språklig lenge før de begynner å snakke selv. Det er jo virkelig ikke gjennomsnittelig i det hele tatt. Min regnes for å være relativt tidlig ute, sier endel ord helt klart og tydelig, noen 2-3 ords setninger og babler mye i lange setninger hvor bare 1-3 ord er klare og tydelig. H*n snakker absolutt ikke rent og klart hele tiden med kun korrekte setninger. Anonymkode: 6aef6...a0b 20
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #7 Skrevet 29. juni 2019 Jeg synes egentlig det er utrolig vanskelig å si når de snakket "skikkelig". Mine har vel vært alle sammen over tre år når de har klart å gjøre seg forstått med setninger og "fortellinger" til fremmede. Men yngre når de har snakket med familiemedlemmer og de ansatte i barnehagen som klarer å dekode endel av barnespråket, uttalefeil og kjenner til barnas særpreg. Det sies vel at de fleste er rundt 4 år når de forstås godt av voksne fremmede. Såklart, fremmede kunne forstå når barnet mitt på 14 måneder ropte "Is, is, is!", men at barnet sier "Oh æ mokke mi?" når det er to år og mener "hvor er smokken min" kan være plent umulig for noen som møter barnet for første gang. Jeg føler mine begynte å PRATE med oss mellom 2,5 og 3 år. Det vil si, da kom det frem ønsker, løgn, tull, spørsmål og svar på spørsmål, samt at setningene økte fra 3 ords setninger til 4+. Jeg har tre barn, og det er stor forskjell på barn. Jeg synes faktisk de yngre var flinkere enn eldste, men de yngre hadde også flere barn som konstant skravla, men når vi bare hadde én så var det nok endel mindre babbling rundt dem hele tiden. Anonymkode: 70f9d...8f7 4
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #8 Skrevet 29. juni 2019 @tirben Vi snakker mye med henne og hun forstår masse. Når hun sier fu for fugl - sier jeg Ja, der er det en fugl. Jeg synger med henne og hun prøver å synge med, men det blir bare superforkortelser. Vi tror jo vi gjør hva vi kan, vi sitter liksom ikke med mobilen og lar være å snakke med ungen. Takk til dere andre som har forskjellige erfaringer, det er godt å høre. Det er nok lett å bli veldig engstelig. Nå forlater jeg tråden. Anonymkode: 1ade2...043
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #9 Skrevet 29. juni 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: @tirben Vi snakker mye med henne og hun forstår masse. Når hun sier fu for fugl - sier jeg Ja, der er det en fugl. Jeg synger med henne og hun prøver å synge med, men det blir bare superforkortelser. Vi tror jo vi gjør hva vi kan, vi sitter liksom ikke med mobilen og lar være å snakke med ungen. Takk til dere andre som har forskjellige erfaringer, det er godt å høre. Det er nok lett å bli veldig engstelig. Nå forlater jeg tråden. Anonymkode: 1ade2...043 Min eldste var veldig lik din ved samme alder. Hun hadde et enormt ordforråd når hun begynte på skolen, kunne skrive og hadde knekt lesekoden, og lagde egne lange fortellinger som hun fortalte til sine søsken når hun var rundt 5 år. Hun var også den som var først ute med R-lyd og riktig KJ/SJ-lyden av mine tre barn. Bare fortsett som dere gjør, og vær kry som en myrsnipe over hvert nye ord som kommer uten å sammenligne henne for mye med andre. Anonymkode: 70f9d...8f7 4
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #10 Skrevet 29. juni 2019 Nå husker jeg også at sønnen min hadde en periode da han var rundt to år der alle ord ble en stavelse. Han kunne si banan om vi lekte hermelek og bad ham om å "kan du si...hus? Traktor? Banan?". Da sa han hus, taktoj og banan. Men når han snakket selv, så sa han "nan" om banan, han sa også "gujt" om yoghurt og valgte ofte ut den mest tydelige stavelse og brukte bare den ene. Vi gjorde som du beskriver og svarte med "Åh, du vil ha banan?" og det endte godt til slutt Anonymkode: 70f9d...8f7 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #11 Skrevet 29. juni 2019 20 minutter siden, tirben skrev: Da mine var 18 måneder, snakket de i setninger og bøyde verb riktig. Vi snakket mye med barna, helt fra de var nyfødte. Og både leste og sang masse for dem. Tror det er viktig å stimulere dem språklig lenge før de begynner å snakke selv. Jeg elsker når folk tolker sine egne barns styrker som et resultat av en fantastisk oppdragelse, og gjør det til en sannhet som skal gjelde for alle. Venninnen min som leser, synger og styrer verre med sitt barn har en 2,5 åring som kun sier mø og bæ. Hun har virkelig jobbet fra babyen var nyfødt. Det fungerer ikke for alle. Barn utvikler seg ulikt. Det må være rom for ulikheter. Anonymkode: 5092c...65c 34
Million Skrevet 29. juni 2019 #12 Skrevet 29. juni 2019 Jeg har bare ett barn, men han var tidlig ute språkmessig. Pratet lange setninger allerede da han var 1½ år og fikk mye skryt i barnehagen for sitt store ordforråd. Da han var to, byttet vi barnehage, og i den nye sa pedagogisk leder i bhg at hun var "imponert" over språket hans. En stor fordel med tidlig språk, er jo at barnet klarer å formidle hva han tenker og føler, og man slipper frustrasjon og raseriutbrudd og slåing etc fordi de ikke føler at de får gjort seg forstått i dagliglivet og med andre barn etc. Noen unger er sånn, andre er senere. Det er ingen regelbok å følge. Noen går tidlig, noen går sent, noen prater tidlig, andre prater sent. Jeg tror du kan ta det helt med ro. Det kommer. Les mye for henne, les sakte og tydelig, bruk pekebøker med mye tegninger og bilder i og sett ord på hver ting. Snakk om alt og forklar i enkle setninger og ord hva dere ser når dere er på tur. "Se en blomst" eller "dette er en stein" for eksempel, ta det opp og vis henne den osv. Personlig tror jeg mange prater for fort og for komplisert til ungene. Særlig det med å prate for raskt tror jeg mange gjør. Ungene må jo rekke og henge med, høre tydelig hvordan ordet sies. 5
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #13 Skrevet 29. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: @tirben Vi snakker mye med henne og hun forstår masse. Når hun sier fu for fugl - sier jeg Ja, der er det en fugl. Jeg synger med henne og hun prøver å synge med, men det blir bare superforkortelser. Vi tror jo vi gjør hva vi kan, vi sitter liksom ikke med mobilen og lar være å snakke med ungen. Takk til dere andre som har forskjellige erfaringer, det er godt å høre. Det er nok lett å bli veldig engstelig. Nå forlater jeg tråden. Anonymkode: 1ade2...043 For et arrogant svar. Er du klar over at noen barn har forsinket språkutvikling av ulike årsaker? Noen er født med barneautisme. Anonymkode: 796c0...df3 4
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #14 Skrevet 29. juni 2019 Oi, siterte visst feil, jeg skulle sitere det første svaret til @tirben Anonymkode: 796c0...df3 4
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #15 Skrevet 29. juni 2019 Jeg har to barn som begge er svært språklig forsinket. 18 mnd er ingenting, vent og se det an til barnet er 3-4 år. Da kan man tydeligere se (eller høre) om et barn henger etter. Det viktigste nå er egentlig språkforståelsen. Ellers er det bare å slappe av og benevne det dere ser og gjør, samt «korrigere» ord (som du gjør, sier «ja det er en fugl» når barnet sier fu). Snakk med barnet - det er den viktigste investeringen. Anonymkode: ecf73...7cf 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #16 Skrevet 29. juni 2019 Jeg var ganske bekymret for språket til barnet mitt da han passerte ett år og så vidt sa pappa. Etter hvert kom også «mamma» og «NEI», men ikke alltid i riktig kontekst, så det var ikke lett for oss voksne å tolke om han i det hele tatt forsto de få ordene han sa. Fikk råd i barnehagen om å ikke stresse og at det ville løsne etter passerte to år og det viste seg å stemme. Han er 2,5 nå og har det siste halve året utviklet seg fra (få) enkeltord til setninger og samtaler. Min erfaring er at spesielt bøker og fortellinger er gode til å hjelpe barn med å sette ord på ting og sette dem i sammenheng. Her ser jeg i alle fall en tydelig sammenheng mellom språket og bøkene han likte. Fra pekebøker (enkeltord), til bøker med handling (setninger). Anonymkode: 431f2...5d2 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #17 Skrevet 29. juni 2019 Jeg tre har barn, to gutter og en jente. Guttene var 3-3,5 år før språket begynte å løsne, men var innenfor normalen ved 4 års alder. De viste hele tiden språkforståelse og hadde godt samspill, så verken helsesøster eller barnehagen var bekymret Jenta pratet rent(og var skikkelig skravlebøtte) før hun var 2. Anonymkode: 33a78...43b 1
Ruthven Skrevet 29. juni 2019 #18 Skrevet 29. juni 2019 På 2-årskontrollen (som oftest skjer ved 26-27 mnd fordi det ofte skjer en språklig utvikling de månedene etter 2-årsdagen) så ser helsesøster om barnet snakker med 2-3 ordssetninger og bruker pronomen som jeg, meg og deg. Sjelden HS bekymrer seg før 4-årskontroll. Noen er tregere enn andre: Det sagt: dersom barnet ikke snakker stort rundt 2,5 år så kan det være en ide og sjekke hørsel. Ikke alle hørselsbarn har mye ørebetennelse - det er fullt mulig å ha nedsatt hørsel uten å ha slitt med ørebetennelse. Jeg har to som har vært kjappe med språket tidlig, mange ord og setninger fra 15-16 måneder. Også har jeg ett barn som hadde nedsatt hørsel og som knapt sa mamma før han fikk operert inn dren da han var 2,5 år. 1
Maleficenta Skrevet 29. juni 2019 #19 Skrevet 29. juni 2019 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en datter på 18 måneder som bare sier forkortelser som fu for fugl, bi for bil, bæ for bæsj, fy for fly, bom for blomst, osv. Dette er mitt første barn og jeg er kanskje i overkant engstelig for utviklingen, men hun forstår mange ord, kan bare ikke si dem selv. Nå er jeg redd hun er sent ute, syns andre unger er bedre på uttale. Anonymkode: 1ade2...043 Min er 17 mnd og bare babler ennå. Kan bare si mamma 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2019 #20 Skrevet 29. juni 2019 Jeg er så heldig å ha to barn som er vidt forskjellige, så jeg kan forhåpentligvis berolige deg. Har en gutt som begynte å snakke tidlig og snakket rent fra begynnelsen av, i alderen av 1,5 år kunne kan 20 ord som han sa rett alle, i alderen av to snakket han setninger. Fikk alltid skrytt i barnehagen for hans tidlig språkutvikling. Så har vi ei jente som var nærmest stum til hun var nesten 2 år. Hun gjorde seg godt forstått med peking og lyder, pluss at storebror var flink «tolk» for henne, så hun levde fint med det. Hun begynte å snakke med hele setninger, og har nå i alderen av 3 år avansert grammatikk men uttaler ikke halvparten av lydene! Alle ordene lager hun egne varianter av. Barna har samme foreldre, samme miljø, det er også bare to år imellom de. Så jeg ser at det er høyst individuelt hva barn foretrekker å utvikle først, og tror neppe det er farlig en vei eller annen. Og heller ikke sikker tegn på intelligens, for jeg kan ikke si at sønnen min er mye smartere enn min datter. De er bare forskjellige i utvikling. Det er først hvis de fortsatt ikke snakker nærmere 4 års alder, er det kanskje en bekymring, og også da - bare kanskje. Tospråklige barn f.eks, kan snakke sent. Anonymkode: d66cb...930 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå