Føler meg sviktet av min bestevenn

[AnonymBruker]

Har hatt en bestevenninne i Ca 13 år. Jeg er nå i begynnelsen av 30-årene. Vi har virkelig holdt sammen i tykt og tynt gjennom disse årene. Vi har vært med hverandre ofte flere dager i strekk og har alltid snakket sammen på tlf hver dag. Når hun giftet seg var jeg forlover, og når hun fikk baby var jeg fadder, og jeg er så glad i det barnet at jeg kan ikke få sagt det nok. Har alltid stilt opp som barnevakt eller hva det måtte være. Så til poenget. Min venninne har ikke vært noen partyjente, og har vært i forhold stort sett gjennom hele vennskapet vårt. Jeg derimot har levd 20-årene fullt ut med fest og reise, og har hatt flere kjærester på denne tiden. Jeg har likevel prioritert henne foran alle. Og var ofte heller med henne og barnet enn på fest. De siste to årene har jeg selv vært i et seriøst forhold. 

Så til poenget. I høst skilte hun seg fra mannen sin. Noe jeg har støttet henne i uten å gå i detalj. Kort tid etter fant jeg ut at jeg er gravid med min samboer. Jeg ble veldig glad for dette, og hun var den første jeg ringte å fortalte dette til. Hun jublet også og sa hun gledet seg til å bli tante. Etter dette hjalp jeg henne litt med flytting og barnepass, men jeg synes hun ble mer og mer fraværende. Jeg tenkte først at hun har mye å ordne opp i med tanke på skilsmisse og alt det, men jeg ser jo at hun er med andre venninner hele tiden. Andre er ofte barnevakt for barnet hennes og hun har begynt å drikke og feste i helgene. Jeg har sett barnet hennes to ganger det siste halvåret, og det er fordi jeg har avlastet en annen barnevakt. 

På denne tiden har det også skjedd mye i mitt liv. Ikke vare går jeg gjennom min første graviditet, men jeg har også flyttet i ny leilighet. Denne har hun ikke sett enda, og jeg har bodd her i fem mnd nå. I tillegg har min mor fått kreft og jeg har hatt det veldig tungt og vært mye redd for å miste mammaen min. Dette vet ikke hun, da hun aldri har spurt hvordan det går med meg. Hun har ikke ringt meg en eneste gang.

i dag sendte jeg en mld til hun og spurte hvordan hun hadde det. Jeg tenkte jeg skulle forsøke å strekke ut en hånd. Jeg er høygravid og jeg vil gjerne at hun skal treffe babyen min, og jeg savner også barnet hennes. Hun har også hatt et godt forhold til min mor, og jeg tenkte å fortelle henne hva som har skjedd. Hun har sett mld min, men hun svarer ikke. 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Skal jeg bare tenke at vennskapet er over? Etter Aalt vi har gått gjennom? Jeg er jo fortsatt veldig glad i henne, men jeg kjenner jeg er utrolig skuffet også. Bør jeg fortelle om mamma, eller satse på hun finner det ut selv? Synes alt er så rart. Hadde aldri trodd at noe sånt som dette skulle skje! 

 

Anonymkode: 1acbf...06b

[AnonymBruker]

Vennen, noen bare vokser fra hverandre selvom de har hatt et godt vennskap. Du har vel flere venner du kan dele gleder og sorger med? Jeg vet akkurat hvordan det føles, men du blir å få det bedre det lover jeg deg ❤️

Anonymkode: f1657...d97

[AnonymBruker]

Hun høres ut som søsteren min. Hun er helt opphengt i at vi har forskjellige livssituasjoner. Veldig sårende..

Men man må bare sette pris på de som er der for en♡

Anonymkode: 53895...040