Takler ikke familien min, men hvis jeg kutter de ut, kutter jeg ut nieser og nevøer...

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en rar familie. Vi (ungene) har ikke vokst opp sammen, og er svært svært forskjellig. Vi kommer fra en veldig dysfunksjonell familie. Nå er alle de gamle døde, og det er bare meg og en søsken igjen. Jeg har gått i terapi, og lever helt annerledes enn den dysfunsjonelle familien min gjorde. Har mann og barn og lever så funsjonelt og normalt som mulig. Søskenet mitt viderefører galskapen fra oppveksten. Det skjærer i meg å se hvordan nieser og nevøer får lide under dette. Jeg har kranglet mye med søskenet mitt om de mest alvorlige tingene ang barneoppdragelse, og de har tatt til seg endel av dette, og gjort endringer. Så det er ikke lenger snakk om å involvere barnevernet. Niesene og nevøene mine og jeg har (hadde?) godt og nært forhold. De har fortalt om ting de syns er vanskelig både hjemme og på skolen. Jeg er like glad i de som mine egne barn. Men, etterhvert som jeg har utviklet meg mer og mer bort fra familiegalskapen, har det blitt vanskeligere og vanskeligere å ha med søskenet mitt og deres livspartner å gjøre. Det blir gnisninger hele tiden. Jeg blir fysisk syk av dem. Jeg ønsker heller ikke å eksponere barna mine for sånt. Uten å utlevere de for mye er det snakk om nesten giftig omgangstone, mye kjefting, sinneutbrudd og lite forutsigbarhet/lite barnevennlig levemåte. Søskenet mitt og partner ønsker heller ikke at jeg gjør noe utenfor huset, når jeg er på besøk. Vi bor langt unna hverandre, så besøk betyr overnatting. Jeg kan ikke ta med barna på utflukter uten at søsken blir sur. Uansett hva jeg prøver å finne på med dem blir det feil, syns de. Jeg er drittlei av å bli kjeftet på. Dersom jeg kutter de ut enda mer betyr det at nieser og nevøer kanskje tror at jeg kutter ut dem, og ikke foreldrene deres. Jeg kan ikke si for mye nå, da de er forsatt for små, men kanskje jeg kan forklare det når de blir større? 

Anonymkode: 95afa...380

[Gjest WhisperingWind]

Kan du tilby å ha bare barna hos dere?

[AnonymBruker]

Enig med den over her, kanskje bare ungene kommer til dere av og til? Så dropper dere å dra til de. 

 

Anonymkode: c6897...87a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, WhisperingWind said:

Kan du tilby å ha bare barna hos dere?

Har tilbydd i årevis, men får nei... TS

Anonymkode: 95afa...380

[AnonymBruker]

Dette er fortsatt en sak for barnevernet og det vet du innerst inne. Ta ansvar og hjelp barna å få hjelp. 

Anonymkode: 5cca1...eec

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er fortsatt en sak for barnevernet og det vet du innerst inne. Ta ansvar og hjelp barna å få hjelp. 

Anonymkode: 5cca1...eec

Nei, det er det ikke lenger. Det kunne vært det før de endret seg i forhold til de drøyeste tingene, men ikke nå. Eller tror du at barnevernet tar alvorlig på slappe og lite pedagogiske foreldre, så lenge barna får mat, klær og gjør det greit på skolen? 

Anonymkode: 95afa...380

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tilbydd i årevis, men får nei... TS

Anonymkode: 95afa...380

Da må du ta et valg da. For min del ville kontakten med barna vært viktigst da en normal voksenperson er godt å ha når man lever i et hjem som ikke er optimalt. 

Vi har hatt samme problemstilling med mannens familie og endte opp med å bryte kontakten. Det var ikke mitt valg å ta, men jeg er fremdeles lei meg for at vi ikke har kontakt med søskenbarna til våre barn. 

Kan dere heller ligge på hotell eller overnatte et annet sted under besøk da? Mange feider oppstår når man er under samme tak og går å gnåler over hverandre. 

Anonymkode: c6897...87a

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Da må du ta et valg da. For min del ville kontakten med barna vært viktigst da en normal voksenperson er godt å ha når man lever i et hjem som ikke er optimalt. 

Vi har hatt samme problemstilling med mannens familie og endte opp med å bryte kontakten. Det var ikke mitt valg å ta, men jeg er fremdeles lei meg for at vi ikke har kontakt med søskenbarna til våre barn. 

Kan dere heller ligge på hotell eller overnatte et annet sted under besøk da? Mange feider oppstår når man er under samme tak og går å gnåler over hverandre. 

Anonymkode: c6897...87a

Ja, vi har prøvd det en gang. Føltes merkelig, men det er kanskje det som må til.

Angrer mannen din noengang på valget han tok?

Anonymkode: 95afa...380

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er det ikke lenger. Det kunne vært det før de endret seg i forhold til de drøyeste tingene, men ikke nå. Eller tror du at barnevernet tar alvorlig på slappe og lite pedagogiske foreldre, så lenge barna får mat, klær og gjør det greit på skolen? 

Anonymkode: 95afa...380

Men hvis det er alt, hvorfor synes du det er så viktig å skåne dine egne barn fra dem? Man kan ha en fin oppvekst selv om man besøker en slapp og lite pedagogisk tante i blant.

Hvis det er så mye sinneutbrudd og stygg kommunikasjon at du vil skåne barna dine fra å eksponeres ved besøk, må det jo være helt uholdbart for tantebarna dine å vokse opp med det? Eller?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hactar said:

Men hvis det er alt, hvorfor synes du det er så viktig å skåne dine egne barn fra dem? Man kan ha en fin oppvekst selv om man besøker en slapp og lite pedagogisk tante i blant.

Hvis det er så mye sinneutbrudd og stygg kommunikasjon at du vil skåne barna dine fra å eksponeres ved besøk, må det jo være helt uholdbart for tantebarna dine å vokse opp med det? Eller?

Det er et valg, kan man si. Mellom belastningen det ville vært for alle parter, inkludert nieser og nevøer, om barnevernet hadde blitt involvert og om det ikke blir involvert. Jeg har pedagogutdanning og er svært opptatt av at barna mine vokser opp på en bedre måte. Dvs, at for meg er det ikke greit at unger blir satt foran tv'en i timesvis, mens voksne sover halve dagen, eller at voksne blir sinna og irritert fordi et av barna har lagd for mye lyd. Eller at man ikke har fellesmåltider. Eller at det er kjemperotete (men ikke direkte uhygienisk). Sånne ting er ikke bra, men heller ikke direkte omsorgssvikt. Man kan si det er forskjell mellom reflekterte og utdannede  foreldre og ikke. Men direkte omsorgssvikt er det ikke. 

Anonymkode: 95afa...380

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer fra en rar familie. Vi (ungene) har ikke vokst opp sammen, og er svært svært forskjellig. Vi kommer fra en veldig dysfunksjonell familie. Nå er alle de gamle døde, og det er bare meg og en søsken igjen. Jeg har gått i terapi, og lever helt annerledes enn den dysfunsjonelle familien min gjorde. Har mann og barn og lever så funsjonelt og normalt som mulig. Søskenet mitt viderefører galskapen fra oppveksten. Det skjærer i meg å se hvordan nieser og nevøer får lide under dette. Jeg har kranglet mye med søskenet mitt om de mest alvorlige tingene ang barneoppdragelse, og de har tatt til seg endel av dette, og gjort endringer. Så det er ikke lenger snakk om å involvere barnevernet. Niesene og nevøene mine og jeg har (hadde?) godt og nært forhold. De har fortalt om ting de syns er vanskelig både hjemme og på skolen. Jeg er like glad i de som mine egne barn. Men, etterhvert som jeg har utviklet meg mer og mer bort fra familiegalskapen, har det blitt vanskeligere og vanskeligere å ha med søskenet mitt og deres livspartner å gjøre. Det blir gnisninger hele tiden. Jeg blir fysisk syk av dem. Jeg ønsker heller ikke å eksponere barna mine for sånt. Uten å utlevere de for mye er det snakk om nesten giftig omgangstone, mye kjefting, sinneutbrudd og lite forutsigbarhet/lite barnevennlig levemåte. Søskenet mitt og partner ønsker heller ikke at jeg gjør noe utenfor huset, når jeg er på besøk. Vi bor langt unna hverandre, så besøk betyr overnatting. Jeg kan ikke ta med barna på utflukter uten at søsken blir sur. Uansett hva jeg prøver å finne på med dem blir det feil, syns de. Jeg er drittlei av å bli kjeftet på. Dersom jeg kutter de ut enda mer betyr det at nieser og nevøer kanskje tror at jeg kutter ut dem, og ikke foreldrene deres. Jeg kan ikke si for mye nå, da de er forsatt for små, men kanskje jeg kan forklare det når de blir større? 

Anonymkode: 95afa...380

Dette er grunn nok til å melde. Hvordan tror du det oppleves for barna i familien? 

Anonymkode: 97eaf...826

[AnonymBruker]

Jeg er/har vært i en lignende situasjon. Jeg valgte å bare stå i det, for å ikke miste kontakten med de involverte barna. De voksne jatter jeg med og prøver å holde meg til samtaleemner med lite substans, som f.eks været. Jeg snakker aldri med de voksne om dypere ting, da blir det bare stygge krangler. 

Anonymkode: 0194e...a8b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dette er grunn nok til å melde. Hvordan tror du det oppleves for barna i familien? 

Anonymkode: 97eaf...826

De tingene du har uthevet er overhodet ikke akseptert hos meg. Jeg har på mange måter veiledet dem hvordan de heller bør gjøre ting. Og de har endret på mye. Det som gjenstår er ikke noe barnevernet kan gå inn og detaljstyre. De synes heller ikke selv at sånn som de har det er så ille. Hvor mye mye detaljstyring tror du egentlig barnevernet driver med i de hjem hvor det ikke er rus, psykiatri, vold eller overgrep inne i bildet? Barnevernet har allerede fått mye kritikk for å dømme alle foreldre som ikke lever 100% A4 middelklasseliv. 

Jeg spørte om råd om hvordan jeg skal skåne nevøer og nieser for at jeg ikke takler foreldrene deres. Ikke om jeg skal kontakte barnevernet.

Anonymkode: 95afa...380

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De tingene du har uthevet er overhodet ikke akseptert hos meg. Jeg har på mange måter veiledet dem hvordan de heller bør gjøre ting. Og de har endret på mye. Det som gjenstår er ikke noe barnevernet kan gå inn og detaljstyre. De synes heller ikke selv at sånn som de har det er så ille. Hvor mye mye detaljstyring tror du egentlig barnevernet driver med i de hjem hvor det ikke er rus, psykiatri, vold eller overgrep inne i bildet? Barnevernet har allerede fått mye kritikk for å dømme alle foreldre som ikke lever 100% A4 middelklasseliv. 

Jeg spørte om råd om hvordan jeg skal skåne nevøer og nieser for at jeg ikke takler foreldrene deres. Ikke om jeg skal kontakte barnevernet.

Anonymkode: 95afa...380

Jeg tenker at det er kjempebra at du har veiledet dem og at det har hjulpet noe. Samtidig blir det noe annet når utenforstående gjør det, i sånne situasjoner kan det bli for tett! Du fortjener all ære for at barna har det bedre🙏, men jeg er ikke enig med deg at BV ikke burde inn i bildet slik du beskriver det! Hvor gamle er barna? Det er en tankevekker at en selv ikke orker mye av situasjonen i et hjem hvor barn er 24/7. Du vurderer å bryte helt, men barna skal fortsette å bo der, det er ikke en god nok situasjon for barna! Jeg vet hvor utrolig vanskelig det er, har opplevd lignende situasjon selv. Kommer fra en destruktiv familie, og selvom det å kontakte BV var det absolutt tøffeste jeg har gjort i hele mitt liv, og påvirket eget liv og fam i mange år, ville jeg ha gjort det igjen, for tantebarna mine...

 

Anonymkode: 5777a...04f

[AnonymBruker]

Tantebarna mine bor (dessverre) fortsatt i hjemmet, men de fikk masse støttepersoner og tiltak rundt seg. Jeg tørr ikke tenke på hvordan det hadde gått med dem ellers! 

Anonymkode: 5777a...04f

[Hactar]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spørte om råd om hvordan jeg skal skåne nevøer og nieser for at jeg ikke takler foreldrene deres. Ikke om jeg skal kontakte barnevernet.

Anonymkode: 95afa...380

Vel, du vurderer å kutte kontakten med ditt søsken fordi du synes det er for belastende for deg å forholde deg til at ditt søsken viderefører de destruktive mønstrene du selv led under i oppveksten. Dette gjør du selv om du er voksen, har gått i terapi og ser galskapen i det de lever under. Du kan nok ikke forklare dette for barna uten at de oppfatter at du etterlot dem alene under kritikkverdige forhold. Om ikke barnevernet kan komme på banen, mister de kanskje den eneste voksne som ser hva de går gjennom.

Du kan ikke forvente at dine tantebarn kommer til å vise forståelse for at de måtte miste relasjonen til deg fordi det ble for vanskelig for deg å ha kontakt med dem pga foreldrene deres. De kan ikke forstå det som annet enn at du valgte å svikte dem for å slippe turbulens i ditt eget liv. Hvor sterkt de reagerer på det, vil nok avhenge av hvor store problemer de selv får som følge av lignende oppvekst som du selv hadde.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

De tingene du har uthevet er overhodet ikke akseptert hos meg. Jeg har på mange måter veiledet dem hvordan de heller bør gjøre ting. Og de har endret på mye. Det som gjenstår er ikke noe barnevernet kan gå inn og detaljstyre. De synes heller ikke selv at sånn som de har det er så ille. Hvor mye mye detaljstyring tror du egentlig barnevernet driver med i de hjem hvor det ikke er rus, psykiatri, vold eller overgrep inne i bildet? Barnevernet har allerede fått mye kritikk for å dømme alle foreldre som ikke lever 100% A4 middelklasseliv. 

Jeg spørte om råd om hvordan jeg skal skåne nevøer og nieser for at jeg ikke takler foreldrene deres. Ikke om jeg skal kontakte barnevernet.

Anonymkode: 95afa...380

Du vet ingenting om hva som foregår når du ikke er tilstede. Jeg står ved påstanden min om at dette er nok til å involvere barnevernet. De trenger veiledning, avlastning og mulig noe terapi i en eller annen form. Det at du som voksen synes situasjonen og foreldrene til dine nieser og nevøer er så ille at du ønsker å kutte dem helt ut er mer enn nok belegg for å reflektere litt over hvordan barna som vokser opp der opplever situasjon. Det kommer ikke noe takk i andre enden fra noen i din familie når du velger å svikte barn du kunne ha hjulpet. 

Anonymkode: 97eaf...826

[AnonymBruker]

TS her: det er svært mange årsaker til at å kontakte barnevernet er valgt bort. Jeg har ikke ramset opp alle her. Dere får velge å tro at jeg ikke har tatt en kvalifisert vurdering. Men, jeg kan ikke legge ut mer om familiegreier uten å bli utleverende, så dere har rett og slett ikke hele bildet.

Anonymkode: 95afa...380

[semperflorens]

Hvis du ikke ønsker å kutte kontakten helt, virker det å bo på hotell når dere besøker, som en god løsning. Det er kanskje rart i starten, men etter noen ganger vil det være normalen. Dere trenger heller ikke å dra så ofte som dere har gjort før, hva om du forsøker å halvere antall besøk og se om det passer deg bedre?

Hvis du slutter å besøke helt, er en mulighet å sende gaver til nevøer og nieser til jul og bursdag. På den måten viser du at du fremdeles bryr deg om dem, selv om du ikke får sett dem. Du kan alltids skylde på jobb el. for at du aldri får dratt på besøk, hvis de spør.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vi har prøvd det en gang. Føltes merkelig, men det er kanskje det som må til.

Angrer mannen din noengang på valget han tok?

Anonymkode: 95afa...380

Jeg ville prøvd å besøke dem og bo på hotell en gang eller to og se om det er "holdbart". Det virker ikke som om dere treffes så veldig ofte i løpet av året? Da er det kanskje verdt det å holde kontakten med besøkene. 

Nei, mannen min angrer ikke. Han har det mye lettere i livet uten familien sin. Det er null kontakt. Tror nok jeg sliter mest med det, mest pga jeg savner barna. Savner ikke dramaet

Anonymkode: c6897...87a