Finnes det foreldre som har et avslappet forhold til kosthold?

[AnonymBruker]

Får inntrykk av at nesten alle foreldre stresser mye med å få barna til å spise sunt. Det er verdens undergang om små barn får i seg for lite eller ingen grønnsaker eller fisk.  Man skal hele tiden gi barna så sunn mat som mulig, og det er helt krise hvis barnet et ekstremt kresent. Tror nesten at det ikke finnes foreldre som har et mer avslappet forhold til kosthold. Det virker som at man nærmest kan bli meldt til barnevernet om man har et veldig kresent barn, for som oftest har muligens foreldrene skyld i at barn er kresne. 

Anonymkode: c29ad...02a

[Nerine_]

Tror at det er ganske vanlig å ha et normalt/avslappet forhold til kosthold. Jeg kjenner kun ett par stykker som lar seg vippe av pinnen fordi barna fikk servert is på besøk på en tirsdag. 

[AnonymBruker]

Jeg stresset da vi hadde én.. Men med tre så er det ikke verdt stresset lengre. Jeg får ikke lengre dårlig samvittighet om en av dem spiser dårlig eller nesten ingenting til middag, eller annet måltid. Det er like vanlig som at han på tre år spiser 6 brødskiver til frokost. Så lenge de får i seg mat, så lager vi variert mat og vi vet at barnehagen serverer variert kost. 

Vi stresser ikke med fett eller sukker. Vi serverer hvit ris, pølser, lar dem spise ketsjup, drikke juice, spise yoghurt. 

Det vi stresser med, eller er strenge med er å forsøke å alltid ha grønnsaker til middagen, og å tilby frukt hver dag. Også forsøker vi å holde godteri til lørdag. Det kan skli ut ved familiebesøk eller ferieturer. 

Barna er friske, sunne og i god vekt. 

Anonymkode: 23bd3...33c

[AnonymBruker]

Stresser ikke i det hele tatt.. Har 3 matglade barn!  De spiser oss nesten ut av huset i perioder. 🥰

Jeg tenker at så lenge de ikke er undervektige og de ikke mangler noe vitaminer, så går matlysten opp og ned, som med oss voksne og.

Kjenner bare to mammaer som stresser helt sykt med maten til barna! Det er en evig kamp med hvert måltid, faste tider , og faste mengder, osv, osv. Barna gråter og er helt ‘’umulige når de skal spise’’ som mødrene sier.. 

Fikk en matplan😱når jeg skulle passe det ene barnet en dag(3 år er barnet)

Etter en nøye gjennomgang med mor og hun var fårt, dekket jeg bordet og sa vær så god.

Barnet spiste det, det har ingen allergier og er ikke underernært på noen måte.. 

stakkars barn! 

 

(Vil poengtere at jeg snakker nå om barn som ikke har spesielle allergier eller er underernært på noen måte..

Anonymkode: 39648...1a2

[AnonymBruker]

Her i huset er mat null stress, barna har god matlyst og vi spiser godt, sunt og variert og vet dere hvordan jeg får det til? 

JEG LAGER GOD MAT

verre er der ikke.

Anonymkode: 2e413...620

[AnonymBruker]

Kjenner ingen som ikke er helt avslappet på det i skolealder. Og de aller fleste i barnehagen også. Unntaket er jo de ekstremt kresne, det er jo litt krise, skjønner godt man ikke tar lett på det. 

Anonymkode: 0fba1...609

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her i huset er mat null stress, barna har god matlyst og vi spiser godt, sunt og variert og vet dere hvordan jeg får det til? 

JEG LAGER GOD MAT

verre er der ikke.

Anonymkode: 2e413...620

Jeg lager også god mat, som voksne venner og familie skryter av osv., det er fremdeles ingen garanti for at barnet alltid spiser den. Det kan også handle om barnets opplevelse av kroppslig autonomi (barnet hadde en «periode») eller andre ting.

Anonymkode: b7bac...c65

[skruf]

Jeg har et ganske avslappet forhold rundt kosthold. 

Såklart, det er ikke junkfood og lørdagsmiddag syv dager i uken, men et relativt sunt kosthold. Jeg er opptatt av å lage det meste selv og unngå hel og halvfabrikat, men det er mye pga noen matallergier. I tillegg til at det på sikt er rimeligere. Og jeg er opptatt av gode råvarer. Og at kostholdet er variert. 

Men jeg lager «vanlig» mat, bruker ikke erstatninger fra helsekost liksom, og jeg får ikke nervøse ticks av sukker og hvetemel. 

Det som alltid har vært viktig for meg er at barna skal få et avslappet forhold til mat, at de skal oppleve matglede og at vi skal ha iallefall ett måltid om dagen i fellesskap.

Det blir som oftest middagen når det er hverdag. Da dekker jeg bordet, tenner lys, mobiltelefon legges bort og vi snakker sammen uten forstyrrelser som mobil, nettbrett, TV.. På søndager har vi ofte sein frokost der vi dekker bordet, steker rundstykker og lager eggerøre, kakao....og sitter sammen til bords. 

Og forsåvidt; regelmessige måltider har vært viktig. 

Jeg er fullstendig i mot tvang når det gjelder mat. Å måtte spise en bestemt matvare selv om de ikke liker det, å måtte spise opp alt på tallerkenen selv om de er mett, å sitte ved bordet til alt er spist opp....sånne tvangsregimer får det til å vrenge seg i meg. Og jeg er sikker på at hvis mat og tvang blir brukt sammen så fører det til et vanskelig forhold til mat og kosthold som vil følge barnet inn i voksen alder. 

[AnonymBruker]

Jeg er veldig avslappet. Er heller ikke bekymret for sukker.

Anonymkode: 5aa08...d9d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lager også god mat, som voksne venner og familie skryter av osv., det er fremdeles ingen garanti for at barnet alltid spiser den. Det kan også handle om barnets opplevelse av kroppslig autonomi (barnet hadde en «periode») eller andre ting.

Anonymkode: b7bac...c65

Det skal også sies at barn, voksne og eldre har ulik opplevelse av samme smaken.

Anonymkode: 5aa08...d9d

[AnonymBruker]

Jeg stresset de første årene. Dvs de første 6 kanskje. Men mest fordi jeg ikke har noe spesielt naturlig forhold til mat selv. Jeg bruker ofte mat som kos og er noe overvektig. Spiser følelsene mine. Har ikke kontroll. Vil at barna skal få de beste forutsetningene og ikke slite med det samme som meg. 

Anonymkode: ccac2...713

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg stresset de første årene. Dvs de første 6 kanskje. Men mest fordi jeg ikke har noe spesielt naturlig forhold til mat selv. Jeg bruker ofte mat som kos og er noe overvektig. Spiser følelsene mine. Har ikke kontroll. Vil at barna skal få de beste forutsetningene og ikke slite med det samme som meg. 

Anonymkode: ccac2...713

Du er ikke alene om dette. Jeg har slitt med det samme i perioder.

Ts

Anonymkode: c29ad...02a

[AnonymBruker]

Vi har ett ganske avslappet forhold til kosthold. Her har vi ingen regler for når det lov å spise sjokoladepålegg eller syltetøy det kan han fint på en helt vanlig onsdag. Men sjeldent han spør om det. Skal vi på fjellet så har vi alltid med både kjeks;sjokolade og saft selv om det er en hverdag. Her i huset bruker vi også Toro tomatsuppe ettersom vi begge syns den smaker bedre enn hjemmelaget. Å vet du hva? Han lever forsatt likevel!

Anonymkode: 3fa50...e72

[AnonymBruker]

Et bra kosthold i barndommen har faktisk mye å si for helsa senere, det vet jeg som har vokst opp på Toro-poser, grandiosa og loff med nugatti. 

Anonymkode: 1373b...9a5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Et bra kosthold i barndommen har faktisk mye å si for helsa senere, det vet jeg som har vokst opp på Toro-poser, grandiosa og loff med nugatti. 

Anonymkode: 1373b...9a5

Jeg har også delvis vokst opp sånn, og foretrekker junkfood og kaker isteden for middag, men holder meg på matta og spiser drittmaten etter at barna er lagt. 

Anonymkode: c29ad...02a

[AnonymBruker]

Her i huset drikker vi vann mellom måltider. Det er en uting å fylle flasker og kopper med saft og brus. Vi drikker også vann til middag. Unger som ikker "liker" vann har etter min oppfatning alltid fått søtet drikke. Melk eller vann til frokost.

Jeg er nøye på at maten er variert. Jeg bryr meg ikke om du spiser opp eller ikke. Er du ikke sulten så er du ikke sulten. Men du får heller ikke kjeks eller annet enn frukt. Middagsrester blir ofte frokost eller lunsj dagen etterpå. Er opptatt av at kostholdet ikke skal baseres på brød hele tiden. Vi er tross alt det eneste landet som spiser kjedelige brødskiver som mat og ikke til mat. Erfaringsmessig går det ennklere å få ned når de selv har fått vært med å lage mat.

Om det er avslappet'? vil ikke si jeg stresser over det. Er bare ikke interessert i at ungene mine skal drikke saft og spise kjeks istede for vanlig mat.

Anonymkode: 92582...a68

[AnonymBruker]

On 6/28/2019 at 8:10 AM, AnonymBruker said:

Jeg stresset de første årene. Dvs de første 6 kanskje. Men mest fordi jeg ikke har noe spesielt naturlig forhold til mat selv. Jeg bruker ofte mat som kos og er noe overvektig. Spiser følelsene mine. Har ikke kontroll. Vil at barna skal få de beste forutsetningene og ikke slite med det samme som meg. 

Anonymkode: ccac2...713

Jeg er også sånn, og jeg vet ikke hvordan et sunt forhold til mat ser ut. Så det stresser meg at jeg skal lære et barn å ha det.

Anonymkode: 3a8c2...a46

[Gjest hind]

On ‎6‎/‎28‎/‎2019 at 7:43 AM, AnonymBruker said:

Her i huset er mat null stress, barna har god matlyst og vi spiser godt, sunt og variert og vet dere hvordan jeg får det til? 

JEG LAGER GOD MAT

verre er der ikke.

Anonymkode: 2e413...620

Du og jeg og vi alle  

Jeg tror egentlig ikke det har så mye med hvor god kokk man er å gjøre. Det ser for meg ut som de som klarer å avdramatisere introduksjonen av nye mat retter får altetende unger. 

[AnonymBruker]

Jeg er veldig avslappet. Maser ikke, snakker ikke om maten vi spiser med mindre det tas opp, lager det vi vil ha og har fra de kunne sitte i barnestol gitt dem mat i vanlige biter sammen med oss andre. Barna mine spiser alt, og veldig ofte kan jeg legge frem lørdagsgodt sammen med grønnsaker. De spiser masse grønnsaker selv om de også spiser lørdagsgodt. De digger å ha med grønnsaker, bær og slikt som matpakke på tur. Er veldig heldig. 

Anonymkode: 9a4e3...295

[AnonymBruker]

Vi er veldig lite stressa på mat, sunnhet, kosthold etc. Men skal sies vi har en treåring som spiser alt mulig, så vi har hatt det enkelt hele veien. Skjønner det er mer stressende hvis man har barn som ikke liker grønnsaker, spiser lite, etc. Og vi voksne liker jo grønnsaker, så er naturlig at vi lager det til middag, men det er helt greit hvis poden velger å spise mye kjøtt og lite grønt til et måltid, liksom. Vi sier ikke noe på det. Det jevner seg ut over tid.

hadde en mor som pusha så veldig på dette med sunnhet og helse, vi fikk knapt godteri i hele tatt og hun ble verre og verre jo eldre vi ble (husker vi fikk godteri i adventskalenderen da jeg var helt liten, det var utenkelig fra jeg var rundt 10 år), hun er fremdeles sånn. Da jeg flyttet for meg selv som 19 åring levde jeg minst 6 mnd på sjokolade og ostepop just because I could.

Jeg orker ikke å ha fanatisme i noen retning i mitt hus. Spesielt ikke med mat – mat må man jo ha, og man spiser så mange ganger i løpet av en dag. Jeg orker ikke gjøre det til en kamp eller til en «Big deal» hvis vi ikke må. Her spiser vi vanlig mat, og så koser vi oss med ekstra god mat innimellom. Har gjerne dessert på hverdager også!

Vi er alle normalvektige.  

Anonymkode: 29eeb...8e4