Føler meg så talentløs som ikke bare kaster fra meg livsavtalen

[AnonymBruker]

Tror jeg må ha hatt en avtale om at jeg skulle slite sosialt, og at ingenting vil ordne seg før jeg har akseptert meg som jeg er. Jeg kommer ofte på villspor i livet. Jeg ser alltid fremover, altaå, gleder meg på ting som mest sannsnylig aldri skjer. Og det er deprimerende. Det er ikke noe uoppnåelig, men det meste virker uoppnåelig for meg...det bare virker som dører er stengte, men jeg føler meg så talentløs som ikke klarer å bryte dem opp. Jeg fatter bare ikke at det er mulig å klare så lite som jeg har gjort, dette fører til at jeg ikke har noen glede å tilføre familir/slekten heller. Jar absolutt aldri noe nytt å komme med, har aldri hatt kjæreste og er den siste i alt. 

Har bare lyst å kaste fra meg utfordringene, men hvorfor er det vi minst vil ha det mest teofaste? Er ikke fysisk syk, men noe i hjernen virker til å ikke fungere, personligheten rett og slett. Hvorfor kan man ikke bare kaste fra seg sine utfordringer og leve livet? Jeg bare synes det er så utrolig taltenløst, å ikke klare å det man vil! Eller, å ikke være i nærheten... 

og hvorfro har jeg ikke drømmemannen? Jeg tør ikke ta kontakt, men magefølelsen sier at jeg kommer til å bli avvist. Han var interessert, veldig også. Jeg følte jeg var for dum, lav status, osv.... men jeg turte jo ikke så mye som å flørte. Og nåtror jeg ikke jeg kommer meg videre før jeg for en gangs skyld tar kontakt. Men hvorfor skal jeg ta kontakt? Når jeg kanskje ikke er så interessert...blir bare mer og mer urealistisk med tiden. Han ønsker hel sikkert barn, og jeg vet ikke... føler livet er så grusomt kjedelig. 

Det er så mye som er uforståelig for meg som er lett for andre. Og jeg slutter aldri å være sint på meg, for jeg er totalt talentløs. Har nesten blitt redd for å være lykkelig og, for når det kommer et lyspunkt så skjer det utroligste for at jeg ikke være glad mer. 

Så... hvordan kaste fra seg problemene? 

Anonymkode: 79aaa...0da

[AnonymBruker]

Av og til må man bare prøve, man har aldri 100 % garanti for at noe vil funke. Og ut fra det du beskriver, vil kanskje de fleste forandringer være positive? Er du sikker på at det er så ille som du tror? Har du utdanning? Jobb? Gode venner? Slektninger som setter pris på deg?

Men jeg synes ikke du skal måle hvor vellykket du er i hvor mye nytt/positivt du har å tilføre familien, du må gjøre ting fordi de gagner deg eller fordi du har lyst.

Og så synes jeg du skal sende en melding til drømmemannen før det er for sent. Spør om han vil ta en kaffe eller noe, og så tar du det derfra. Man har som sagt aldri garantier for noe som helst, men man må våge for å får muligheten til at noe skal skje. Man vet ikke før man har prøvd.

Anonymkode: 8692a...18a

[AnonymBruker]

Tips nr en. Slutt å sitt her på kg og klag over livet. Det hjelper veldig lite. Før å få det bedre må DU gjøre noe fysisk.  Søk hjelp . Pykisk helse kan hjelpe . Kom deg ut å se på verden sånn den er. Den er ikke perfekt den er ikke idyllisk. Men den blir så bra DU får det til. 

 

Anonymkode: 5c591...668