Dette med at kvinners verdi går på utseendet...

[AnonymBruker]

Dette er noe som alltid har plaget meg, siden jeg var ung jente. Jeg er nå i tjueårene.

Føler at det ikke vil hjelpe uansett hva man gjør, så lenge man er ikke er pen. Hva om man får en sykdom som gjør en deformert? Man ser oftere at kvinner blit forlatt dersom det skjer (Hater å generalisere men det er ofte slik).

Jeg vet ikke hvorfor dette plager meg. Kanskje fordi ikke vil at verdiene mine skal ligge i at jeg er pen... samt vil jeg ikke se grusom ut heller slik at folk behandler meg dårlig..

HVis man er overvektig blir man kallt hval osv. Jeg synes egentlig det er håpløst, og tror ikke at dette kommer til å endre seg i fremtiden, tvert imot... Det blir bare mer og mer krav til hvordan man skal se ut.. Og folk sier at dette bare gjelder unge, nei det gjør det ikke! Jeg ser det samme skjønnhetshysteriet i alle aldersgrupper... utenom kanskje 80-90 åringer.. går det ann å være lykkelig i et slikt samfunn?

Anonymkode: 4fc55...e89

[AnonymBruker]

Jeg har en sykdom som endrer utseendet mitt, kanskje derfor jeg føler litt ekstra på dette akkurat nå... 😕

Anonymkode: 4fc55...e89

[AnonymBruker]

For noen er utseendet veldig viktig, for andre er, det bare en del av pakka. Slik er det for både kvinner og menn.

Hva er viktig for deg når du ser etter en mann da? 

Anonymkode: 34ed7...7e6

[AnonymBruker]

Dette gjelder dessverre for både menn og kvinner. Samfunnet vårt er helt sykelig opptatt av utseende. Man ser jo at diverse reality-kjendiser som oppfører seg helt forkastelig mot andre blir lovpriset og "yas queen" fordi de er pene. Jeg merker at mange behandler meg helt annerledes etter jeg ble "pen", det er egentlig ganske sårende. Det som hjelper er å finne ekte venner som ikke bryr seg så mye om utseende, det kan være vanskelig spesielt om du er ung, men det har hjulpet meg mye ❤️

Anonymkode: 18fcc...582

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For noen er utseendet veldig viktig, for andre er, det bare en del av pakka. Slik er det for både kvinner og menn.

Hva er viktig for deg når du ser etter en mann da? 

Anonymkode: 34ed7...7e6

Nå har jeg aldri hatt noen... Men jeg bryr meg lite om utseendet til andre så lenge man er ren og ikke stinker.

Anonymkode: 4fc55...e89

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette gjelder dessverre for både menn og kvinner. Samfunnet vårt er helt sykelig opptatt av utseende. Man ser jo at diverse reality-kjendiser som oppfører seg helt forkastelig mot andre blir lovpriset og "yas queen" fordi de er pene. Jeg merker at mange behandler meg helt annerledes etter jeg ble "pen", det er egentlig ganske sårende. Det som hjelper er å finne ekte venner som ikke bryr seg så mye om utseende, det kan være vanskelig spesielt om du er ung, men det har hjulpet meg mye ❤️

Anonymkode: 18fcc...582

Ja, jeg kan ikke huske at dette var så prevalent før i tiden. Man måtte ikke ha plettfri hud og øyenbrun som var ''spot on''..

 

Har du møtt mange slike mennesker? Har en følelse av at de ikker spesielt vanlige i dagens samfunn..

Anonymkode: 4fc55...e89

[SunnivaOslo]

Den eneste gangen attraktiviteten din betyr noe er jo kun når det kommer til kravstore og kresne menn.

Du trenger ikke være pen for å jobbe/utdanne deg/få venner/ha interesser....kun når det kommer til menn.

Er det SÅ viktig da sånn egentlig? Når det kun gjelder i relasjoner? Er det ikke bedre å fokusere på sitt eget liv og sin egen lykke fremfor å stresse over dette....for hva....en mann? Er det virkelig SÅ viktig for deg å være attraktive for dem? Hva får du ut av det da? At de vil pule deg?

Drit nå i dem og lev ditt eget liv. Skal du basere livet på menn så er det en umulig oppgave for de folka der blir jo faen meg aldri fornøyd.

[Gjest xfs367]

Når ubehagelige sannheter stirrer deg i trynet, har du to muligheter for å kunne være lykkelig:

1. Gjøre det du kan for å overbevise deg selv om at det du tror er sant ikke er sant allikevel. 

2. Akseptere virkeligheten for det den er, og heller gjøre det du kan for å håndtere den både mentalt og praktisk.

Jeg tror det siste stort sett er det beste, i hvert fall de gangene det er mulig. Men noen "sannheter" er så klart vanskeligere å ta inn over seg enn andre.