Skryt med bitter bismak

[AnonymBruker]

Dette er kanskje et luksusproblem, men jeg prøver likevel...

På jobben får jeg stadig vekk høre hvor flink jeg er. Dette burde jeg sette pris på, og på sett og vis gjør jeg vel det,, men det er også ubehagelig, fordi:

1) Jeg synes det er flaut med oppmerksomheten.

2) Jeg vet ikke hva jeg skal svare. "Takk."? "Du også"? "Det er hyggelig å høre at du synes det."?

2) Jeg føler meg slettes ikke så flink, og blir redd for å bli avslørt.

3) Jeg kjenner at jeg er i ferd med å bli avhengig av rosen, og blir redd for at noe er galt hvis ingen sier noe. Det er slitsomt, og en side ved meg selv som jeg rett og slett ikke liker...

Er det andre som har det som meg? Eller noen som har tips til hvordan jeg kan takle dette?  

 

Den enkleste løsningen er selvsagt å gjøre en dårlig jobb fremover, men det er vel ikke så lurt på sikt  

Anonymkode: 4f27d...855

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er kanskje et luksusproblem, men jeg prøver likevel...

På jobben får jeg stadig vekk høre hvor flink jeg er. Dette burde jeg sette pris på, og på sett og vis gjør jeg vel det,, men det er også ubehagelig, fordi:

1) Jeg synes det er flaut med oppmerksomheten.

2) Jeg vet ikke hva jeg skal svare. "Takk."? "Du også"? "Det er hyggelig å høre at du synes det."?

2) Jeg føler meg slettes ikke så flink, og blir redd for å bli avslørt.

3) Jeg kjenner at jeg er i ferd med å bli avhengig av rosen, og blir redd for at noe er galt hvis ingen sier noe. Det er slitsomt, og en side ved meg selv som jeg rett og slett ikke liker...

Er det andre som har det som meg? Eller noen som har tips til hvordan jeg kan takle dette?  

 

Den enkleste løsningen er selvsagt å gjøre en dårlig jobb fremover, men det er vel ikke så lurt på sikt  

Anonymkode: 4f27d...855

Var sånn før jeg også. Gjorde ikke bare en bra jobb, men sa ja til alt. Ble fort en sentral medspiller.

men: jeg gikk rundt med følelsen av å kunne bli avslørt, oversatt: de vil finne ut at jeg ikke er så god som de tror. 

Du kan sikkert ha godt av å jobbe med din egen selvfølelse. Følelsen av alltid å måtte levere godt, er umulig å leve etter . Det ender i prestasjonsangst og å legge verdien sin i jobben. Den dagen jobben (og rosen) blir borte fordi energien er brukt opp , er fallhøyden stor. 

Jobb med å legge verdien din i deg- ikke i jobben. Da er ros/ikke ros IKKE avgjørende for egen selvtillitt. 

Anonymkode: f74a7...74d

[AnonymBruker]

Sånn var det der jeg jobbet før, hadde også den følelsen at nå blir jeg avslørt. Byttet jobb av helt andre grunner, og etter i overkant av 2 år i nye jobben begynner folk å kommenter positivt igjen. Men kan love deg det var uvant å være ny og merke at folk ikke stolte så mye på det du sa, at man ble sett på som helt gjennomsnittlig, var jo vant med at det jeg sa ble verdsatt og at folk visste jeg kunne jobben min.

Anonymkode: f36e1...d3f

[charactouy]

...

Endret 27. juni 2019 av charactouy

[OppNedPåAlt]

Folk kan ikke skryte.

Et kapittel i boka "Hvordan snakke så barn vil lytte & lytte så barn vil snakke" av Adele Faber, Elaine Mazlish handler om skryt og hvorfor "bra" ikke alltid er bra nok. Dette burde alle, og ikke bare foreldre, fått en innføring i.

Skryt skal være beskrivende, ikke vurderende. Man liker bedre å høre HVA man gjorde riktig, altså heller "det var et raskt og nøyaktig utført arbeid" istedenfor "bra jobba, du er flink".

Du må bare vite at det er velment, men så kan du heller lese deg opp på hvordan man skryter riktig og være et forbilde

[AnonymBruker]

Det enkleste først: Smil og si takk. Om du har hatt en medspiller, så nevn at denne har bidratt godt. 

Vær obs på når andre har løst en oppgave, og gi ros tilbake.

Jeg fikk også mye ros et sted jeg jobbet. Jeg gikk gjennom tilbakemeldingen mentalt og arkiverte den på riktig sted. 'Nå fikk jeg høre at jeg var flink, etter å ha gjort X. Da er X en oppgave jeg kan ha tillit til at jeg mestrer.' Dette bygger opp under selvfølelsen og selvinnsikten. Det er ikke noe galt i å vite hvilke oppgaver man mestrer godt. 

Dog ble det litt mye av det gode den siste lunsjen på arbeidsplassen, da det var 'avskjedsfest' med is og blomster og skamros. Jeg kan gå med på at jeg er dyktig innen mitt felt, men jeg er ikke et orakel! Da møtte jeg blikket til alle rundt bordet og la vekt på at hver og én av mine kolleger har lært meg noe. Alle kan noe, vi er forskjellige og har ulik kunnskap og erfaring, derfor er vi et meget godt team. 

Så. Ta til deg rosen. Bruk den til å bli kjent med dine sterke sider. Og vær samtidig bevisst på å ikke la den gå deg til hodet. Du er neppe verdensmester i alt, men noe kan du.

Anonymkode: 0c8a1...9fa