Utbrenthet og symptomer

[AnonymBruker]

Hei

Etter mange år med psykisk og fysisk stress med dager som starter 7 og slutter 23 hele tiden...greide jeg å møte veggen i februar...etter dette var jeg langt nede og sykemeldt i 8 uker 100% før jeg begynte på igjen i ny jobb. Merker at jeg ikke er 100% i kroppen nå heller og har nok begynt på igjen for tidlig, men jeg elsker jobben min og HATER å sitte inne...

de siste mnd har jeg hatt masse rare symptomer: lite energi, kan sove mye, synsforstyrrelser, øresus, forstoppelse, hodepine, følelse av svake bein, følelse av svake armer, skjelving, forstoppelse, kramper, vondt i muskler osv osv...har vært til legen MANGE ganger uten at de finner noe som helst gale...på dager jeg fungerer optimalt merker jeg ingenting og føler meg frisk og rask, når de blir for mye kommer alt dette her løpende...man tror man er dødssyk også

har utviklet alvorlig angst og går til behandling for dette ...andre som har opplevd dette??? Føler meg så fordømt alene om dette her

Anonymkode: beeb5...394

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Etter mange år med psykisk og fysisk stress med dager som starter 7 og slutter 23 hele tiden...greide jeg å møte veggen i februar...etter dette var jeg langt nede og sykemeldt i 8 uker 100% før jeg begynte på igjen i ny jobb. Merker at jeg ikke er 100% i kroppen nå heller og har nok begynt på igjen for tidlig, men jeg elsker jobben min og HATER å sitte inne...

de siste mnd har jeg hatt masse rare symptomer: lite energi, kan sove mye, synsforstyrrelser, øresus, forstoppelse, hodepine, følelse av svake bein, følelse av svake armer, skjelving, forstoppelse, kramper, vondt i muskler osv osv...har vært til legen MANGE ganger uten at de finner noe som helst gale...på dager jeg fungerer optimalt merker jeg ingenting og føler meg frisk og rask, når de blir for mye kommer alt dette her løpende...man tror man er dødssyk også

har utviklet alvorlig angst og går til behandling for dette ...andre som har opplevd dette??? Føler meg så fordømt alene om dette her

Anonymkode: beeb5...394

Du er ikke alene og det er helt forferdelig å ha det sånn når det står på! Har vært syk siden mars i fjor med akkurat de samme symptomene som deg pluss litt til, nummenhet, svimmelhet, hjertebank og kvalme bla Jeg symptomene hele tiden, men symptomene kommer mer intenst i perioder i løpet av dagen/uka -da blir jeg helt sengeliggende. Har vært til en del utredning og de har trodd det har vært «stress», helt frem til nå nylig, hvor legen min har forespeilet meg ME siden jeg ikke har blitt så veldig mye bedre ved å ha vært sykemeldt delvis/helt så lenge som jeg har vært. Så skal gjøre meg helt ferdig med annen utredning før jeg evt skal på ME vurdering. Det er viktig å få en god utredning og mulighetene for å få ett «navn» på tilstanden, hvis ikke kan man få helt angst av å å sånn også. Ønsker deg masse god bedring❤️

Anonymkode: 28b37...2fc

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei

Etter mange år med psykisk og fysisk stress med dager som starter 7 og slutter 23 hele tiden...greide jeg å møte veggen i februar...etter dette var jeg langt nede og sykemeldt i 8 uker 100% før jeg begynte på igjen i ny jobb. Merker at jeg ikke er 100% i kroppen nå heller og har nok begynt på igjen for tidlig, men jeg elsker jobben min og HATER å sitte inne...

de siste mnd har jeg hatt masse rare symptomer: lite energi, kan sove mye, synsforstyrrelser, øresus, forstoppelse, hodepine, følelse av svake bein, følelse av svake armer, skjelving, forstoppelse, kramper, vondt i muskler osv osv...har vært til legen MANGE ganger uten at de finner noe som helst gale...på dager jeg fungerer optimalt merker jeg ingenting og føler meg frisk og rask, når de blir for mye kommer alt dette her løpende...man tror man er dødssyk også

har utviklet alvorlig angst og går til behandling for dette ...andre som har opplevd dette??? Føler meg så fordømt alene om dette her

Anonymkode: beeb5...394

Hadde 80% av de symptomene etter å møtt veggen. Tok det helt rolig. Kuttet ut alt stress i 2 år før jeg var tilbake til normal hverdag. 

Tok også tak i kosthold, trening og søvn. 

Anonymkode: 66e12...d79

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Etter mange år med psykisk og fysisk stress med dager som starter 7 og slutter 23 hele tiden...greide jeg å møte veggen i februar...etter dette var jeg langt nede og sykemeldt i 8 uker 100% før jeg begynte på igjen i ny jobb. Merker at jeg ikke er 100% i kroppen nå heller og har nok begynt på igjen for tidlig, men jeg elsker jobben min og HATER å sitte inne...

de siste mnd har jeg hatt masse rare symptomer: lite energi, kan sove mye, synsforstyrrelser, øresus, forstoppelse, hodepine, følelse av svake bein, følelse av svake armer, skjelving, forstoppelse, kramper, vondt i muskler osv osv...har vært til legen MANGE ganger uten at de finner noe som helst gale...på dager jeg fungerer optimalt merker jeg ingenting og føler meg frisk og rask, når de blir for mye kommer alt dette her løpende...man tror man er dødssyk også

har utviklet alvorlig angst og går til behandling for dette ...andre som har opplevd dette??? Føler meg så fordømt alene om dette her

Anonymkode: beeb5...394

Dette høres ut som "vanlige" symptomer/plager ved utbrenthet. Symptomlisten er som regel lang med mange urovekkende problemer. Man kan gå fra 100% frisk til å slite med akkurat det du skriver iløpet av få dager når man møter veggen. Kjenner meg igjen i alt det du skriver etter den gangen jeg møtte veggen. Å komme seg etter noe slikt, og klare å få livet på rett kjør, tar tid. Det kan gå mange måneder eller år, alt ut i fra hvor flink du er til å ta det med ro, spise riktig, bevege deg riktig osv. Ta vare på deg selv, prøv å slapp av, og ikke krisemaksimer situasjonen din. Det øker angsten. 

Og du. Slutt å google symptomer. Legen finner ingenting galt, du har møtt veggen. Det du skriver er helt normalt, faktisk, selv om det er invalidiserende. Men det betyr ikke at du ikke blir frisk! Så slutt å google, prøv å håndter situasjonen og slå deg til ro med det som skjer. Angsten forsterke kun alt. 

Anonymkode: 1e7fb...e73

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor utbrenthet er så vanlig i Norden.. har tenkt en del på dette.. Og jeg tror det har noe med klimaet å gjøre. Vi får mindre d-vitaminer enn resten av verden. I tillegg så spiser nordmenn relativt kalorifattig kost, ihvertfall mange. Går jo mye i knekkebrød til både frokost og kvelds her, er jo ikke så mye kalorier i slikt til å holde en kropp  gående, ihvertfall hvis man er høy i tillegg. Noen som har en teori angående dette?

 

I USA spiser de pannekaker med sirup på til frokost.. Men det er jo ofte lavere enn oss, likevel får de i seg mer kalorier.. Og man trenger kalorier får å overleve de kalde vintrene her, da metabolismen blir høyere om vinteren.

Anonymkode: c07c0...4ba

[AnonymBruker]

Men uansett, du har møtt veggen. Du høres fullstendig utbrent ut. IKKE PUSH DEG. Jeg har gjort dette selv og selvsagt betyr ikke det at det må skje deg, men du kan ende opp med å bli sengeliggende i lang tid hvis du prøver å overgå det kroppen klarer.

Anonymkode: c07c0...4ba

[Gjest Juks]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvorfor utbrenthet er så vanlig i Norden.. har tenkt en del på dette.. Og jeg tror det har noe med klimaet å gjøre. Vi får mindre d-vitaminer enn resten av verden. I tillegg så spiser nordmenn relativt kalorifattig kost, ihvertfall mange. Går jo mye i knekkebrød til både frokost og kvelds her, er jo ikke så mye kalorier i slikt til å holde en kropp  gående, ihvertfall hvis man er høy i tillegg. Noen som har en teori angående dette?

 

I USA spiser de pannekaker med sirup på til frokost.. Men det er jo ofte lavere enn oss, likevel får de i seg mer kalorier.. Og man trenger kalorier får å overleve de kalde vintrene her, da metabolismen blir høyere om vinteren.

Anonymkode: c07c0...4ba

Tidspress, skjema/kalenderpress, sosialt press, sosiale sammenligninger, sosiale medier, lav selvtillit/selvfølelse, kroppspress, influencere/dårlige rollemodeller, flink-pike/gutt-syndrom, dårlig utholdenhet og helse, prestasjonspress, stress, høye ambisjoner og krav til seg selv, høye krav fra omgivelsene, dårlig kosthold, psykiske utfordringer, somatiske plager, smerter og/eller sykdommer, samlivsproblemer eller ensomhet, døgnrytmeforstyrrelser/lite søvn osv. Listen er lang av mulige potensielle fallgruver. 

Et av de største problemene er at hodet går på høygir hele dagen. Vi skal jobbe hardt på jobb, vi skal prestere, vi skal oppfylle krav og forventninger fra oss selv og andre. Vi kommer så hjem og gjør våre plikter. Vi skal så trene eller studere. Vi skal oppfylle sosiale krav. Vi kommer hjem igjen og blar igjennom sosiale medier, ser på dårlige nyheter og skriver på forum hele kvelden. 
Hodet slapper ikke av før vi går til sengs. Slik var det ikke f.eks 40 år siden, eller i de gamle bondedager. Livet var mye mer avslappet, selv om man jobbet hardt. Hvileperioder var alltid integrert i hverdagen.

En vanlig mann i gata kan sikkert krysse av mellom 7-12 av punkt av 19 som jeg har ramset opp ovenfor. Enten bevisst eller ubevisst. Noen kan sikkert krysse av alle! Sett dem sammen, og kjenn etter hvor "bra" dette egentlig er for et menneske 365 dager i året over 5-30 år. Uten stopp. Mange mennesker har ikke terskel for å tåle dette. Og det er fanden ikke rart heller. 

Endret 26. juni 2019 av Juks

[AnonymBruker]

1 time siden, Juks skrev:

Tidspress, skjema/kalenderpress, sosialt press, sosiale sammenligninger, sosiale medier, kroppspress, influencere, flink-pike/gutt-syndrom, dårlig utholdenhet og helse, prestasjonspress, stress, høye ambisjoner og krav til seg selv, høye krav fra omgivelsene, dårlig kosthold, psykiske utfordringer, somatiske plager, smerter og/eller sykdommer, døgnrytmeforstyrrelser/lite søvn osv. Listen er lang av mulige potensielle fallgruver. 

Et av de største problemene er at hodet går på høygir hele dagen. Vi skal jobbe hardt på jobb, vi skal prestere, vi skal oppfylle krav og forventninger fra oss selv og andre. Vi kommer så hjem og gjør våre plikter. Vi skal så trene eller studere. Vi skal oppfylle sosiale krav. Vi kommer hjem igjen og blar igjennom sosiale medier, ser på dårlige nyheter og skriver på forum hele kvelden. 
Hodet slapper ikke av før vi går til sengs. Slik var det ikke f.eks 40 år siden, eller i de gamle bondedager. Livet var mye mer avslappet, selv om man jobbet hardt. 

En vanlig mann i gata kan sikkert krysse av mellom 7-12 av punkt av 17 som jeg har ramset opp ovenfor. Enten bevisst eller ubevisst. Noen kan sikkert krysse av alle! Sett dem sammen, og kjenn etter hvor "bra" dette egentlig er for et menneske 365 dager i året over 5-30 år. Uten stopp. Mange mennesker har ikke terskel for å tåle dette. Og det er fanden ikke rart heller. 

Nei, det er ikke rart det går i bakken for mange... Vi er ikke supermennesker, men mange opererer som de skulle vært det.

Er jo f.eks en kjent ting at folk i krigen slet mye med utmattelse etterpå. Nettopp fordi kroppen ikke fikk hvile ordentlig.

Men hva kan en gjøre med et samfunn som stadig krever mer og mer? 

Anonymkode: c07c0...4ba

[Gjest Juks]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke rart det går i bakken for mange... Vi er ikke supermennesker, men mange opererer som de skulle vært det.

Er jo f.eks en kjent ting at folk i krigen slet mye med utmattelse etterpå. Nettopp fordi kroppen ikke fikk hvile ordentlig.

Men hva kan en gjøre med et samfunn som stadig krever mer og mer? 

Anonymkode: c07c0...4ba

Ja det er helt sikkert.

Hva kan man gjøre? Godt spørsmål. Samfunnet krever mer, men det du kan gjøre er å ikke kreve tilsvarende fra deg selv. Samt regulere seg selv, stoppe å bry seg, akseptere sine svakheter og stoppe å måle seg med andre. Det handler om å prioritere tiden på deg selv, med de rette folka og være i rett jobb. Man bestemmer selv, og er ansvarlig for sitt eget liv. I bunn og grunn setter man seg selv i alle situasjoner man kommer i. Livet består av valg. Det handler om å ta de valgene som gagner en selv. 

Enklere sagt enn gjort. Og det er vanskelig når man får servert en miks av ambisjoner, forventninger, muligheter og krav på samme sølvfat fra alle mulige vinkler. 

Problemet med utbrenthet er at du møter lite forståelse, får ikke klapp på skuldra og absolutt ingen takk for god innsats. Man blir oftest stående alene med en knallhard kamp om tilværelsen. 

[AnonymBruker]

Ts du må gjøre en ting, og det er å tenke mer på deg selv. Jeg holdt på sånn selv og for 1 1/2 år så var jeg mer enn utbrent men jeg skjønte det ikke selv før jeg ble lagt inn med hjerteinfarkt. Etter den hendelsen så har jeg gradvis prøvd å være mer egoistisk, og det har hjulpet meg veldig.

Er jeg sliten så legger jeg meg, jeg unner meg selv opplevelser og ting uten å tenke på hva andre vil mene eller noe som helst annet. Finn en balanse mellom det du ønsker å klare, det som blir krevd av deg og det du klarer uten å være nødt til å slite deg selv helt ut. 

Det er lov å jobbe 80%, det er lov å droppe å dra på det familie selskapet, og det er lov å unne seg selv en fridag med noe god mat og en god film når du er helt ødelagt i kroppen. Lytt til deg selv, og følg ditt eget spor  

 

Anonymkode: e6557...3a9

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Etter mange år med psykisk og fysisk stress med dager som starter 7 og slutter 23 hele tiden...greide jeg å møte veggen i februar...etter dette var jeg langt nede og sykemeldt i 8 uker 100% før jeg begynte på igjen i ny jobb. Merker at jeg ikke er 100% i kroppen nå heller og har nok begynt på igjen for tidlig, men jeg elsker jobben min og HATER å sitte inne...

de siste mnd har jeg hatt masse rare symptomer: lite energi, kan sove mye, synsforstyrrelser, øresus, forstoppelse, hodepine, følelse av svake bein, følelse av svake armer, skjelving, forstoppelse, kramper, vondt i muskler osv osv...har vært til legen MANGE ganger uten at de finner noe som helst gale...på dager jeg fungerer optimalt merker jeg ingenting og føler meg frisk og rask, når de blir for mye kommer alt dette her løpende...man tror man er dødssyk også

har utviklet alvorlig angst og går til behandling for dette ...andre som har opplevd dette??? Føler meg så fordømt alene om dette her

Anonymkode: beeb5...394

Jeg kunne skrevet dette innlegget selv. Elsker og jobben min men det endte i en blanding av depresjon og utbrenthet. Sov 15-16t i døgnet da jeg var sykmeldt. Ofte måtte jeg sove midt på dagen og. Øresus er tegn på høyt blodtrykk, men de har de vel sjekket? Forstoppelse er helt vanlig når kroppen er stresset. Stress går utover fordøyelsen. Skjelving er et tegn på at kroppen din har for høyt kortisol. Kroppen utskiller for mye kortisol når du er stresset over lang tid. 

Det tar lang tid før kroppen kommer ned på normalt nivå, den har vært stresset i lang tid og det er ikke fikset på noen uker. Jeg hadde alle symptomene du lister opp bortsett fra øresus og det var et klart tilfelle av utbrenthet og depresjon. Psyken og kroppen min stopp. Husarbeid gikk ikke og det føltes som om kroppen veide 200kg. Jeg visste ikke at depresjon og utbrenthet kunne gi utslag i så fysiske symptomer. Tok meg over 1år å bli tilnærmet normal. Er i jobb men ikke helt frisk ennå. Mye jeg ikke kan være med på. Kunne glatt blitt feildiagnosert med ME, men dette var altså ikke det. Vær nøye med søvn og kosthold. 

 

Anonymkode: 536d4...863

[Gjest WhisperingWind]

Er anbefalt å trappe opp forsiktig etter utbrenthet fordi det er sto stor sjanse for tilbakefall. Er man ikke forsiktig kan det bli kronisk. Du startet nok opp med for mye for fort.