Savner bror etter selvmord

[AnonymBruker]

Savner broren min som tok selvmord for litt siden. Det kom så brått på, fant han og får ikke dagen ut av hodet. Jeg savner han sånn, livet mitt har gått helt jævlig i etterkant, jeg er ikke den samme personen lenger, er deprimert også.

noen andre hær med lignende opplevelser? 

Anonymkode: 14ceb...0b0

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Savner broren min som tok selvmord for litt siden. Det kom så brått på, fant han og får ikke dagen ut av hodet. Jeg savner han sånn, livet mitt har gått helt jævlig i etterkant, jeg er ikke den samme personen lenger, er deprimert også.

noen andre hær med lignende opplevelser? 

Anonymkode: 14ceb...0b0

Ikke erfaring med selvmord nei men erfaring med tap av andre nære familiemedlemmer. Jeg kan egentlig ikke gi noen gode råd for den dagen du tenker på vil du nok tenke på en lang tid og det å prøve å undertrykke det vil bare gjøre det verre.

Dy kan feks ta kontakt med organisasjonen LEVE der du kan treffe andre som er etterlatte etter selvmord?

Jeg savner de jeg har mistet selv og kan gråte over dem. Noen ganger bare kommer triste tanker og hva kan man egentlig gjøre med det? 

Du har det vanskelig og kjipt og jeg er ingen profesjonell men vit at det er naturlig. Dessverre har du de som ikke forstår slikt og ikke kan sette seg inn i situasjonen og det kan føles ille det og at det ikke er noen forståelse å hente.

Anonymkode: 4621c...759

[AnonymBruker]

Hei. Har ikke erfart det samme, men samboeren min ble drept i 2013. 

Jeg hadde det helt jævlig! 

En dag så kom det gode tanker snikende, at han ville aldri verden at jeg skulle ha det sånn her, og han ville aldri at jeg skulle slutte å leve. 

Jeg bestemte meg for å erobre hverdagen igjen, gå på butikken og handle selv når jeg ikke hadde lyst, og sakte men sikkert kom det positivitet inn i livet mitt som gjorde at jeg fikk det bedre. 

Jeg glemte ikke samboeren min av den grunn, og det hender fortsatt på kvelden når jeg har lagt meg at jeg sier høyt; jeg håper du har det bra hvor enn du er, og tenker på de gode minnene jeg har med han. 

Alle sørger forskjellig, bruk tiden godt, og gjør ting du liker. Gå på kino og prøv å koble av, eller snakk med noen om følelsene dine. 

Det er veldig leit at broren din er borte, men husk at han tok det valget selv, og det er ingenting du kunne ha gjort annerledes. 

Du var helt sikkert den beste søsteren han kunne hatt ❤️

Håper ting ordner seg for deg. 

Anonymkode: ed665...d66

[Mapacho]

Hei, jeg mistet bestevennen min i selvmord når vi var 15. Har nå levd 15 år uten, og jeg tenker fortsatt på den dagen. Det kommer nok alltid til å følge deg, men så må man bare prøve å fokusere på de gode minnene, og ikke minst det å skape nye. Det som skjedde har formet meg som person igjennom ungdomstiden og inn i voksen alder, og når jeg ser tilbake på hva som gjorde det "lettere" å leve etterpå var det å være bevisst på at min bestevenn var syk og vi fikk desverre ikke sjansen til å hjelpe h*n til å bli frisk.

Bruk profesjonell hjelp til det tyngste, og bruk venner og familie til å minnes gode og "lette". Fokuset må ikke falle for hardt på hendelsen i seg selv.

Lykke til, og husk at selv om noen ikke takler sin sykdom, så skal ikke det forhindre oss irundt og prise oss lykkelig for det livet vi har. Og det er aldri for tidlig å smile og le, selv om man kanskje føler omverdenen forventer du skal ha det tungt i lang tid.