Vi ønsker oss et barn, men jeg ber han om å slutte med en sak først

[AnonymBruker]

Han kjører motorsykkel. Jeg vet at det for mange høres rart ut, men en av mine aller beste venner gjennomgikk en ulykke grunnet motorsykkel.

Han er lam fra halsen og ned. De hadde et fantastisk forhold som var umulig å redde til slutt da ulykken ødela alt mellom dem.

Før noen sier at forholdet ikke kan ha vært bra før det skjedde; jo det var det, de var virkelig utrolig lykkelige sammen. Man må oppleve noe slikt for å kunne uttale seg.

Iallfall så har jeg på alle mulige gode måter forsøkt å be han vurdere å droppe sykkelen om vi blir gravide. Han vil ikke svare. Han virker ikke til å ville overveie det en gang.

Jeg kan selvsagt se det fra hans side også, han elsker å kjøre sykkel. Han startet for 4 år siden og kjører ikke villmann. Allikevel så klarer jeg ikke tanken på at det skal skje oss. Potensielt sitter man der alene, med enten en avdød pappa eller en pappa som ikke kan være tilstede.

Jeg er virkelig så redd for det at jeg ikke Ønsker å sette et barn til verden med den frykten. 

Han ønsker seg barn - veldig mye!

Jeg vet at noen vil si: da må man slutte å kjøre bil, slutte å krysse gaten osv osv for man kan dø når som helst. Det er ille nok i seg selv at slikt kan skje, men jeg føler virkelig at om man leser litt om det, så er det langt større fare når man kjører motorsykkel.

All statistikk tilsier det og bekrefter det.

Og alle er vi forskjellige, noen kan leve med en slik risk, og føle det er ok. Jeg er ikke sånn. Jeg er redd hver gang han kjører og selvsagt er jeg påvirket av det jeg opplevde på nært hold. Man kan aldri få ned på papir hvor ille det var, og har vært i ettertid. Assistenter, operasjoner, behandlinger, liggesår, trykksår, 0 intimitet, 0 nærhet. Livet blir helt totalt kaos. Med mindre man har opplevd det slik, vil man aldri kunne forstå. Godt er egentlig det! For det unner jeg ingen! Virkelig ingen!

Jeg føler at det er like ille med et omvendt ultimatum og si: enten så får vi baby og jeg kjører sykkel, ellers blir det ingen baby og jeg kjører sykkel.

Jeg ville aldri utsatt min familie for en slik risiko, jeg hadde aldri prioritert en ting på hjul fremfor familien min.

Så jeg klarer ikke forstå. Det er ikke alt man skal kunne forstå heller, og man er ulike.

Håper ikke bare jeg får tyn nå, men også noe forståelse. Jeg har aldri satt ultimatum i forholdet før, jeg har aldri vært urimelig eller noe. Vi har det superfint, men dette vet jeg bare ikke om jeg kan leve med.

Noen tanker? Innspill? Jeg er åpen for å forstå, endre tankegang osv.

Allermest er jeg fryktelig redd!

Anonymkode: 0bb72...b78

[NewInTown]

Det er SVÆRT mange ting i denne verden som er dødelige. Hvis man skal nekte å få barn med folk som har hobbyer, må man vente veldig lenge.... 

[AnonymBruker]

Kan skjønne du er nervøs for at det samme skal skje. Men prøv å legg det bak deg, ting kan skje. Og du vil ikke være den personen som nekter din nærmeste å gjøre noe han setter veldig pris på. Det er faktisk ganske trygt å kjøre motorsykkel, største problemet er bilsjåfører som faktisk ikke vet hvordan de skal kjøre. Så ta heller å konsentrer deg om at du kjører riktig når du kjører bil, kanskje du redder livet til en motorsyklist

Anonymkode: dbd78...387

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Egoismen må uansett legges til side når man tar valget om å sette et barn til verden.

Anonymkode: 317eb...c56

[Ella Ellefantella]

Og når du får barn kommer du til å ville låse det inne i frykt for at noe skal skje, det har jeg kjent masse på! Men som visdomsordene fra Nemo sier: Hvis det ikke skjer han noe, så SKJER det han jo ikke noe!

Man må faktisk bare leve og krysse fingrene for at det går bra! Det er de som kjører villmann som har størst sjangse til ulykker, og du sier jo at han ikke gjør det! 

Ikke la deg skremme av at du vet om ETT eksempel! Statistisk skjer det isåfall IKKE noe med din mann, når dere allerede kjenner en som er lam pga det!

La han kjøre og være lykkelig!

[AnonymBruker]

Det aller meste av det vi bekymrer oss for her i livet kommer aldri til å skje, og vi bruker utrolig mye tid på å være redde for ting vi ikke hadde trengt å bruke energi på. Tror nok ikke du vil angre på at du har fått barn uansett hva fremtiden vil bringe og du kan heller ikke forskuttere alt. Men når du først er så bekymret så bør han jo i alle fall ta deg på alvor og ta samtalen med deg, sånn at han kan komme med sine synspunkter også. Dere skal jo være sammen om dette, og selv om du ikke klarer å overtale han eller kan garantere at han alltid vil komme til å være der så er det jo greit å begynne fra best mulig utganspunkt. 

Anonymkode: 0bda5...cc0

[AnonymBruker 42]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen tanker? Innspill? Jeg er åpen for å forstå, endre tankegang osv.

I 99% av alle "partner-klage-trådene" her på KG så er jeg uenig, men denne er jeg enig...

Personlig har jeg kjent/kjenner alt for mange som ikke var så heldige med MC.  Tre menn som nå er dÆvve, en som er alvorlig skadet, en som er relativt skadet, og en dame som la igjen begge puppene sin på asfalten...  Jeg synes det er helt på det rene og ta en "enten/eller" her... Motorsykkel er FARLIG, og om man skal ha barn burde man klare å styre unna slike "hobbyer" av ren forsiktighet og "just in case"-prinsipper...  Det er min mening iaf.

[Ild]

Den redselen du føler mtp motorsykkelkjøring er *ingen ting* mot den redselen du kommer til å føle for at noe kan skje ditt barn.

Likevel må du bare leve med det, det er farlig å leve. 

[AnonymBruker]

Jeg har kjent to som har drevet med motorsykkel. Hun ene er multihandicappet etter en MC-ulykke, og han andre er død, så jeg skjønner deg veldig godt! Har forsåvidt også vokst opp uten far (døde da jeg var liten, ikke MC-relatert) og det er vondt.

Anonymkode: 5155b...ad8

[AnonymBruker]

Bruker ikke støtte sånne jeg er redd for at det kan skje-innlegg, men...Akkurat her skjønner jeg deg veldig godt!

Anonymkode: 17cbb...fc2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to ex-motorsyklister som la hobbyen på hyllen etter de fikk seg barn. Valget må komme fra han, men menn er gjerne litt "her og nå", og vil ikke skjønne det før de holder barnet i armkroken for første gang. 

Anonymkode: ff3b9...e29

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. En eks kjørte motorsykkel, og bestekompisen hans svevde mellom liv og død etter en motorsykkel ulykke, men du er urimelig.

Du vil vel egentlig ikke ta fra et menneske en hobby, fordi det innebærer risiko? Det er din frykt, en frykt du burde jobbe med. Når vi først er i gang med historier. Foreldrene mine har kjørt hele livet, vært i en liten ulykke, ingen skader, lever enda selv om de kjører mye hver sommer.

Anonymkode: a1aad...7a9

[TrekStar]

Legg motorsykkelen ut på finn.no. Han trenger da ikke vite noe. Bedre for helsa er det også.

Bytt ut trommesettet i denne reklamen, med motorsykkel, og poenget kommer frem.

Endret 25. juni 2019 av TrekStar

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han kjører motorsykkel. Jeg vet at det for mange høres rart ut, men en av mine aller beste venner gjennomgikk en ulykke grunnet motorsykkel.

Han er lam fra halsen og ned. De hadde et fantastisk forhold som var umulig å redde til slutt da ulykken ødela alt mellom dem.

Før noen sier at forholdet ikke kan ha vært bra før det skjedde; jo det var det, de var virkelig utrolig lykkelige sammen. Man må oppleve noe slikt for å kunne uttale seg.

Iallfall så har jeg på alle mulige gode måter forsøkt å be han vurdere å droppe sykkelen om vi blir gravide. Han vil ikke svare. Han virker ikke til å ville overveie det en gang.

Jeg kan selvsagt se det fra hans side også, han elsker å kjøre sykkel. Han startet for 4 år siden og kjører ikke villmann. Allikevel så klarer jeg ikke tanken på at det skal skje oss. Potensielt sitter man der alene, med enten en avdød pappa eller en pappa som ikke kan være tilstede.

Jeg er virkelig så redd for det at jeg ikke Ønsker å sette et barn til verden med den frykten. 

Han ønsker seg barn - veldig mye!

Jeg vet at noen vil si: da må man slutte å kjøre bil, slutte å krysse gaten osv osv for man kan dø når som helst. Det er ille nok i seg selv at slikt kan skje, men jeg føler virkelig at om man leser litt om det, så er det langt større fare når man kjører motorsykkel.

All statistikk tilsier det og bekrefter det.

Og alle er vi forskjellige, noen kan leve med en slik risk, og føle det er ok. Jeg er ikke sånn. Jeg er redd hver gang han kjører og selvsagt er jeg påvirket av det jeg opplevde på nært hold. Man kan aldri få ned på papir hvor ille det var, og har vært i ettertid. Assistenter, operasjoner, behandlinger, liggesår, trykksår, 0 intimitet, 0 nærhet. Livet blir helt totalt kaos. Med mindre man har opplevd det slik, vil man aldri kunne forstå. Godt er egentlig det! For det unner jeg ingen! Virkelig ingen!

Jeg føler at det er like ille med et omvendt ultimatum og si: enten så får vi baby og jeg kjører sykkel, ellers blir det ingen baby og jeg kjører sykkel.

Jeg ville aldri utsatt min familie for en slik risiko, jeg hadde aldri prioritert en ting på hjul fremfor familien min.

Så jeg klarer ikke forstå. Det er ikke alt man skal kunne forstå heller, og man er ulike.

Håper ikke bare jeg får tyn nå, men også noe forståelse. Jeg har aldri satt ultimatum i forholdet før, jeg har aldri vært urimelig eller noe. Vi har det superfint, men dette vet jeg bare ikke om jeg kan leve med.

Noen tanker? Innspill? Jeg er åpen for å forstå, endre tankegang osv.

Allermest er jeg fryktelig redd!

Anonymkode: 0bb72...b78

Det er her det går galt. Ikke velg å se slik på det.

Anonymkode: 3425e...08a

[AnonymBruker]

En kompis av meg døde på motorsykkel. Han etterlot seg to barn og kone. Fryktelig trist, så forstår deg veldig godt, ts.. 

Anonymkode: df62e...5d2

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner to ex-motorsyklister som la hobbyen på hyllen etter de fikk seg barn. Valget må komme fra han, men menn er gjerne litt "her og nå", og vil ikke skjønne det før de holder barnet i armkroken for første gang. 

Anonymkode: ff3b9...e29

Takk for mange fine svar her. Jeg er ikke en person som ønsker å ta fra noen en hobby eller som føler at det er en ok ting å gjøre, derfor dette er så vanskelig også. Hva angår alt annet er jeg aldri sånn, jeg er ganske sikker på han ville sagt at jeg er verdens beste kjæreste for han. Bare sliter med denne saken. Jeg føler jo dessuten at når man lever sammen, og man har 100% tillit og fungerer ekstremt bra sammen, bør man jo kunne være åpen for å lytte når den andre for èn gang skyld nevner noe h*n er redd for?

Jeg ønsker jo ikke at han skal legge den bort fordi jeg føler han bruker for liten tid på meg eller fordi atte, jeg ønsker det kun basert på det faktum at jeg virkelig ikke ønsker at vi ender opp i en slik situasjon. 

Jeg er takknemlig for at dere kommer med konstruktive tanker og råd, jeg er som sagt åpen for å høre på det og det var derfor jeg skrev denne tråden også. Dette er bare mine følelser, og jeg vet jo som person at man ikke kan være rasjonell alltid hele livet.

Siterte en over her fordi det er litt det jeg håper skal skje. At han innser det når vi eventuelt får en baby og det hele blir mer virkelig for han.

Jeg har et spørsmål til; om han nå velger å si at han velger sykkel fremfor det å bli pappa, er det da sånn at han kanskje ikke har så lyst på et barn? Jeg har sagt til han at jeg ikke ønsker å være sort hvit på dette, og at jeg ønsker at han selv ender opp med å ta avgjørelsen. Han virker allikevel ikke til å rikke på.

Om han sier at han ikke ønsker å få et barn om han må legge sykkelen bort, føler jo jeg at det ikke er noe bedre/verre enn at jeg sier at jeg ikke ønsker å inngå et "foreldreskap" sammen med en som kjører sykkel, da JEG føler det er en for stor risk for meg.

Hadde han enda holdt seg til turer her og da osv, men han kjører den hver dag til jobb, og er også på langturer osv. Til den som leser som måtte tro at jeg ikke unner han å kjøre; det er feil. Jeg synes han er sexy når han kommer hjem litt svett med drakten på, og jeg elsker å se hvor glad han blir når han skal kjøre/ta den frem om våren osv. Det handler overhodet ikke om at jeg vil ta fra han en glede, motivasjonen ligger ikke der.

Jeg ønsker å skåne meg og han som par, og aller viktigst, vårt fremtidige barn; fra å vokse opp med en multihandikappet pappa, eller ingen pappa. 

Jeg setter veldig pris på at dere også kan se min side, at noen av dere også kan forstå at jeg overhodet ikke er en kontrollerende person som bare vil herske. Det er overhodet ikke sånn! Jeg elsker han over alt og jeg vet jeg er en god kjæreste!

Huff, det hele føles bare som et vondt mareritt man liksom ikke kan påvirke eller gjøre noe med. Frykten jeg kjenner på hver gang han kjører er grusom, og jeg kan jo bare tenke meg hvordan det ville blitt med et barn i bildet.

Jeg har forøvrig et barn fra før av, som han er bonuspappa til. Så jeg vet hvordan det er å være mamma og hvilke ting man frykter på vegner av barna sine. Jeg vet også hvor godt det er å vokse opp med en pappa, vet ikke hva jeg skulle gjort uten min!

Takk for alle svar jeg har fått:)

Anonymkode: 0bb72...b78

[AnonymBruker]

Hm....kan du ikke ta en ny og ordentlig samtale med ham?

Og se på litt statistikk i forkant?

Om risikoen er like lav som ved bil så skjønner jeg jo at han synes du er urimelig. Men om det er regnet som «høyrisiko» i likhet med annen ekstremsport så må han faktisk ta et valg.

Mannen min har hoppet fallskjerm før vi ble sammen, men jeg klarer ikke at han gjør det nå som vi har barn. 

Anonymkode: d04db...5ea

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hm....kan du ikke ta en ny og ordentlig samtale med ham?

Og se på litt statistikk i forkant?

Om risikoen er like lav som ved bil så skjønner jeg jo at han synes du er urimelig. Men om det er regnet som «høyrisiko» i likhet med annen ekstremsport så må han faktisk ta et valg.

Mannen min har hoppet fallskjerm før vi ble sammen, men jeg klarer ikke at han gjør det nå som vi har barn. 

Anonymkode: d04db...5ea

Ja sant, hvordan fikk du ordnet så han sluttet med det? Var det han selv som foreslo det?

Anonymkode: 0bb72...b78

[AnonymBruker]

Du bør ikke få barn før du har kvittet deg med angsten din. Motorsykkel er et fremkomstmiddel, ikke en ekstremsport, og man reduserer risikoen veldig ved å kjøre pent. Du høres fullstendig irrasjonell ut, og må snu disse tankene, og jeg anbefaler kognitiv terapi. 

Du bør også ha i tankene at selv om du får vilja di, så vil dette ligge mellom dere for all fremtid, bitterheten vil vokse i han, og når familielivet blir tungt og kjedelig vil dette være en av de tingene som driver dere fra hverandre, og da sitter du der alene, med en samværspappa som kjører sykkel, også for å levere ungen i barnehagen. 

Jeg kjører egentlig sykkel, men måtte gi det opp for ti år siden, grunnet økonomi. Men det går ikke en solskinnsdag uten at jeg tenker på det,og jeg driver og betaler gjeld og sparer, med ett mål for øyet, og det er å få penger til en ny sykkel. Og hadde jeg fått en partner som antydet at hen ikke støttet dette hadde det vært en helvetes dealbreaker. Man slutter ikke å kjøre sykkel, man tar bare en pause. Selv min gamle bestefar, som ikke kunne gå uten stokk ble veldig lei seg da han måtte gi opp mc-lappen, selv om han ikke hadde kjørt på flere tiår, fordi det ble den absolutte spikeren i kista på den friheten. Beklager, men greier du ikke å deale med dette får du finne deg en annen mann. 

Anonymkode: ee7cb...e93

[AnonymBruker]

Normalt. Kvinner tenker lengre. Hun tenker på fremtiden. 

 

Anonymkode: 11947...790