Andre som er usikker på om de vil ha barn?

[AnonymBruker]

Flere enn meg som er veldig usikker på om de har lyst på barn?

jeg er veldig mye frem og tilbake med dette.

Jeg tenker at det er jo en enorm jobb å ha barn generelt også er det dyrt og i tillegg får man mange flere restriksjoner.  Man må stå opp tidlig hver dag, jobbe på dagtid, ha fast boplass og gi mye av tid på de og ikke deg selv, jeg gjør alt det motsatte av det nå.

Samtidlig så er det også arti og koselig å ha en familie, også er unger søte og morsomme og mange som sier de gir deg glede.

Noen som kan hjelpe? Positive og negative sider? Hvilke personer passer til å ha barn? Hva må jeg kunne tilby? Erfaringer?

 

 

Anonymkode: 70dc8...2d8

[stan]

Hvor gammel er du? Har du en partner? 

Min erfaring er at med alderen og med partner så blir svaret på dette mye klarere. Enten for eller mot barn. 

[AnonymBruker]

Jeg var usikker i 20-årene, men etter at jeg var med på reisen til venninnene mine som fikk barn, og så hvor mye mer jobb og full dedikasjon det innebar (og noen ganske såre historier) så har jeg og samboer landet på at barn ikke er for oss. Jeg tror jeg hadde en romantisk ide om at det ville være koselig med en baby man kan kose og elske, men hadde ikke helt begrep om hva det faktisk vil si å oppdra barn. 

Anonymkode: a1d85...0fd

[AnonymBruker]

Jeg er ikke usikker, jeg er nemlig helt sikker på at jeg aldri skal ha barn. Jeg foretrekker å ha fysisk og psykisk helse på plass, for ikke å snakke om penger og hobbyer. 

Anonymkode: e6217...d4c

[Gjest LaptopPute]

Jeg er frivillig barnløs. Jeg har partner gjennom nesten 15 år. Vi har hunder. Vi er en familie. Vi bor på et fast sted, men gjør som vi vil. Jeg jobber turnus, og ser at kollegaer med småbarn sliter i parforholdene sine. 

Jeg har ansvar og omsorg å gi til våre dyr og til min partner. Jeg har nieser jeg elsker å være tante for, og kan være avlaster i blant så lenge jeg ikke blir utnyttet. 

Jeg jobber i et omsorgsyrke og gir mye til samfunnet, jeg blir dog sliten, og ønsker ikke å være sliten på privaten. Det vet jeg at barn hadde gjort med meg.

Jeg trodde lenge at jeg ønsket barn, for det er jo det naturlige man gjør. Men da både jeg og partneren min aldri fikk noe ønske, så var det utrolig lettende. Jeg tror at de som vil ha barn har et veldig sterkt ønske, og de fortjener å bli foreldre. For meg kom aldri det ønske, og nå føler jeg en fantastisk frihet jeg aldri har kjent på tidligere i livet. Resten av livet er jeg helt fri. Mens noen som har barn følte seg sikkert først fri det øyeblikket de ble foreldre. 

[AnonymBruker]

Liker selvsagt barn🙂,en ikke ønske om barn selv.   Kan ikke leve uten å ha hund dog. Har to  hunder og adopterer snart en katt.

Anonymkode: f1f71...8c3

[AnonymBruker]

Forum for barnfrie

Anonymkode: daa62...5de

[stan]

8 minutter siden, LaptopPute skrev:

Resten av livet er jeg helt fri.

Fri fra hva? Hva trenger du all friheten til? 

 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Forum for barnfrie

Anonymkode: daa62...5de

Anbefaler ikke den subredditen der. Det er så mange spydige, bitre folk der. Er en del morsom lesing hvis man sorterer etter "top - all time", men anbefaler ikke å være aktiv der. 

Anonymkode: e6217...d4c

[AnonymBruker]

Fint valg av kategori 😂

Anonymkode: 90b26...538

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Fint valg av kategori 😂

Anonymkode: 90b26...538

Tja, var ikke så feil! Ser mange foreldre som tror barn er kjæledyr.

Anonymkode: e6217...d4c

[AnonymBruker]

Jeg elsker barn, kjempe glad i mine nevøer. MEN, jeg skal aldri ha barn selv. Er 29 år og 100% sikker at det aldri blir barn i mitt hus. 

Anonymkode: 306aa...1e5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint valg av kategori 😂

Anonymkode: 90b26...538

Ja Jeg så ikke at det ble feil før etter jeg startet emne😂

Anonymkode: d7610...319

[Gjest LaptopPute]

1 minutt siden, stan said:

Fri fra hva? Hva trenger du all friheten til? 

 

Siden ønsket mitt om få barn aldri kom, så hadde det å ha barn for meg gjort at jeg ikke hadde vært fri. Jeg kjenner meg selv, og hadde gitt alt av meg selv til barnet, men konsekvensen hadde vært at jeg hadde mistet meg selv helt, og det hadde ikke vært bra for noe barn. Alle barn fortjener å være ønsket.

 Jeg er fri siden jeg har fått en fred over at ønsket om barn aldri kom, og at det ikke er noe galt med verken meg eller partneren min for det. Det er en herlig følelse. For i samfunnet, opplever jeg det ofte som at jeg som kvinne skal føde barn, det er derfor jeg er lagd som jeg er. Jeg følte et veldig press, men som sagt, ønsket kom ikke. Å det å erkjenne at det er OK. Det gav meg en enorm følelse av frihet. Og jeg vet at hadde jeg blitt gravid, så hadde jeg tatt abort. Jeg er i en prosess med å skulle sterilisere meg. 

[AnonymBruker]

Jeg er usikker. På ene siden har jeg lyst på barn, på tross av alt det vanskelige det innebærer med tidsklemma og hele pakken. Det høres kanskje rart ut, men gleder meg over tanken over å være bestemor. Å ha en signaturrett jeg kan servere til barnebarna mine, å ha en liten potetåker eller jordbæråker de kan være med på, slik som mine foreldre gjør for sine barnebarn. Det er så koselig! 

Samtidig føler jeg ikke at det er absolutt nødvendig for min egen lykke. Nå er jeg bare 25, så har det ikke travelt, men mange i min omgangskrets har barn og ser både fordelene og ulempene ved det. Mitt kriterium for at jeg skal få barn er at jeg har det økonomiske på plass, med tanke på bosted og lignende for å utelukke bekymringer. Så nå sparer jeg opp penger til leilighet (er nesten i mål), med tanken på barn i bakhodet. Dersom det ikke blir barn, har jeg i det minste penger, og da blir det i det minste turer til  Copacabana med fancy paraplydrinker på meg. 

Anonymkode: 77b34...5ab

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var usikker i 20-årene, men etter at jeg var med på reisen til venninnene mine som fikk barn, og så hvor mye mer jobb og full dedikasjon det innebar (og noen ganske såre historier) så har jeg og samboer landet på at barn ikke er for oss. Jeg tror jeg hadde en romantisk ide om at det ville være koselig med en baby man kan kose og elske, men hadde ikke helt begrep om hva det faktisk vil si å oppdra barn. 

Anonymkode: a1d85...0fd

Ja, det er det jeg frykter, at det ikke er sånn som jeg tror i det hele tatt. Jeg ser også for meg en søt baby/unge som kan koses med, men det er vell mye mer enn bare det

Anonymkode: d7610...319

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, det er det jeg frykter, at det ikke er sånn som jeg tror i det hele tatt. Jeg ser også for meg en søt baby/unge som kan koses med, men det er vell mye mer enn bare det

Anonymkode: d7610...319

Du bør også ha i bakhodet at du kan få et sykt barn. Et hjelpetrengende barn. Har du ressurser til det? Har du et godt og støttende nettverk? Og da snakker jeg ikke om syndrom som barnet kan bli født med, alle barn kan ha ulykker og det ene og andre kan skje eller oppdages senere i livet. En mor må være beredt på alt. For å ikke snakke om mobbing, psykiske problemer, bare det å ha en treåring i trassalderen. Kanskje får du tvillinger, og da må du jo abortere begge hvis du ikke ønsker det. 

Anonymkode: daa62...5de

[AnonymBruker]

19 minutter siden, LaptopPute skrev:

Jeg er frivillig barnløs. Jeg har partner gjennom nesten 15 år. Vi har hunder. Vi er en familie. Vi bor på et fast sted, men gjør som vi vil. Jeg jobber turnus, og ser at kollegaer med småbarn sliter i parforholdene sine. 

Jeg har ansvar og omsorg å gi til våre dyr og til min partner. Jeg har nieser jeg elsker å være tante for, og kan være avlaster i blant så lenge jeg ikke blir utnyttet. 

Jeg jobber i et omsorgsyrke og gir mye til samfunnet, jeg blir dog sliten, og ønsker ikke å være sliten på privaten. Det vet jeg at barn hadde gjort med meg.

Jeg trodde lenge at jeg ønsket barn, for det er jo det naturlige man gjør. Men da både jeg og partneren min aldri fikk noe ønske, så var det utrolig lettende. Jeg tror at de som vil ha barn har et veldig sterkt ønske, og de fortjener å bli foreldre. For meg kom aldri det ønske, og nå føler jeg en fantastisk frihet jeg aldri har kjent på tidligere i livet. Resten av livet er jeg helt fri. Mens noen som har barn følte seg sikkert først fri det øyeblikket de ble foreldre. 

Sånn jeg har levd ganske mye av tiden selv, jobber mye kveld, noe dag (trives best kveld) og har hatt både hund og kanin og har trivdes godt med det, er veldig glad i dyr😄

 men jeg vet ikke om jeg har det ønske eller ikke enda. Synes det er veldig vanskelig å ta en avgjørelse på det da det er en så stor beslutning for resten av livet, hvordan kjente du at det var riktig beslutning? Eller hvordan visste du at du ikke hadde det ønsket?

Anonymkode: d7610...319

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør også ha i bakhodet at du kan få et sykt barn. Et hjelpetrengende barn. Har du ressurser til det? Har du et godt og støttende nettverk? Og da snakker jeg ikke om syndrom som barnet kan bli født med, alle barn kan ha ulykker og det ene og andre kan skje eller oppdages senere i livet. En mor må være beredt på alt. For å ikke snakke om mobbing, psykiske problemer, bare det å ha en treåring i trassalderen. Kanskje får du tvillinger, og da må du jo abortere begge hvis du ikke ønsker det. 

Anonymkode: daa62...5de

Ja, det har du rett i.

det må jo være veldig tungt og trist å få et sykt barn, det vet jeg er et mareritt uansett om det er syndrom, fysisk eller psykisk sykdom.

Er det stor sannsynlighet for? Det er jo er sjansespill, men tenk om man får et friskt og fint barn da, det kan gå begge veier, greia er at man aldri vet hva man får, derfor er jeg i enda mer tvil om hva jeg vil og ikke.

Anonymkode: d7610...319

[FactsOverFeelings]

Er i 30-årene.
Vil ikke ha barn, det sa jeg allerede som 4-åring og jo eldre jeg blir, jo sikrere blir jeg på at det er riktig.