Har ikke empati/sympati! :(

[AnonymBruker]

Disse surrer seg for meg. Jeg kan noen ganger bli lei meg på andres vegne, men stort sett er det et tiltak å måtte vise omsorg for andre. Egentlig bryr jeg meg ikke og heg føler meg ond. Altså, om ei bekjent må avlive hunden sin er heg helt der «den er gammel, slik er livet, du har tross alt hatt den i 10 år» jeg SIER selvfølgelig ikke dette, men jeg tenker det. Om hun på toppen av det hele mister moren sin så bryr jeg meg heller ikke. Jeg må late som. Dette plager meg. 

Skal innrømme at heg er diagnostisert med moderat depressiv periode..  

Anonymkode: 9dc17...0f0

[parmanoia]

Er du sånn også Når du ikke er deprimert?

Uansett så tenker jeg det viktigste er at du skjønner selv når det ikke er innafor å si det! Jeg synes ikke dette er så ille. Men hvorfor plager det deg? 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Har du vært sånn alltid eller er dette nå nylig oppstått? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, parmanoia skrev:

Er du sånn også Når du ikke er deprimert?

Uansett så tenker jeg det viktigste er at du skjønner selv når det ikke er innafor å si det! Jeg synes ikke dette er så ille. Men hvorfor plager det deg? 

Ja, men det forverres av depresjon. Da blir alle andres byrder en stor byrde. 

Anonymkode: 9dc17...0f0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Har du vært sånn alltid eller er dette nå nylig oppstått? 

Jeg har vært sånn alltid.

Anonymkode: 9dc17...0f0

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst, så er vi flere som er sånn i større eller mindre grad. Kun de jeg er virkelig glad i, føler jeg ekte empati og sympati for. Men som deg; jeg later jo som. 

Anonymkode: a23d5...bf1

[AnonymBruker]

Dersom man bruker noen form for medisiner kan medisiner ha bivirkninger som får en til å virke apatisk, deprimert, selvssentert og selvdestruktiv osv. 

Anonymkode: d743c...f00

[AnonymBruker]

Eg bryr meg og veldig lite. Blir aldri lei meg når folk dør. Trur eg er på spektrumet. Men hylgråt av grisedokumentaren, har mykje empati for uskyldige livsformer. Trur eg til tider har nok med meg sjølv.

Anonymkode: 53696...23b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eg bryr meg og veldig lite. Blir aldri lei meg når folk dør. Trur eg er på spektrumet. Men hylgråt av grisedokumentaren, har mykje empati for uskyldige livsformer. Trur eg til tider har nok med meg sjølv.

Anonymkode: 53696...23b

Samme her. 

Anonymkode: a23d5...bf1

[AnonymBruker]

Føler du ingenting hvis du ser en uskyldig mann blir ranet og slått ned?

Anonymkode: cf2c2...a62

[AnonymBruker]

Jeg hørte det er inn nå. Å ikke ha empati/sympati for andre. Blitt skikkelig trendy!

Bare se på sosiale medier , der fokuseres det kun på å vise andre så perfekt man selv har det, nan trykker "like" som bare er å late som om bryr seg

Anonymkode: cf2c2...a62

[AnonymBruker]

TS... du er ikke noe unormal for dette. Jeg tror de fleste mennesker er sånn som du beskriver. inkludert meg.

Jeg er veldig for rettferdighet, og bryr mer VELDIG om noen trenger f.eks hjelp eller er urettferdig behandlet. Uansett om det er familie eller noen tilfeldig på gata. Da trår jeg til med en gang...

Men på den andre siden er jeg også sånn som du. jeg kunne ikke brydd meg mindre om hunden til tanta mi eller naboen min døde. Jeg tenker også sånn "jaja sånn er livet". Eller om en kollega av meg mistet sin mor...

Når det gjelder dødsfall, så blir jeg påvirket kun om det er noen i nærmeste familie og som står meg veldig nært. Ellers ikke.

Så er det også slik at vi mennesker har mistet litt av empatien og moralen de siste årene. Årsaken til dette er utviklingen i samfunnet. Vi er stadig mer travle, opptatte, har ting som skal gjøres i hverdagen, det er så vidt tiden strekker til. Alle har nok med sitt å gjøre. Dette medfører at man etter hvert ikke har så mye tid/energi til å reflektere over andres problemer og så avtar denne evnen hos oss alle.

Anonymkode: 75198...8f5

[LiljaMarie]

For meg er dette ikke normalt i hele tatt. 

[AnonymBruker]

På 25.6.2019 den 11.27, AnonymBruker skrev:

TS... du er ikke noe unormal for dette. Jeg tror de fleste mennesker er sånn som du beskriver. inkludert meg.

Jeg er veldig for rettferdighet, og bryr mer VELDIG om noen trenger f.eks hjelp eller er urettferdig behandlet. Uansett om det er familie eller noen tilfeldig på gata. Da trår jeg til med en gang...

Men på den andre siden er jeg også sånn som du. jeg kunne ikke brydd meg mindre om hunden til tanta mi eller naboen min døde. Jeg tenker også sånn "jaja sånn er livet". Eller om en kollega av meg mistet sin mor...

Når det gjelder dødsfall, så blir jeg påvirket kun om det er noen i nærmeste familie og som står meg veldig nært. Ellers ikke.

Så er det også slik at vi mennesker har mistet litt av empatien og moralen de siste årene. Årsaken til dette er utviklingen i samfunnet. Vi er stadig mer travle, opptatte, har ting som skal gjøres i hverdagen, det er så vidt tiden strekker til. Alle har nok med sitt å gjøre. Dette medfører at man etter hvert ikke har så mye tid/energi til å reflektere over andres problemer og så avtar denne evnen hos oss alle.

Anonymkode: 75198...8f5

En kollega mister moren sin og du tenker "sånn er livet?" Kansje du burde oppleve å miste noen så nær, så får du se hva livet er.

Noen vokser opp og har det trygt og godt, og de bare svever igjennom livet. Andre får mye motgang og må kjempe hardt for komme seg frem.

De personene som VET hva livet handler om, de bryr seg faktisk om andre. 

Anonymkode: cf2c2...a62

[AnonymBruker]

Døden er jo en del av livet. Når man mister noen så sørger man, men man sørger jo bare om man hadde en tilknytning til vedkommede. Andres sorg kan man ikke kjenne i kroppen, det er bare for vedkommede. Men om man har sørget selv så vet man at det er vondt, og da sier man kondolerer. Det er ikke så mye vits i å brodere mer rundt det.

 

På 24.6.2019 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Om hun på toppen av det hele mister moren sin så bryr jeg meg heller ikke. Jeg må late som. Dette plager meg.

At det plager deg betyr jo at du har følelser TS. Kansje det plager deg fordi du får dårlig samvittighet? Men at akkurat nå så er du syk og da er du ikke helt som "vanlig". Det er jo helt ok. 

Anonymkode: 4d751...41e

[AnonymBruker]

Jeg var også sånn før. Jeg utviklet ikke empati før jeg var i slutten av tjueårene. Klarte ikke sette meg inn i andres situasjon overhodet. Jeg kunne være den som satt i en begravelse med folk hulkende rundt med, uten å føle noenting overhodet. Følte alltid at jeg måtte "fake" det når jeg kom opp i situasjonen man liksom er blitt trent opp til av samfunnet at skal være trist. Selv når folk i min nærmeste familie døde, klarte jeg ikke vise noen følelser. Sakt men sikkert endret dette seg, og nå er jeg en veldig empatisk person som kan gråte av at noen bare forteller meg om noe trist som skjedde med dem.

Har aldri vært depresiv eller noe sånt, heller. Alltid vært veldig positiv og glad i livet, så det er nok ikke det som var grunnen. Var nok bare ung og uerfaren, trur jeg.

Anonymkode: 03989...00a

[AnonymBruker]

På 26.6.2019 den 14.08, AnonymBruker skrev:

Døden er jo en del av livet. Når man mister noen så sørger man, men man sørger jo bare om man hadde en tilknytning til vedkommede. Andres sorg kan man ikke kjenne i kroppen, det er bare for vedkommede. Men om man har sørget selv så vet man at det er vondt, og da sier man kondolerer. Det er ikke så mye vits i å brodere mer rundt det.

 

At det plager deg betyr jo at du har følelser TS. Kansje det plager deg fordi du får dårlig samvittighet? Men at akkurat nå så er du syk og da er du ikke helt som "vanlig". Det er jo helt ok. 

Anonymkode: 4d751...41e

Jeg skal aldri bruke ordet kondolerer. Bedre å holde kjeft enn å late som man bryr seg.... Syns jeg .

Anonymkode: cf2c2...a62

[AnonymBruker]

På 24.6.2019 den 22.27, AnonymBruker skrev:

Eg bryr meg og veldig lite. Blir aldri lei meg når folk dør. Trur eg er på spektrumet. Men hylgråt av grisedokumentaren, har mykje empati for uskyldige livsformer. Trur eg til tider har nok med meg sjølv.

Anonymkode: 53696...23b

Jeg og. Dyr, barn og eldre. Hjertet mitt blør for dem, ofte.

Andre folk, som har familie, et hjem, en jobb, et par venner, en kjæreste, en egen stemme, frihet, grei helse.. Det skal mye til før jeg føler med dem, de har det i bunn og grunn ganske bra. 

Anonymkode: 25fdf...ef0

[AnonymBruker]

På 24.6.2019 den 22.27, AnonymBruker skrev:

Eg bryr meg og veldig lite. Blir aldri lei meg når folk dør. Trur eg er på spektrumet. Men hylgråt av grisedokumentaren, har mykje empati for uskyldige livsformer. Trur eg til tider har nok med meg sjølv.

Anonymkode: 53696...23b

Ja, vi mennesker (bortsett fra de som ikke er voksne) er jo ikke så uskyldige. Vi må stå for egne valg og ta ansvar, så jeg skjønner hva du mener... Dyr kan jo ikke det på samme måte.

Anonymkode: 2a502...615

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

På 25.6.2019 den 23.36, LiljaMarie skrev:

For meg er dette ikke normalt i hele tatt. 

Ikke for meg heller