Barn i annet land, flytte hjem?

[AnonymBruker]

Søker litt input på dette lille dilemma:

Bakgrunn:

Bor i London, har barn på 15 & 11 og en (h)eks fra England (som snakker Norsk). Vi har vært skilt i noen år. Det lå litt i kortene at alle skulle flytte til Norge når eldste skulle begynne på vgs, dvs neste sommer. Nå har eksen fått kjæreste der vi bor og hun er nå helt uinteressert i å flytte. Jeg har en kjæreste, snart forlovede, i Norge og jeg bor sammen henne 50% av tiden og i London 50%....har fleksibel jobb så det funker rent praktisk.

MEN, livet i England består KUN av barna og jeg har ingen ambisjon om å leve dere ett sekund lenger enn jeg må. Samtidig er livet i Norge helt fantastisk og jeg elsker min kjære så mye at det brenner i kroppen når jeg ikke er sammen henne...hun er alt det jeg aldri hadde i London og kvinnen jeg skal bli gammel sammen med.

Barna har masse venner og min rolle der blir mer og mer kokk & vaskehjelp. DET i seg er naturlig. Da jeg var 15 satt ikke jeg i kneet til mamma & pappa hele uka og jeg krever ikke det av mine heller. 

Så til dilemma. Nå har jeg kjørt 50-50 i noen år. Det er en selvfølge at man skal ta sitt ansvar som far, selv om det er som å sitte i fengsel halve livet.

Når synes dere det er akseptabelt å begynne å vri litt på brøken, og kanskje kjøre 9 dager i Norge, 5 i London eller noe?

Jeg trenger ingen moralpreken og lignende, jeg har tatt mye mer ansvar enn det som framgår i denne teksten. Så dere moralister, move on, ingenting å se her. Dere andre som kan komme med verdifull input værsågod! Hjelp meg!

 

 

 

Anonymkode: 59114...bf2

[AnonymBruker]

Hvordan i huleste skal barna dine håndtere skolegang med 9 dager i Norge og 5 dager i London? 

 

Anonymkode: eebba...757

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan i huleste skal barna dine håndtere skolegang med 9 dager i Norge og 5 dager i London? 

 

Anonymkode: eebba...757

Han mener da ikke at barna skal flytte frem og tilbake, men at han skal... Barna bor i London.

Anonymkode: 1f64f...729

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Han mener da ikke at barna skal flytte frem og tilbake, men at han skal... Barna bor i London.

Anonymkode: 1f64f...729

Selvsagt! At jeg er litt mer i Norge og litt mindre i London...

Anonymkode: 59114...bf2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvsagt! At jeg er litt mer i Norge og litt mindre i London...

Anonymkode: 59114...bf2

Har du råd til det? Har du råd til en leilighet i både Norge og i London? Som du sikkert vet er det rådyrt i London! 

Har du også råd til å betale flybillettene? Det blir vel rundt to turer i måneden.

Har du en så snill arbeidsgiver/en så fleksibel jobb at du kan utføre store deler av den i utlandet? 

Anonymkode: eebba...757

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du råd til det? Har du råd til en leilighet i både Norge og i London? Som du sikkert vet er det rådyrt i London! 

Har du også råd til å betale flybillettene? Det blir vel rundt to turer i måneden.

Har du en så snill arbeidsgiver/en så fleksibel jobb at du kan utføre store deler av den i utlandet? 

Anonymkode: eebba...757

Har du ikke lest HI i det hele tatt? Han er jo i dag allerede 50/50 i England og Norge. 

Til saken; jeg synes du skal prate med ungene dine om dette. Jeg synes ikke du er en dårlig far ved å gradvis gå over til å være  mer i Oslo så lenge barna ikke sitter med følelsen av at du forlater dem. 

Anonymkode: 1a5f6...0fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har du råd til det? Har du råd til en leilighet i både Norge og i London? Som du sikkert vet er det rådyrt i London! 

Har du også råd til å betale flybillettene? Det blir vel rundt to turer i måneden.

Har du en så snill arbeidsgiver/en så fleksibel jobb at du kan utføre store deler av den i utlandet? 

Anonymkode: eebba...757

Jada, det går greit. Gjør jo det allerede...har årskort på sas, har bolig i London og bor sammen kjæresten i Norge. Spørsmålet er om når er det ok å endre på brøken uten å være en far som ditcher barna sine...

TS

Anonymkode: 59114...bf2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada, det går greit. Gjør jo det allerede...har årskort på sas, har bolig i London og bor sammen kjæresten i Norge. Spørsmålet er om når er det ok å endre på brøken uten å være en far som ditcher barna sine...

TS

Anonymkode: 59114...bf2

Hva med å spørre barna om de vil flytte til Norge? De kommer neppe til å si ja, men det er noe med å få valget. 

Det er nok mye mer ok for dem at de velger bort deg, enn omvendt. 

Anonymkode: ad103...d39

[AnonymBruker]

De vet at jeg vil flytte, jeg har og er ganske transparent med dem. Men man samtidig har jeg også sagt at de står meg nærmest og at jeg aldri kommer til å ditche de. Tror den minste ville bli veldig lei seg om jeg gjorde noen endringer nå, men eldste tror jeg ærlig talt driter i det...iaf litt.

TS

Anonymkode: 59114...bf2

[AnonymBruker]

De er så store at jeg tenker at de synes det er helt greit. Det viktigste er at de har det bra der de er. 

Anonymkode: c7d37...d47

[AnonymBruker]

Sammen MED!!!

Anonymkode: 08336...271

[AnonymBruker]

For den eldste blir det jo mer naturlig at "samvær" blir mindre fra den alderen. Den du burde tenke mest på er vel egentlig den minste. Veldig synd hvis du ikke kan ha en åpen dialog med eksen om dette. 

Hvordan blir 50/50 praktisert i dag? Er du halve uken i London? Eller har dere ungene annenhver uke?  Kunne det vært aktuelt å f.eks være en uke i mnd i London for samvær + å ha dem ekstra i ferier? Samtidig er dette en alder for ungene hvor det er veldig viktig at du er med dem og har kvalitetstid fordi mange sklir mye vekk fra ungene i denne perioden. 

Anonymkode: 621a1...ea9

[AnonymBruker]

Tror det også kan være greit å huske på at barn/ungdommer i den alderen har lett for å lukke seg/si at ting er ok selv om det faktisk ikke er det.

Enig med den som foreslo å drøfte dette med barna. Kanskje de tilogmed kan komme med en løsning du selv ikke har tenkt på? Tenker at om du signaliserer at det er «vi» og ikke «meg»,- at dere er en gjeng som må løse en utfordring dere har sammen, så kan du kanskje minimere risken for at de føler seg tilsidesatt også.

Anonymkode: 1f0b2...b21

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

For den eldste blir det jo mer naturlig at "samvær" blir mindre fra den alderen. Den du burde tenke mest på er vel egentlig den minste. Veldig synd hvis du ikke kan ha en åpen dialog med eksen om dette. 

Hvordan blir 50/50 praktisert i dag? Er du halve uken i London? Eller har dere ungene annenhver uke?  Kunne det vært aktuelt å f.eks være en uke i mnd i London for samvær + å ha dem ekstra i ferier? Samtidig er dette en alder for ungene hvor det er veldig viktig at du er med dem og har kvalitetstid fordi mange sklir mye vekk fra ungene i denne perioden. 

Anonymkode: 621a1...ea9

I dag så er det annenhver uke i hver by. Jeg tenker i banen at jeg forteller barna at over tid kommer jeg til å være mer og mer i Oslo, at min kjære og jeg kjøper en leilighet der de får egne rom så de alltid kan sove i sine egne senger når de er hos meg i Oslo. 

Så begynne med 8 dager i Oslo, 6 i London, etterhvert kanskje 9+5, 10+4 osv over en 3-4 prs tid...

Takk for gode råd.

TS

Anonymkode: 59114...bf2

[AnonymBruker]

Spiller da ingen verdens rolle hva vi syns? Du må snakke med barna. Med eksen. Føle på det selv. Vi kan da ikke gi deg grønt lys? Barnebidraget kan øke betraktelig da, dere må ha gode avtaler. Men selve skolevalget er da vel så viktig, ungdommene må da vite om skolegangen skal fullføres i England eller Norge, og hvordan det blir i praksis. Diskuter løsninger med dem det gjelder. Dette handler ikke om etikk og moral og hva du har fortjent, det handler om praktiske løsninger. 50/50 og 30/70 er jo ikke så forskjellig. Er barna i Norge i alle ferier? Osv. Ha krystallklare, skriftlige avtaler. 

Anonymkode: 000f6...ecd

[AnonymBruker]

Synes du bør vente noen år med å øke tiden du er i Oslo. Om dama di elsker deg, er 6-7 år helt innafor å vente.

men dette er barnas barndom. Den venter ikke, ei heller får du den tilbake.

forstår så godt at du er forelsket og vil være sammen med din kjære.men husk at det er det du er: forelsket. Forelskelse får oss til å ta valg som vi ellers ikke ville tatt, og vi får en følelse av at vi «må» være sammen.

tror kanskje ikke du har tenkt på at du, ved å være mer i Norge, kommer til å oppleve samme savn etter barna dine. Du vil gå glipp av mye også, som aldri kan hentes tilbake. 

Kjærlighet er viktig, men barna er viktigere. Vent noen år. Tenåringstiden er tiden for å frigjøre seg fra foreldrene, men også tid for å trenge hjelp og støtte av foreldrene når behovet er der. 

Synes du skal vente!

Anonymkode: 9b05e...d24