Hvorfor dabber forholdet av?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg opplever at alle rundt meg enten skilles eller slår opp og har x antall tosifret forhold bak seg eller er evig single. 

Greier ikke mennesker å holde sammen uten økonomisk binding eller kulturmessig tvang. 

De fleste av foreldrene mine sin generasjon er ofte skilt minst en gang eller minst 1 part utro. Jeg har vært igjennom mange forhold selv og opplevd utroskap også. Men grunnen er ofte fordi forholdet går til helvete men man prøver så sykt hardt.. og nei aldri møtt på noen som er utro for morroskyld eller bare kåte. Det er virkelig følelser som er så ødelagte at man nærmest skriker etter en som forstår seg selv.

føler at jeg og min samboer et par år glir fra hverandre igjen.. akkurat som med tidligere partnere. Det kommer ofte nye problemer hurtigere enn det gamle løses. 

Er mennesker virkelig skapt til å være monogame?

hilsen

kvinne snart 30.

Anonymkode: 0dbd8...5b5

[Gjest Mysticgirl]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg opplever at alle rundt meg enten skilles eller slår opp og har x antall tosifret forhold bak seg eller er evig single. 

Greier ikke mennesker å holde sammen uten økonomisk binding eller kulturmessig tvang. 

De fleste av foreldrene mine sin generasjon er ofte skilt minst en gang eller minst 1 part utro. Jeg har vært igjennom mange forhold selv og opplevd utroskap også. Men grunnen er ofte fordi forholdet går til helvete men man prøver så sykt hardt.. og nei aldri møtt på noen som er utro for morroskyld eller bare kåte. Det er virkelig følelser som er så ødelagte at man nærmest skriker etter en som forstår seg selv.

føler at jeg og min samboer et par år glir fra hverandre igjen.. akkurat som med tidligere partnere. Det kommer ofte nye problemer hurtigere enn det gamle løses. 

Er mennesker virkelig skapt til å være monogame?

hilsen

kvinne snart 30.

Anonymkode: 0dbd8...5b5

Nei jeg tror ikke vi er monogame. Det osm holdt ektepar sammen før i tiden var jo gjerne religion, økonomi og forpliktelse og skam Nå når verden er blitt mer fri, kvinner tjener egen penger og klarer seg selv, så bytter vi ofte partnere også

Det er lettere å gå når man får problemer pga vi klarer oss selv og det er ingen skam å skille seg lengre.

[AnonymBruker]

I min omgangskrets er det ingen som skiller seg. Jeg har selv vært i et forhold i 17 år.

I fare for å høres kvalm ut er nok dette at forhold aldri varer i stor grad er "arbeiderklasseproblem" . Min omgangskrets er høyt utdannet, som sagt så holder folk sammen. Hvis det er dette du ønsker kan du få det og. Men da må du ønske det, og du må finne riktig partner.

Anonymkode: 7bbd0...620

[AnonymBruker]

Det er mange som skilles, og enda flere samboere som går fra hverandre, og det er jo mer enn før. Men det kan lett oppleves som om det gjelder "alle", og det gjør det jo ikke.

Jeg er like gammel som deg, og de fleste i mine foreldres omgangskrets er fortsatt gift. Min far døde tidlig og mamma traff en ny mann, og de har vært sammen i 24 år. Av mine fem par med tanter og onkler er kun ett par skilt, resten gift. Majoriteten av deres vennepar er også det. 

Det er nok et visst generasjonsmessig skille, men det er også mange andre faktorer. Jeg ser jo at mesteparten av disse parene har veldig sammenflettede liv og historie. De kommer fra lik bakgrunn, traff hverandre som studenter, har nå felles barn samt felles sosial sirkel som de har kjent siden de var unge, felles økonomi, felles hus og hytter. De er godt forankrede team. 

Observerer flere og flere par som er etablert mest på det rent emosjonelle (og seksuelle). Tinder og nettdating har jo gjort at man ikke i samme grad finner andre i sin egen sirkel og med så mange fellesnevnere. Jeg ser også at mange, i vissheten om at det kan gå galt, ikke går helt "all in". De bor sammen men vil ikke gifte seg, har separat økonomi, venner på hver sin kant og færre parvenner, ulike interesser og hobbyer. Alt dette kan selvsagt rettferdiggjøres på ulike måter, men jeg tror summen er at man har i hvert fall en tå utenfor, som gjør det lettere å dra dersom man skulle ombestemme seg.

Anonymkode: de116...13d

[Gjest xfs367]

Mennesker er skapt for å være serie-monogame. Det naturlige er å bytte ut partner hvert 4-7 år. Det er nok den følelsen du kjenner på, spesielt dersom det ikke er noe der som "tvinger" deg til å bli (barn, felles bolig o.s.v).

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I min omgangskrets er det ingen som skiller seg. Jeg har selv vært i et forhold i 17 år.

I fare for å høres kvalm ut er nok dette at forhold aldri varer i stor grad er "arbeiderklasseproblem" . Min omgangskrets er høyt utdannet, som sagt så holder folk sammen. Hvis det er dette du ønsker kan du få det og. Men da må du ønske det, og du må finne riktig partner.

Anonymkode: 7bbd0...620

jeg har master.. de fleste rundt meg har master, en del til og med phd og forsker innen medisin.. tror de lavest utdannede har bachelor..noen driver for seg selv og tjener godt. Jeg tror ikke det er arbeiderklasse problem...mine foreldres generasjon var kanskje arbeiderklasse. 

Anonymkode: 0dbd8...5b5

[AnonymBruker]

43 minutter siden, xfs367 skrev:

Mennesker er skapt for å være serie-monogame. Det naturlige er å bytte ut partner hvert 4-7 år. Det er nok den følelsen du kjenner på, spesielt dersom det ikke er noe der som "tvinger" deg til å bli (barn, felles bolig o.s.v).

Ja, det er akkurat det jeg føler men det er så kjipt. Er faktisk lei av å date..blitt for gammel. Uinteressert i å bli kjent med noen

Anonymkode: 0dbd8...5b5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange som skilles, og enda flere samboere som går fra hverandre, og det er jo mer enn før. Men det kan lett oppleves som om det gjelder "alle", og det gjør det jo ikke.

Jeg er like gammel som deg, og de fleste i mine foreldres omgangskrets er fortsatt gift. Min far døde tidlig og mamma traff en ny mann, og de har vært sammen i 24 år. Av mine fem par med tanter og onkler er kun ett par skilt, resten gift. Majoriteten av deres vennepar er også det. 

Det er nok et visst generasjonsmessig skille, men det er også mange andre faktorer. Jeg ser jo at mesteparten av disse parene har veldig sammenflettede liv og historie. De kommer fra lik bakgrunn, traff hverandre som studenter, har nå felles barn samt felles sosial sirkel som de har kjent siden de var unge, felles økonomi, felles hus og hytter. De er godt forankrede team. 

Observerer flere og flere par som er etablert mest på det rent emosjonelle (og seksuelle). Tinder og nettdating har jo gjort at man ikke i samme grad finner andre i sin egen sirkel og med så mange fellesnevnere. Jeg ser også at mange, i vissheten om at det kan gå galt, ikke går helt "all in". De bor sammen men vil ikke gifte seg, har separat økonomi, venner på hver sin kant og færre parvenner, ulike interesser og hobbyer. Alt dette kan selvsagt rettferdiggjøres på ulike måter, men jeg tror summen er at man har i hvert fall en tå utenfor, som gjør det lettere å dra dersom man skulle ombestemme seg.

Anonymkode: de116...13d

Hmm mange av de jeg kjenner møttes som studenter også inkludert meg selv. Men merker at vi ikke har så mange(ekte) felles venner. Vi er i samme krets men min mine nære venner er ikke så veldig glad i min kjæreste og hans venner liker ikke meg noe særlig egentlig. vi har kun fellesvenner som møtes på fest... det har vært litt sånn i alle mine forhold.  Men vi er veldig påtvunget i å være i samme krets pga. bakgrunn. (Utdanning +etnisitets etc...) 

Anonymkode: 0dbd8...5b5

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

...dette at forhold aldri varer i stor grad er "arbeiderklasseproblem" . Min omgangskrets er høyt utdannet, som sagt så holder folk sammen. 

Anonymkode: 7bbd0...620

Tullprat. Er jo enda mer brudd blant høyt utdannede. Vennekretsen din er ikke statistikk. 

Anonymkode: 46b7b...ed4

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Tullprat. Er jo enda mer brudd blant høyt utdannede. Vennekretsen din er ikke statistikk. 

Anonymkode: 46b7b...ed4

Det er jo langt mindre skilsmisse blant folk med høyere utdanning i Norge... Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og sjansen for skilsmisse. Ta et kjapt google søk da! 

Anonymkode: 7bbd0...620

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo langt mindre skilsmisse blant folk med høyere utdanning i Norge... Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og sjansen for skilsmisse. Ta et kjapt google søk da! 

Anonymkode: 7bbd0...620

Jeg føler ikke at det stemmer blant de rundt meg. Når menn får litt status og penger så tar de igjen alt det tapte i ungdomstida og studentlivet siden de var nerds..tar helt av etter 30 års alderen.

Anonymkode: 0dbd8...5b5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo langt mindre skilsmisse blant folk med høyere utdanning i Norge... Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og sjansen for skilsmisse. Ta et kjapt google søk da! 

Anonymkode: 7bbd0...620

Alle statistikker viser at høyere utdanna er mer utro osv.

Anonymkode: 46b7b...ed4

[Ella Ellefantella]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

I min omgangskrets er det ingen som skiller seg. Jeg har selv vært i et forhold i 17 år.

I fare for å høres kvalm ut er nok dette at forhold aldri varer i stor grad er "arbeiderklasseproblem" . Min omgangskrets er høyt utdannet, som sagt så holder folk sammen. Hvis det er dette du ønsker kan du få det og. Men da må du ønske det, og du må finne riktig partner.

Anonymkode: 7bbd0...620

Og hvorfor tror det det kanskje er sånn? 

Jeg har mange venner i alle "klasser" og det som gjør at de rikeste holder sammen er ikke at forholdene er bedre, tvert i mot, de jobber for mye til det, men de eier så mye sammen! Og de vil ikke ofre huset, hyttene og båten!

Så de blir av bekvemmelighetsgrunner. Noen av damene må skaffe seg en liten leilighet hvis de skilles, og slutte å shoppe i dyre butikker. Det er helt utrolig hva folk lever i for å beholde materielle goder!

Bare trist! 

 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

I min omgangskrets er det ingen som skiller seg. Jeg har selv vært i et forhold i 17 år.

I fare for å høres kvalm ut er nok dette at forhold aldri varer i stor grad er "arbeiderklasseproblem" . Min omgangskrets er høyt utdannet, som sagt så holder folk sammen. Hvis det er dette du ønsker kan du få det og. Men da må du ønske det, og du må finne riktig partner.

Anonymkode: 7bbd0...620

DET er jeg IKKE enig i. I min omgangskrets er mange skilt, og jeg har venner som er alt fra leger til advokater . Har selv vært skilt en gang. Og jeg har doktorgrad. Den teorien stemmer desverre ikke. 

Anonymkode: c7b5b...1c6

[AnonymBruker]

Det er vel en kjent sak at jo høyere utdanning du har, jo lavere sannsynlighet har du for skilsmisse? Det er da ikke en teori, det finnes jo statistikk på slikt. Hvis folk ikke vil google selv er det her første treff f.eks.:

https://www.nrk.no/rogaland/hoyt-utdannende-unngar-skilsmisse-1.6219067

"Rapporten avliver myten om at det er de travle, rike og karriereorienterte foreldrene som blir skilt. Det ser ut til å være tvertimot"

Ser ikke helt vitsen med å benekte statistikk, men samma det. Hvis man virkelig har lyst til og evner å ha et livslangt forhold, er det fullt mulig for de aller fleste uavhengig av utdanning etc. Det er ikke dermed sagt at det er veien til lykke for alle. Jeg vil ha det slik, så får alle finne ut hva de vil. Jeg lurer litt på hvor lykkelig man blir av e n endeløs rekke med forhold da, når man begynner å bli godt voksen.

Min oppskrift på et livslangt forhold:

-utseendet kan ikke være det som avgjør valg av partner. Fint å være pen, men alt annet må være på plass.

-du kan ikke forvente at partneren er perfekt, eller i nærheten av perfekt.

Anonymkode: 7bbd0...620

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel en kjent sak at jo høyere utdanning du har, jo lavere sannsynlighet har du for skilsmisse? Det er da ikke en teori, det finnes jo statistikk på slikt. Hvis folk ikke vil google selv er det her første treff f.eks.:

https://www.nrk.no/rogaland/hoyt-utdannende-unngar-skilsmisse-1.6219067

"Rapporten avliver myten om at det er de travle, rike og karriereorienterte foreldrene som blir skilt. Det ser ut til å være tvertimot"

Ser ikke helt vitsen med å benekte statistikk, men samma det. Hvis man virkelig har lyst til og evner å ha et livslangt forhold, er det fullt mulig for de aller fleste uavhengig av utdanning etc. Det er ikke dermed sagt at det er veien til lykke for alle. Jeg vil ha det slik, så får alle finne ut hva de vil. Jeg lurer litt på hvor lykkelig man blir av e n endeløs rekke med forhold da, når man begynner å bli godt voksen.

Min oppskrift på et livslangt forhold:

-utseendet kan ikke være det som avgjør valg av partner. Fint å være pen, men alt annet må være på plass.

-du kan ikke forvente at partneren er perfekt, eller i nærheten av perfekt.

Anonymkode: 7bbd0...620

Du trekker fram statistikk fra Danmark. 

Står også at man må ha god økonomi og bo på landet. 

Så å være høyt utdanna med vikarjobb i storbyen er ikke noen samlivsvinner. I Danmark. 

Anonymkode: 46b7b...ed4

[AnonymBruker]

Jeg tror det har mye med omgangskretsen å gjøre. I min foreldregenerasjon ble en tante skilt, ellers har det ikke vært en eneste skilsmisse verken i familie eller blant mine foreldres venner. 

I min generasjon er det også kun en kusine som er blitt skilt, og ellers holder både familiemedlemmer og mine venner sammen. 

Jeg tror dette har mye med holdninger i miljøet man er i å gjøre. At folk generelt er innstilt på at det er utfordringer ved å fungere som par, men at man jobber med de utfordringene. Når noen sliter er det ikke vanlig i min krets å si "Det skal du ikke finne deg i, dump ham!" Det er mer vanlig å gi råd i forhold til å løse utfordringene. Å forsøke å kommunisere bedre, forstå den andre bedre, finne kompromisser, gå i terapi. 

Det er ingen skam eller fordømmelse i det å gi opp, men grunninnstillingen er at når man engang elsket hverandre svært høyt er det mulig å finne tilbake til det. Det har jo også vist seg. Nesten alle par i min krets har hatt store kriser, og vært på nippet til å gi opp. De fleste kom seg gjennom dem, og kom styrket ut av det. Jeg og min mann også. 

De to som ble skilt ble det på bakgrunn av så store svik at å jobbe seg gjennom det aldri var en reell mulighet. 

Anonymkode: 91705...156

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det har mye med omgangskretsen å gjøre. I min foreldregenerasjon ble en tante skilt, ellers har det ikke vært en eneste skilsmisse verken i familie eller blant mine foreldres venner. 

I min generasjon er det også kun en kusine som er blitt skilt, og ellers holder både familiemedlemmer og mine venner sammen. 

Jeg tror dette har mye med holdninger i miljøet man er i å gjøre. At folk generelt er innstilt på at det er utfordringer ved å fungere som par, men at man jobber med de utfordringene. Når noen sliter er det ikke vanlig i min krets å si "Det skal du ikke finne deg i, dump ham!" Det er mer vanlig å gi råd i forhold til å løse utfordringene. Å forsøke å kommunisere bedre, forstå den andre bedre, finne kompromisser, gå i terapi. 

Det er ingen skam eller fordømmelse i det å gi opp, men grunninnstillingen er at når man engang elsket hverandre svært høyt er det mulig å finne tilbake til det. Det har jo også vist seg. Nesten alle par i min krets har hatt store kriser, og vært på nippet til å gi opp. De fleste kom seg gjennom dem, og kom styrket ut av det. Jeg og min mann også. 

De to som ble skilt ble det på bakgrunn av så store svik at å jobbe seg gjennom det aldri var en reell mulighet. 

Anonymkode: 91705...156

Det er så "godt" å lese at det er andre også som sliter i forhold, til tross for at man egentlig elsker hverandre. Jeg opplever at mannen her i hus har noen voldsomme nedturer/sur uten grunn opplegg. Som idag da han kom hjem ifra jobb. Jeg har ikke sagt noen ting annet hei kjære, som vanlig. Så begynner han å klage på det ene etter det andre, hører stønning innpå kjøkkenet av misnøye. Det er sååå frustrerende!

Forrige helg var vi på en romantisk tur, vi var omtrent "nyforelsket". Hva skjer med dette humøret? Jeg er 30 år og vi har 3 barn. Han er 12 år eldre enn meg. Håper ikke denne humøsvingningen fortsetter livet ut. 🙄🙄🙄

Anonymkode: 5773e...ad5

[AnonymBruker]

Huff. Forhold er som en jobb som må jobbes med daglig. Men alle dere som fortsatt står på. Føler dere at dere er lykkelig. Altså at det å bli værende er bedre enn å være singel?

jeg kjenner ingen par som har slått opp fordi den ene parten er drittsekk eller dårlig menneske. Det er vanlige folk som sliter med hverandre bare. Innmari trist. 

hilsen TS 

Anonymkode: 0dbd8...5b5

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Huff. Forhold er som en jobb som må jobbes med daglig. Men alle dere som fortsatt står på. Føler dere at dere er lykkelig. Altså at det å bli værende er bedre enn å være singel?

jeg kjenner ingen par som har slått opp fordi den ene parten er drittsekk eller dårlig menneske. Det er vanlige folk som sliter med hverandre bare. Innmari trist. 

hilsen TS 

Anonymkode: 0dbd8...5b5

Men hva er det som er jobb da, hva må dere gjøre for at det skal funke? Selv bare er jeg meg selv, jobber ikke aktivt med forholdet på noen som helst måte. Jeg er vel en rolig person da, lager ikke konflikter, og irriterer meg sjelden over ting.

Det å ha nye kjærester med jevne mellomrom er sikkert mer spennende. Og mer trist når det ikke funker lenger. Vil tro det er mer berg og dalbane, høyere topper og dypere bunner. Jo eldre man blir jo bedre er det kanskje å være i et livslangt forhold tror nå jeg da.

Med barn er det vel mye lettere å ikke bytte partner. Barna er med oss hele tida, og vi deler byrdene. Annenhver uke opplegg må være slitsomt og trist. 

I et livslangt forhold blir partneren familie i langt større grad. En man elsker betingelsesløst, og en man aksepterer har feil. Og hvis partneren blir alvorlig syk f. eks. holder man sammen.

Ikke sikkert dette er tingen for deg ts. Ikke sikkert du har en personlighet som gjør det mulig heller. Lev livet slik du vil 🙂

Anonymkode: 7bbd0...620