Avstandsforhold.

[Gjest Moonshadow]

I helga møtte jeg en utrolig søt og hyggelig gutt.

Vi har vært sammen hele helga nå. Trodde ikke jeg kom til å høre noe mer fra han når han dro hjem men nå har vi sitti å prata sammen i to dager på msn. Han sier han vil prøve og komme opp hit så snart han får råd til det. Han har vist veldig lyst å møte meg igjen og det vil jeg også.

Jeg har klart og blitt forelsket i han, det tok ikke lange tiden. Klarer ikke å tenke på noe annet for tiden.

Er det noen her som har vært i avstandsforhold som startet med avstanden?

Kan det gå? Han sa faktisk at han ikke så bort i fra at han kunne flytte hit om en stund, så det blir jo bare fram til vi i så fall finner ut at dette er noe vi vil..

Er det mulig å få det til? Er så redd han skal "glemme" meg ettersom vi ikke får sett hverandre så veldig ofte..

[Gjest Violetta]

Jeg tror at hvis følelsene er sterke nok og dere vil det sterkt nok, så går det. Og det til tross for at jeg har opplevd det motsatte...

Men det er jo enda tidlig. Hva med å nyte å være forelsket så lenge, og så ta ting litt etter hvert? Tro meg, jeg vet at det ikke er lett, men det er gjerne lurt å ta ting litt mer med ro, hverdagene kommer uansett, men heller sent enn tidlig...

[Rio]

Jeg tror det er vanskelig nok å begynne et forhold uten å kjenne hverandre fra før av, om ikke man ikke skal være sammen i den fasen i tillegg. Så lenge dere har bra kontakt på msn allerede, så greier dere nok å holde kontakten. Det blir jo spennende å se om han flytter til dit du bor, og dere kan ta det et steg videre. Vil ikke råde deg til å hoppe på dette med full styrke med det første.

[Gjest Moonshadow]

Flytting blir ikke aktuelt enda nei. Han skal komme på besøk endel ganger før det.

Vi holder vel kontakten litt mye på msn :oops: Får ikke gjort annet enn å sitte foran pcn jeg..

Jeg trodde ikke vi kom til å ha noe kontakt når han dro. Var for godt til å være sant liksom. Men så fort han kom hjem tok han kontakt og her har vi sittet siden

[Tusseline]

Jeg har vært i et avstandsforhold (vi bodde ca. 3 timer i fra hverandre), og da vi ble kjent tilbringte vi mye av tiden sammen (han fikk låne leiligheten til stefaren i hjembyen min). Vi fikk derfor dannet et godt grunnlag til å bygge videre på, og det tror jeg er viktig. Det kan nok være veldig vanskelig å bli sammen før dere har blitt ordentlig kjent, for et avstandsforhold er vanskelig nok i seg selv.

[Gjest Moonshadow]

Det er det jeg er redd for. Men om vi finner ut at vi skal prøve så finner vi vel en løsning på det. Håper i allefall det.

[Gjest Hel]

Det forrige forholdet mitt var avstandsforhold.

Jeg i Norge, han i Texas. Det begynte med avstanden og. Vi ble kjent på nettet.

Det ble slutt for et par uker siden men av andre grunner enn avstanden.

Så jeg har all tro på at sånt fungerer. Bare forholdet er sterkt nok.

[Gjest Anonymous]

Jeg har også hatt et avstandsforhold, og det ble slutt av helt andre grunner enn avstanden. Jeg tror ikke avstanden skal være noe problem om dere blir/er glade i hverandre.

[Gjest Moonshadow]

Det er jo billig med tog til hverandre da, tar sju timer men det er verdt det tror jeg...

[Gjest Dazed]

Åjada. Jeg er i avstandsforhold nå. For meg fungerer det meget bra. Men det kreves litt av begge for å få det til å fungere.

Det er ofte lett å gi etter, når avstanden er der. Daglig kommunikasjon hjelper masse :D

lykke til!

[Gjest Xavia]

Jeg i Norge, han i Texas. Det begynte med avstanden og.

Oj, det var litt av en avstand!

Hvordan fikk dere et sånt forhold til å virke? Hvor ofte fikk dere sett hverandre?

Hilsen en meget imponert Xavia.

[Gjest Litjmæ]

Det er fullt mulig ja, det er ikke avstanden som avgjør hvis det er rett person. Men det blir slitsomt å lengte så mye i lengden da

Selv hadde jeg avstandsforhold i omtrent et år før jeg flyttet og vi ble samboere, vi har nå vært sammen i sju år.

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg tror det er vanskelig nok å begynne et forhold uten å kjenne hverandre fra før av, om ikke man ikke skal være sammen i den fasen i tillegg. Så lenge dere har bra kontakt på msn allerede, så greier dere nok å holde kontakten. Det blir jo spennende å se om han flytter til dit du bor, og dere kan ta det et steg videre. Vil ikke råde deg til å hoppe på dette med full styrke med det første.

Det går bra det Jeg og kjärsten min kjente hverandre ikke för vi spontant traff på hverandre... Men han bodde ikke i Norge. Likevel gikk det flott i denne perioden som man er mest forelsket, helt herlig faktisk 8) Og vi bodde 8 timer unna hverandre. Vi har nå bodd sammen i over 1 år, og värt sammen nesten 3. Så det går flott om man vet hva man vil

[Arkana]

Jeg ble sammen med kjæresten min sommerferien mellom mitt andre og tredje studieår i England. Vi rakk å være med hverandre 2 mnd før jeg måtte tilbake og studere videre. Men vi holdt kontakten, skrev, ringte, chattet på MSN og jeg flyttet sammen med ham da jeg var ferdig året etter. Og nå, 6 år etter, er vi fremdeles sammen.

[Gjest Snart medlem?]

Å gå inn i et forhold som startet som avstandsforhold har jeg faktisk klart to ganger. Første gang traff jeg en fyr da jeg var på studietur i England. Falt veldig pladask og vi bestemte oss for å være et par. Vi traff hverandre 4 ganger eller noe deromkring i løpet av det halve året vi var sammen, men da jeg fikk studieplass i England fikk han kalde føtter og det ble slutt. Vi fortsatte likevel som gode venner da jeg studerte i England.

Mens jeg var student i England fikk jeg god kontakt over nettet med en bekjent av meg fra hjembyen i Norge, og han kom på besøk til meg og vi ble et par. Det oppstod litt hikke da jeg kom hjem igjen til Norge, men vi kom over det og forholdet varte 4 år. Det er slutt nå, men han er i dag min beste venn

Så det kan gå, men min erfaring er at avstandsforhold er vanskelige. Vanskelig å bli kjent med personen, og man føler ofte at man ikke vet hvor man har vedkommende siden man ikke er del av hverandres daglige liv.

[Gjest Moonshadow]

Det er så godt om natten,

i drømmene kan jeg fly.

så jeg tar av i fra bakken

og setter kursen mot din by.

all lengsel og savn,

det legger jeg igjen

det tar ikke lang tid,

om en time er jeg frem.

da kan vi prate sammen,

Du kan holde i min hånd.

Det er så fint å drømme,

når drømmene er sånn.

[Gjest Hel]

Hehe, vi fikk heldigvis snakket i mange timer hver dag og siden det var sånn vi startet med å bli kjent var det ikke så vanskelig å venne seg til det.

Jeg fikk sett han to ganger i året. Høres ikke så mye ut men jeg var hos han 3 mnd. i strekk hver gang så det var verdt det.

[Gjest baby-E]

jeg og sambo hadde et avstandsforhold i tre år, før vi endelig flyttet sammen. Det begynte med avstand. tror det er mye enklere enn å bo nærme hverandre, for så å flytte langt fra hverandre.

[Gjest SumoBryter]

Mitt forhold startet som avstandsforhold, men jeg savnet ham så fryktelig hele tiden at jeg måtte flytte sammen med han om en stund, jeg ville ikke miste sjansen til å ha et lykkelig kjærlighetsliv for de sjanser har ikke jeg fått mange av i livet.

[Gjest Xavia]

Det forholdet jeg er i nå, startet også som et avstandsforhold. På den tiden passet det meg utmerket å kun ha kjæreste i helgene. Jeg var alenemamma og fulltidsstudent, og hadde liksom ikke plass til noe mer i livet mitt i ukedagene. Så sånn sett passet det at han bodde et stykke unna.