Samboeren låser døra!

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer som rett og slett oppfører seg som et lite barn. Hver gang det er dårlig mellom oss så går han og låser seg inn på spillerommet sitt. Han kommer ikke ut til jeg står og banker på døra i en time eller noe. Det er så slitsomt å gå gjennom dette konstant og sønnen vår som får meg seg alt dette her. 

Han vil ikke snakke eller gjøre noen ting. Han har ikke jobb og er hjemme hverdag, og da er det Vedlig mye krangel om økonomi. Han mener at han ikke kan jobbe i og med at han er syk ( konstant vondt i ryggen, hofta, skuldrene og hode), men for det kan han spille i flere timer. Det er andre gang vi prøver og det samme skjer. mesteparten av tiden så sitter jeg for meg selv og gråter og vurderer å flytte fra han igjen. I tillegg til at dette så sier han stygge ting foran ungen vår. 

Jeg er så sliten av alt dette her, men hver gang så sier han at han ikke mente noe av det han sa og trenger litt tid til seg selv. 

noen som har vært i lignende situasjon eller kan gi meg råd. 

Anonymkode: 94712...4a3

[Kigre Duken]

Flytt. 

[Ulrikke]

Mitt råd er å flytte (evt be ham flytte, avhengig av hvem som eier boligen) før du tror at det er sånn ting skal være. Det er det ikke!

Greit å være uenige innimellom, greit å trenge tid for seg selv (men det har han vel hvis du jobber og han er hjemme alene hele arbeidsdagen!) Men det er IKKE greit å kalle folk stygge ting , og ihvertfall ikke så barnet hører det.

Det kan hende han er deprimert, men inntil man får visshet i det og evt fikset det, så må du og ungen bo et annet sted enn ham. Du vil ikke at barnet skal tro at det er normalt å ha det sånn!

[Roci]

Det spiller jo ikke noen rolle hva han sier, så lenge han gjør som han gjør. Så lenge han ikke faktisk foretar seg noe aktivt for å vise at han vil prioritere forholdet, så tror jeg dessverre ikke at du kan forvente at ting endrer seg.

[AnonymBruker]

Da får du la han være og slutte å banke på døra. Du lager jo klart en konflikt foran barnet som ikke trengs. Klarer dere ikke skåne barnet så er det din plikt å flytte.

Anonymkode: f760b...11e

[kanel23]

Herregud, stakkars barn!

[solmåneogstjerner]

Han høres veldig slitsom og umoden ut. Hvis han er så dårlig fysisk eller psykisk så må han jo sette i gang med prosessen med lege, nav osv. Uansett så er det ikke akseptabelt at han ikke har kontakt med sitt eget barn eller partner. Var han så dårlig at han ikke klarer det så klarer han heller ikke å spille. 

Har ikke vært i samme situasjon altså. Men dette er veldig feil på alle måter 

Endret 23. juni 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal slutte å banke på når han oppfører seg såpass barnslig. Neste gang kan du kanskje ta med barnet og dra et sted, så kan han jo lure på hvor dere ble av istedet. 

Ikke greit at han sier stygge ting til deg! Jeg synes dette er verre. Spesielt om det er foran barnet.

Er det deres felles barn? Er det din eller hans bolig? Kanskje må du vurdere å flytte fra ham. Kanskje får han seg da en oppvekker og skjerper seg? Kanskje får du det bedre uten ham? Bidrar han med noe til deres felles familie? Om han ikke bidrar med penger til felles utgifter så må han jo bidra med noe annet istedet, være ekstra med barnet, husarbeid osv. 

Anonymkode: 9e013...258

[AnonymBruker]

Ærlig talt, nå må du skjerpe deg å tenke på ungen din. Det er din jobb som mor å prioritere han. Det forholdet der vil aldri gå bra og det er svært belastende for ett barn å være vitne til. Flytt nå med en gang. Han mannen vil aldri forandre seg, så det er ikke nødvendig å bruke tid på det. 

Redd barndommen til ungen din mens du kan. 

Anonymkode: 8c4ac...096

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, om jeg velger å flytte så tror jeg ikke at han er interessert i en samtale i det hele tatt. om vi bare drar en dag uten å si ifra ,så bryr han seg ikke, får da har han mer tid til å spille. Det felles barnet vårt. I tillegg til det han har sagt Vedlig lenge at det er bedre for han at vi bor sammen så lenge han får se ungen sin hverdag og slipper å betale barnebidrag. 

til tross for at han er hjemmeværende så gjør han ingenting, fordi han får vondt av husarbeid. han bidrar ikke med noe. han skal vurdere å søke uføretrygd.

Jeg har håp om at han kommer til å forandre seg en dag og at ting blir bedre, men om noen hadde snakket med han så hadde han endret synet på ting. 

 

Anonymkode: 94712...4a3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, om jeg velger å flytte så tror jeg ikke at han er interessert i en samtale i det hele tatt. om vi bare drar en dag uten å si ifra ,så bryr han seg ikke, får da har han mer tid til å spille. Det felles barnet vårt. I tillegg til det han har sagt Vedlig lenge at det er bedre for han at vi bor sammen så lenge han får se ungen sin hverdag og slipper å betale barnebidrag. 

til tross for at han er hjemmeværende så gjør han ingenting, fordi han får vondt av husarbeid. han bidrar ikke med noe. han skal vurdere å søke uføretrygd.

Jeg har håp om at han kommer til å forandre seg en dag og at ting blir bedre, men om noen hadde snakket med han så hadde han endret synet på ting. 

 

Anonymkode: 94712...4a3

Andre kan ikke endre han. Det er det bare han som kan. 

Jeg tror du kommer til å flytte før eller siden, for du blir ikke å orke det der i lengden. Så om jeg var deg ville jeg bare flyttet med en gang. 

Får han dagpenger sosialstønad eller aap av nav? 

Anonymkode: 7bc56...f65

[AnonymBruker]

La han nå spille litt fortnite mammaaaaa.... 

I egen bolig.. 

Anonymkode: 9b6ad...6c6

[Arabella]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, om jeg velger å flytte så tror jeg ikke at han er interessert i en samtale i det hele tatt. om vi bare drar en dag uten å si ifra ,så bryr han seg ikke, får da har han mer tid til å spille. Det felles barnet vårt. I tillegg til det han har sagt Vedlig lenge at det er bedre for han at vi bor sammen så lenge han får se ungen sin hverdag og slipper å betale barnebidrag. 

til tross for at han er hjemmeværende så gjør han ingenting, fordi han får vondt av husarbeid. han bidrar ikke med noe. han skal vurdere å søke uføretrygd.

Jeg har håp om at han kommer til å forandre seg en dag og at ting blir bedre, men om noen hadde snakket med han så hadde han endret synet på ting. 

 

Anonymkode: 94712...4a3

Har du hørt uttrykket "Mens vi venter på Godot"? Det er et skuespill av Samuel Beckett og handler metaforisk om å vente på det umulige, på noe som aldri vil skje. Denne situasjonen befinner du deg i nå. Din samboer er ikke bra hverken for deg eller barnet deres. Han har udefinerbare "vondter" både her og der. Slikt kaller jeg latskap. Det er unnskyldninger for å slippe unna ansvar og arbeid. Du skal ikke finne deg i å ydmyke deg med å banke på en låst dør i timevis hver dag.

Du vet nok innerst inne hva som er klokt for deg å gjøre. Hvis det er ditt bosted, forlang at han flytter innen en angitt frist. Hvis han eier, må du flytte. Det er det sikkert noen som kan hjelpe deg med. Lykke til!

 

Endret 23. juni 2019 av Arabella

[Nooni]

Du får bestemme deg for hvor mange barn du vil ha ansvar for. 

Jeg foreslår at du først og fremst tar ansvar for de du har født. 

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg tror det beste for deg og barnet er at du avslutter samboerskapet. Ikke utsett barnet ditt for det dårlige forholdet. Samboeren din oppfører seg som en vanskelig tenåringssønn. Du trenger ikke to barn. Gjør kort prosess, kast ham ut eller flytt. Jeg tror du vil få det mye bedre uten å måtte ta hensyn til andre enn deg selv og barnet ditt. 

Anonymkode: 0cd8e...35f

[Kittykat]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

til tross for at han er hjemmeværende så gjør han ingenting, fordi han får vondt av husarbeid. han bidrar ikke med noe. han skal vurdere å søke uføretrygd.

 

 

Anonymkode: 94712...4a3

Har han vært i kontakt med nav, vært på arbeidsavklaringspenger og vært i tiltak via nav? Han må først igjennom det, fordi nav skal finne ut om han kan jobbe i det hele tatt. Han kan ikke søke uføretrygd før nav gir klarsignal for det. Da blir det garantert avslag. Jeg har vært igjennom alt det og det har tatt sånn ca 10 år fra jeg havnet i navsystemet, arbeidsavklaringspenger i mange år, flere tiltak, før jeg fikk lov til å søke om uføretrygd i Februar. 

Uansett, så er det noe han kan gjøre selv om han er hjemmeværende. Han kan lage middag, rydde litt, sette på en klesvask, ta ut bosset o.l. Han kan gjøre lette oppgaver. Jeg sliter selv med vond rygg, vonde skuldre og vond nakke. Jeg har prolaps i korsryggen, kronisk senebetennelse i senen som går fra skulder til arm og har trange plassforhold i begge skuldre, som gjør at jeg sliter stort sett med smerter nesten hver dag. Men jeg klarer likevel å gjøre noe husarbeid. I tillegg har jeg samboer og 3 barn.

Endret 23. juni 2019 av Kittykat

[exictence]

Du trorikke han bryr seg om du drar. Prøv da, og se. Flytt noen dager på "ferie" til dine foreldre uten å si noe til han. Han har jo låst seg inne og ikke ville snakke. Så er det helt greit av deg gå. 

Jeg er temmelig sikker på at han bryr seg. Men kanskje han lar det gå noen dager før han desperat kontakter deg. La han være den som kontakter deg.

[Arabella]

4 minutter siden, Kittykat skrev:

Har han vært i kontakt med nav, vært på arbeidsavklaringspenger og vært i tiltak via nav? Han må først igjennom det, fordi nav skal finne ut om han kan jobbe i det hele tatt. Han kan ikke søke uføretrygd før nav gir klarsignal for det. Da blir det garantert avslag. Jeg har vært igjennom alt det og det har tatt sånn ca 10 år fra jeg havnet i navsystemet, arbeidsavklaringspenger i mange år, flere tiltak, før jeg fikk lov til å søke om uføretrygd i Februar. 

Uansett, så er det noe han kan gjøre selv om han er hjemmeværende. Han kan lage middag, rydde litt, sette på en klesvask, ta ut bosset o.l. Han kan gjøre lette oppgaver. Jeg sliter selv med vond rygg, vonde skuldre og vond nakke. Jeg har prolaps i korsryggen, kronisk senebetennelse i senen som går fra skulder til arm og har trange plassforhold i begge skuldre, som gjør at jeg sliter stort sett med smerter nesten hver dag. Men jeg klarer likevel å gjøre husarbeid. I tillegg har jeg samboer og 3 barn.

Har du ikke lest hva TS skriver? Selvfølgelig kan mannen gjøre disse tingene, men han GIDDER ikke. Det er saken. Han vil bare sitte og spille.

[solmåneogstjerner]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, om jeg velger å flytte så tror jeg ikke at han er interessert i en samtale i det hele tatt. om vi bare drar en dag uten å si ifra ,så bryr han seg ikke, får da har han mer tid til å spille. Det felles barnet vårt. I tillegg til det han har sagt Vedlig lenge at det er bedre for han at vi bor sammen så lenge han får se ungen sin hverdag og slipper å betale barnebidrag. 

til tross for at han er hjemmeværende så gjør han ingenting, fordi han får vondt av husarbeid. han bidrar ikke med noe. han skal vurdere å søke uføretrygd.

Jeg har håp om at han kommer til å forandre seg en dag og at ting blir bedre, men om noen hadde snakket med han så hadde han endret synet på ting. 

 

Anonymkode: 94712...4a3

Det er nok bedre om du og barnet flytter. Så må han ta seg litt sammen for å kunne ha samvær med barnet. Det er ikke for mye å forlange. 

[AnonymBruker]

Det stakkars barnet må være vitne til at du (helt frivillig) står og tigger og ber ved ei låst dør? 

Har barnet noen voksne rundt seg?

Anonymkode: 1e9bd...ab2