Hva feiler det oss som liksom ikke har noen egne?

[AnonymBruker]

Eneste som er stabile i mitt liv er mamma, søsken, far til halvsøsken. Har et par kompiser men de har dame. 

Venninner jeg har møtt på apper og slik er slike som må ha alkohol for å møtes IG ofte også avlyser. 

Jeg har også møtt menn jeg har forelsket meg i men de føles så gode til å være sanne. Så går tiden og jeg er patetisk nok til å håpe og håpe. Sint på meg selv for at ikke klarer å vise at jeg er interessert tilbake. 

Så har det dukket opp menn da, i ettertid også. Men så har jeg bare blitt skuffet fordi de ikke er som han jeg egentlig liker. 

Jeg er så sist med ALT!! Til og med mine «evig single» bekjente får kjærester nå. Keg er så sist! Jeg har ikke vært intim med noen heller. Jeg hater når jeg ser at de andre holder kontakt. Mens jeg får ikke så veldig mye oppmerksomhet fra de jeg vil. Hva feiler slike som meg? Jeg klarer liksom ikke å skape eget nettverk, men sitter bare alltid igjen med de fra barndomen 

Anonymkode: 9d21b...ea7

[Ambador]

Du sier det jo selv. Du klarer ikke å vise interesse tilbake. Hva hindrer deg i å vise interesse tilbake? 

Du møter tydeligvis mange nye mennesker, så på førsteinntrykk går det bra?

Vær tålmodig du, kanskje du stresser litt ekstra fordi du sammenligner deg med andre for mye.