Backpacking/friår etter universitetet?

[AnonymBruker]

Det er så mange som drar på reise verden rundt som et friår etter vgs, det fikk ikke jeg muligheten til. Vurderer tanken på å ta igjen dette året med reising etter jeg er ferdig på høgskole/universitetet.

Tanker om dette? Er det dumt å ikke begynne rett i jobb med utdanningen friskt i minnet? 

Anonymkode: 54d76...cdc

[Gjest 007_008_007]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så mange som drar på reise verden rundt som et friår etter vgs, det fikk ikke jeg muligheten til. Vurderer tanken på å ta igjen dette året med reising etter jeg er ferdig på høgskole/universitetet.

Tanker om dette? Er det dumt å ikke begynne rett i jobb med utdanningen friskt i minnet? 

Anonymkode: 54d76...cdc

Du gjør som du vil og blåser i hva fremtidige arbeidsgivere måtte mene. Du har et liv, lev det slik du vil. Om det er rett for deg med et friår, gjør det. Hvorfor må du spørre om bekreftelse om noe som tydelig er et behov for deg, nemlig rekreasjon og hvile? Det er på høy tid å utfordre normer og ting av typen "Slikt er jo vanlig" og tenker jeg på normen om å gå rett ut i arbeid etter fullført utdannelse. For trenger det å være slik for alle? Du er i alle fall heldig fordi jeg måtte rett ut i arbeid for å få inntekt med en gang etter utdannelsen. Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg nok reist og kost meg.

Noen arbeidsgivere vil henge seg opp i hvorfor du tok et friår mens andre vil ha en avslappet holdning til det. Ta makten, definer deg selv og ikke gi etter for arbeidsgivere. 

Endret 23. juni 2019 av 007_008_007

[Commander]

Tror de færreste arbeidsgivere bryr seg. 

Men du bør ta med i vurderingen fremtidig pensjon. Ja, jeg veit det er kjedelig å snakke om sånt. Men bare så det ikke kommer som en overraskelse. 

Typisk at ett år uten pensjonspoeng kan koste deg 750kr pr. Mnd i 25 år. Sier ikke at du ikke skal "følge drømmen" med du bør ta alle vurderinger med. Pensjonssystemet er endret. Tidligere kunne mann gå på skole til 35. Tjene rått i 20år og få toppensjon. Nå teller alle år. 

Mulig du har mulighet til å spare opp fritid i neste jobb og reise 1mnd 2-3 ganger i året f. Eks. 

[Ullvott]

Det er en grunn til at det ikke er så vanlig å gjøre det rett etter universitetet, og det handler ikke om konformitet, men om økonomi. Når du er ferdig med studiene begynner renta på lånet å løpe, og snart må du begynne å betale også. Hvis du reiser blir du også forsinket i jobbsøkingen og må konkurrere med det kullet som kommer etter deg ut i arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis slik at en arbeidsgiver synes det er negativt at du har reist, opplevd ting og fått erfaringer. Antakeligvis vil det sjelden være utslagsgivende verken den ene eller den andre vegen, men du sakker akterut i konkurransen om jobbene.

Det er ikke maktbalansen mellom deg som jobbsøker og framtidige arbeidsgivere som er relevant her; ikke i det hele tatt. Det er maktbalansen mellom deg som jobbsøker og de andre jobbsøkerne du konkurrerer mot du må konsentrere deg om. Kan du kombinere reise med studier vil det trolig være det mest lønnsomme for deg. 

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke dumt! Jeg hadde gjort det!

Anonymkode: 17361...f6d

[Gjest 007_008_007]

På ‎23‎.‎06‎.‎2019 den 16.08, Ullvott skrev:

Det er en grunn til at det ikke er så vanlig å gjøre det rett etter universitetet, og det handler ikke om konformitet, men om økonomi. Når du er ferdig med studiene begynner renta på lånet å løpe, og snart må du begynne å betale også. Hvis du reiser blir du også forsinket i jobbsøkingen og må konkurrere med det kullet som kommer etter deg ut i arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis slik at en arbeidsgiver synes det er negativt at du har reist, opplevd ting og fått erfaringer. Antakeligvis vil det sjelden være utslagsgivende verken den ene eller den andre vegen, men du sakker akterut i konkurransen om jobbene.

Det er ikke maktbalansen mellom deg som jobbsøker og framtidige arbeidsgivere som er relevant her; ikke i det hele tatt. Det er maktbalansen mellom deg som jobbsøker og de andre jobbsøkerne du konkurrerer mot du må konsentrere deg om. Kan du kombinere reise med studier vil det trolig være det mest lønnsomme for deg. 

Fordi om noe ikke er vanlig trenger det ikke bety at alle må gjøre det samme. På høy tid å utfordre etablerte normer! En ting er sikkert og det er at vi vil dø. Når skal man få tiden til å ha det godt i livet? Man er jo blitt "programmert" med frykt som våpen om den ene konsekvensen etter den andre.

Endret 25. juni 2019 av 007_008_007

[AnonymBruker]

Jeg reiste mye mens jeg studerte, tok deler av utdanningen i utlandet, så da var ikke behovet så stort etter jeg var ferdig. Det anbefales også, hvis du ikke har kommet for langt ut i studiene til det var mulig.

Hvis du tror det er lett å få seg jobb med din utdanning, kan du sikkert reise bort. Ev. kan du ta en LANG sommerferie i noen mnd, for ikke å bruke ett helt år.

Anonymkode: 7a6f1...7f4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, 007_008_007 skrev:

Fordi om noe ikke er vanlig trenger det ikke bety at alle må gjøre det samme. På høy tid å utfordre etablerte normer! En ting er sikkert og det er at vi vil dø. Når skal man få tiden til å ha det godt i livet? Man er jo blitt "programmert" med frykt som våpen om den ene konsekvensen etter den andre.

Ja, er enig. Er blitt 47år og kjenner mange som har  "leve livet" mantraet. Gjør som du vil, utdanne til det du har lyst til. Ta hensyn til deg selv ikke jobbmarked. Selvrealiser osv.

Problemet blir desverre at etter bartendertilværelse på Ibiza, frivillig arbeid i afrika, gatemusikanttilværelsen i Firenze,  munketilværelsen i Inda eller festeperioden er over så vil de samme personene gjerne ha en bra jobb, god økonomi, fint hus , hytte og leve det ordnede A4 livet. Med alle fordeler det gir.

Men så viser det seg at begynne voksenlivet seint, ha en "kunst, håndverk, musikk" hovedfag ikke gir særlig uttelling eller kun 40% stilling.. Men da begynner survingen, Stakkars meg. Og det forbventes at NAV skal stille opp fordi man selv bestemte seg for å aldri bli de "foraktelige A4" menneskene.

Ta de valgene man vil, det er fritt. Men hvis det betyr lavere pensjon, dårligere råd, billigere hus, vanskeligere på arbeidsmarkedet så ikke forvent at A4 folka skal steppe inn å betale for din relvrealisering.

Stå ved valgene i ettertid. Selv om det betyr minstepensjon og first price...

 

 

Anonymkode: 1c862...bcf

[Gjest 007_008_007]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, er enig. Er blitt 47år og kjenner mange som har  "leve livet" mantraet. Gjør som du vil, utdanne til det du har lyst til. Ta hensyn til deg selv ikke jobbmarked. Selvrealiser osv.

Problemet blir desverre at etter bartendertilværelse på Ibiza, frivillig arbeid i afrika, gatemusikanttilværelsen i Firenze,  munketilværelsen i Inda eller festeperioden er over så vil de samme personene gjerne ha en bra jobb, god økonomi, fint hus , hytte og leve det ordnede A4 livet. Med alle fordeler det gir.

Men så viser det seg at begynne voksenlivet seint, ha en "kunst, håndverk, musikk" hovedfag ikke gir særlig uttelling eller kun 40% stilling.. Men da begynner survingen, Stakkars meg. Og det forbventes at NAV skal stille opp fordi man selv bestemte seg for å aldri bli de "foraktelige A4" menneskene.

Ta de valgene man vil, det er fritt. Men hvis det betyr lavere pensjon, dårligere råd, billigere hus, vanskeligere på arbeidsmarkedet så ikke forvent at A4 folka skal steppe inn å betale for din relvrealisering.

Stå ved valgene i ettertid. Selv om det betyr minstepensjon og first price...

 

 

Anonymkode: 1c862...bcf

Jeg er helt enig med deg og har det som premiss at de som tar slike valg, har tenkt gjennom både det ene og det andre. Med andre ord at man ikke er impulsiv, men også litt betenkt. Det blir feil å forvente at man skal leve av samfunnet etter å ha tatt friår. Jeg er såpass "naiv" at jeg tror de fleste tenker seg godt om før de tar slike valg.

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg ville brukt et helt år på å reise. Vær heller litt kresen på hva du vil oppleve og ikke drikk bort tiden i utlandet. Da holder det med 3-6mnd. Gildet skal jo betales også. 

Kan noe av tiden brukes fornuftig, kobles opp mot utdanning/yrke? Deltidsstudier over nett? 

Kan et alternativ være å jobbe litt for så å ta all ferien i ett + litt ubetalt permisjon? 

Anonymkode: 608d1...596

[AnonymBruker]

På 25.6.2019 den 13.48, AnonymBruker skrev:

Ja, er enig. Er blitt 47år og kjenner mange som har  "leve livet" mantraet. Gjør som du vil, utdanne til det du har lyst til. Ta hensyn til deg selv ikke jobbmarked. Selvrealiser osv.

Problemet blir desverre at etter bartendertilværelse på Ibiza, frivillig arbeid i afrika, gatemusikanttilværelsen i Firenze,  munketilværelsen i Inda eller festeperioden er over så vil de samme personene gjerne ha en bra jobb, god økonomi, fint hus , hytte og leve det ordnede A4 livet. Med alle fordeler det gir.

Men så viser det seg at begynne voksenlivet seint, ha en "kunst, håndverk, musikk" hovedfag ikke gir særlig uttelling eller kun 40% stilling.. Men da begynner survingen, Stakkars meg. Og det forbventes at NAV skal stille opp fordi man selv bestemte seg for å aldri bli de "foraktelige A4" menneskene.

Ta de valgene man vil, det er fritt. Men hvis det betyr lavere pensjon, dårligere råd, billigere hus, vanskeligere på arbeidsmarkedet så ikke forvent at A4 folka skal steppe inn å betale for din relvrealisering.

Stå ved valgene i ettertid. Selv om det betyr minstepensjon og first price...

 

 

Anonymkode: 1c862...bcf

Det var da voldsomt til svart-hvitt-maling. Ts har ikke sagt noe om hva slags utdannelse hun har og om hun har tenkt å være munk i India. Det er snakk om ett år fri.

Forøvrig kan man reise, bo her og der og samtidig sikre en utdannelse det er bruk for. Jeg ble «voksen» og fikk A4-liv i 35-årsalderen, men har en fornuftig utdannelse, godt betalt jobb. Det jeg har tapt i pensjon betaler jeg inn i privat pensjonssparing. Ingen arbeidsgivere så på min reising og frivillige arbeid rundt omkring som noe negativt. 

Anonymkode: 519ce...1c9

[AnonymBruker]

Det enkleste er jo å ta det som en del av utdanningen. Kjenner mange som har vært i Australia og så "backpacket" seg hjem til Norge.

Anonymkode: 84a5b...a17

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var da voldsomt til svart-hvitt-maling. Ts har ikke sagt noe om hva slags utdannelse hun har og om hun har tenkt å være munk i India. Det er snakk om ett år fri.

Forøvrig kan man reise, bo her og der og samtidig sikre en utdannelse det er bruk for. Jeg ble «voksen» og fikk A4-liv i 35-årsalderen, men har en fornuftig utdannelse, godt betalt jobb. Det jeg har tapt i pensjon betaler jeg inn i privat pensjonssparing. Ingen arbeidsgivere så på min reising og frivillige arbeid rundt omkring som noe negativt. 

Anonymkode: 519ce...1c9

Det var ikke et svar til TS. Jeg reagerte mest på "gjør som du vil" yolo mentaliteten i innlegget jeg kopierte.

Yolo alt man vil. Men ikke survey over konsekvenser. Bachelor i fingermaling og etter 8 år med selvrealisering og 400.000 i gjeld. Ikke andres problem.

Anonymkode: 1c862...bcf

[isbjørnungen]

Jeg hadde et halvt år fri under studiet, brukte de første 4 månedene til å spare opp penger i en jobb som var relevant, og deretter 2 måneder reising. Var rimelig lei av å være på reisefot etter det, selv om turen var helt super fra start til slutt. Hvorfor må man reise i et helt år? 

[AnonymBruker]

Bare legg ut på reise å se hva som skjer, kanskje du får en jobb et sted i verden. Livet er utrolig kort, ikke gå rett inn i arbeidslivet å bli en slave 8-16. Det er så farlig å havne i den fella.

Anonymkode: 95391...3da

[AnonymBruker]

På 25.6.2019 den 12.48, AnonymBruker skrev:

Ja, er enig. Er blitt 47år og kjenner mange som har  "leve livet" mantraet. Gjør som du vil, utdanne til det du har lyst til. Ta hensyn til deg selv ikke jobbmarked. Selvrealiser osv.

Problemet blir desverre at etter bartendertilværelse på Ibiza, frivillig arbeid i afrika, gatemusikanttilværelsen i Firenze,  munketilværelsen i Inda eller festeperioden er over så vil de samme personene gjerne ha en bra jobb, god økonomi, fint hus , hytte og leve det ordnede A4 livet. Med alle fordeler det gir.

Men så viser det seg at begynne voksenlivet seint, ha en "kunst, håndverk, musikk" hovedfag ikke gir særlig uttelling eller kun 40% stilling.. Men da begynner survingen, Stakkars meg. Og det forbventes at NAV skal stille opp fordi man selv bestemte seg for å aldri bli de "foraktelige A4" menneskene.

Ta de valgene man vil, det er fritt. Men hvis det betyr lavere pensjon, dårligere råd, billigere hus, vanskeligere på arbeidsmarkedet så ikke forvent at A4 folka skal steppe inn å betale for din relvrealisering.

Stå ved valgene i ettertid. Selv om det betyr minstepensjon og first price...

 

 

Anonymkode: 1c862...bcf

Ærlig talt, man ender ikke på NAV, med minstepersjon, eller blir tvunget til kun å spise Firstprice fordi man reiser i ett år etter universitetet. 😂 Noen som angrer litt på at de ikke reiste selv, eller?

Anonymkode: 6dd24...46f

[AnonymBruker]

Kanskje det ikke trenger å være et helt år, men noen mnd i slengen? Jeg har reist mye i perioder på 1-3 mnd, syns det holder i massevis, var 8 uker på telttur i Afrika, 8 uker i India, 4 uker i karibien på øyhopping osv, 3 uker i New York osv. Man kan ha karriere/utdanning og reise samtidig, er snart halvveis med doktorgraden og besøkt over 60 land , og er 31 år. Nå når jeg sitter her mens boliglån og gravid er jeg veldig glad jeg har reist og opplevd masse siden det var noe jeg virkelig drømte om. Men selvsagt har det «kostet», jeg har nok en betydelig slankere sparekonto enn andre, og kjøpte ikke første bolig før nylig. Men jeg angrer overhode ikke på mine valg og ser tilbake på et meget innholdsrikt liv til nå. Gjør det som du tror du vil angre minst på. Jeg angrer overhode ikke på at jeg har reist mye, og tror angeren for min del hadde vært større visst jeg gikk for å satse bare på jobb, karriere og sparing. Men her er alle forskjellige. Lykke til:)

Anonymkode: 7398c...8ba

[AnonymBruker]

På 25.6.2019 den 12.48, AnonymBruker skrev:

Ja, er enig. Er blitt 47år og kjenner mange som har  "leve livet" mantraet. Gjør som du vil, utdanne til det du har lyst til. Ta hensyn til deg selv ikke jobbmarked. Selvrealiser osv.

Problemet blir desverre at etter bartendertilværelse på Ibiza, frivillig arbeid i afrika, gatemusikanttilværelsen i Firenze,  munketilværelsen i Inda eller festeperioden er over så vil de samme personene gjerne ha en bra jobb, god økonomi, fint hus , hytte og leve det ordnede A4 livet. Med alle fordeler det gir.

 

Anonymkode: 1c862...bcf

Ja, et liv uten innhold. Dødskjedelig, en sau i en flokk. Pjuk, ingenting er mer kjedelig enn A4-livet.

Jeg er også i 40-årene. Stoppet alt for noen år siden, nå er jeg kun på reisefot. Eier ingenting, elsker den følelsen. Friheten!

Ikke bry deg om NAV-systemet, det er helt ødelagt av innvandringen. Så om noen hundre nordmenn havner der fra de er 50 eller noe resten av livet så betyr det ingenting for norge økonomisk! 

Anonymkode: 95391...3da

[AnonymBruker]

Jeg synes det er spesielt i det hele tatt å ha et "friår", hva skal man leve av? De jeg kjenner som hadde dette etter videregående jobbet masse et halvt år for så å reise neste halvår. Og da hadde de flere jobber for å spare opp mest mulig.

Er det mulig å kombinere reise med noe arbeid som er relevant og kan gjøre deg attraktiv for arbeidsgiver når du er tilbake? Kommer jo helt an på studiet du går.

 

Anonymkode: 7fa37...534

[AnonymBruker]

Er du ferdig nå eller er du midt i studiene? Hva med å se på utveksling, ett semester fri, jobbe ekstra mye hvis du tar noen enkle fag og reise hele sommerferien? Du kan jo også søke jobb og begynne etter jul og reise på høsten? Det er få som reiser i et helt år. Disse som tar friår jobber jo som oftest mer enn et halvt år. Du må også huske at man har fem uker ferie i året og jobber du overtid kan du avspasere ekstra og reise ganske mye hvis du vil. 

Det kan også være en ide å jobbe i et år eller to innen fagfeltet du har utdannet deg til og så ta permisjon eller si opp og reise rundt.

Anonymkode: ee706...2d8