Er jeg ekstremt sterk som holder ut?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen nære venner, og har bare en jeg kan kalle en slags venn. Vi finner på ting maks en gang i måneden. Jeg har ikke partner eller barn, men har søsken og en forelder. Vi har ukentlig kontakt, men er ikke veldig nære.

Frem til i dag har jobben vært mitt sosiale arena, men etter sommeren har jeg ikke dette å lene meg på lenger. Om noen uker er jeg ferdig med nåværende jobb.

Jeg liker alenetid, og har ikke stort behov for sosialisering. Jeg kan fint klare meg ukevis uten kontakt med andre mennesker. Samtidig ønsker jeg kjæreste og egne barn.

Det rare er at jeg er veldig ensom inni meg, har mye angst og sammenligner meg selv med andre. Jeg blir lett knyttet til folk, og spesielt barn. Jeg har jobbet med barn, og har sørget over å "miste" dem.

På en eller annen måte kommer jeg meg alltid videre, selv om jeg savner det ene og det andre. På den ene siden føler jeg meg veldig sårbar og svak, men samtidig enormt sterk som aldri lar håpløsheten ta overhånd.

Anonymkode: 791ff...935

[AnonymBruker]

Hei du har meg . Vil du bli kjent? Jeg kjenner meg litt igjen der om det du skriver..

Anonymkode: 45db9...6d4

[Hanne85]

Nei du er ikke sterk og ingen av oss som hyller deg. Hva ville du egentlig med tråden? Vi lever i 2019 mange som ikke har venner og de fleste kvinner sliter med dårlig selvtilitt, selvbilde osv

[AnonymBruker]

Du har mat på bordet, seng og sove i, frihet...nei du er ikke ekstremt sterk som du sier, du må bare få fingeren ut av ræva...

Anonymkode: edbd4...9ae

[AnonymBruker]

For noen stygge svar du har fått, unntatt den personen som ville bli kjent.

Jeg forstår godt du er ensom, det er ikke så rart. De fleste har behov for en som ser dem og en å dele tanker og følelser med. Men vi har forskjellig behov for alene tid, og i hvor utadvendte vi er. Noen får lett kontakt med alle, mens noen er mer tilbakeholdne. Det å være tilbakeholden gjør ofte at veien er lang for å finne noen å bli nær. Og for å klare å skape et vennskap må man bruke tid til det. Altså vie litt mer tid enn du kanskje er komfortabel med i starten. 

Jeg er som deg. Jeg trenger tid, men er veldig god på bunn. Det tror jeg du også er. Våg å satse og å vise hvem du er. Man trenger bare den ene. 

Anonymkode: 90a09...55d

[AnonymBruker]

På 23.6.2019 den 4.17, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen nære venner, og har bare en jeg kan kalle en slags venn. Vi finner på ting maks en gang i måneden. Jeg har ikke partner eller barn, men har søsken og en forelder. Vi har ukentlig kontakt, men er ikke veldig nære.

Frem til i dag har jobben vært mitt sosiale arena, men etter sommeren har jeg ikke dette å lene meg på lenger. Om noen uker er jeg ferdig med nåværende jobb.

Jeg liker alenetid, og har ikke stort behov for sosialisering. Jeg kan fint klare meg ukevis uten kontakt med andre mennesker. Samtidig ønsker jeg kjæreste og egne barn.

Det rare er at jeg er veldig ensom inni meg, har mye angst og sammenligner meg selv med andre. Jeg blir lett knyttet til folk, og spesielt barn. Jeg har jobbet med barn, og har sørget over å "miste" dem.

På en eller annen måte kommer jeg meg alltid videre, selv om jeg savner det ene og det andre. På den ene siden føler jeg meg veldig sårbar og svak, men samtidig enormt sterk som aldri lar håpløsheten ta overhånd.

Anonymkode: 791ff...935

Går det bra med deg? Gjerne skriv tilbake. Jeg er her. 

Anonymkode: 45db9...6d4

[AnonymBruker]

På 23.6.2019 den 5.02, Hanne85 skrev:

Nei du er ikke sterk og ingen av oss som hyller deg. Hva ville du egentlig med tråden? Vi lever i 2019 mange som ikke har venner og de fleste kvinner sliter med dårlig selvtilitt, selvbilde osv

Jeg er også ekstremt sterk.

Anonymkode: c8781...9ed