Holder jeg på å miste bestevenninna mi?

[AnonymBruker]

Tankelufting...

Vi har vært bestevenninner siden ungdomsskolen, og nå er vi 40. Vi var hverandres forlovere for 10-12 år siden, og «bestevenninnestatusen» var gjensidig, men nå lurer jeg på om den holder på å løse seg opp.

Hun har aldri tid eller ork til å finne på noe sammen med meg lenger. Vi er begge friluftsmennesker med felles interesser for fjellturer og skiturer, og vi har vært masse på tur sammen tidligere. Men nå passer det «aldri» lenger, dersom jeg spør om hun vil være med på tur eller treffes for en kaffekopp, mens hun til stadighet er på tur sammen med andre venninner og kollegaer. Og om grunnen til at det ikke passer er fordi hun allerede har planlagt tur den dagen sammen med noen andre, så får jeg aldri spørmål om jeg også vil være med. Det er også veldig sjelden hun tar initiativ til å treffes lenger.

Jeg skjønner det ikke. Vi har ikke kranglet eller noe, og når vi først møtes en sjelden gang så er alt som før. 

Dette er litt sårt for meg, da jeg ikke har så mange nære venninner her lenger, for de andre har flyttet. Jeg føler meg til tider ensom og at mitt sosiale nettverk nesten kun består av familien. Jeg har mann og barn, så det er ikke noe som står på, men føler jeg har behov for å komme meg ut sammen med venninner en gang i blant. Jeg syns også det er vanskeligere å bli nære venner med nye bekjentskaper nå enn da jeg var ung, selv om jeg kanskje generelt syns det er lettere å bli kjent med folk nå enn da. Rart egentlig.

Er det normalt at så nære og lange vennskap går over til mer perifere «bekjentskap»?

Anonymkode: 5171e...c80

[mannor]

Jeg har det litt på samme måten med en kompis. Det passer sjelden for ham, og initiativet må alltid jeg ta. Frustrerende... 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, mannor skrev:

Jeg har det litt på samme måten med en kompis. Det passer sjelden for ham, og initiativet må alltid jeg ta. Frustrerende... 

Ja, veldig frustrerende.

Jeg føler også at jeg får lite respons fra henne via sosiale media, selv om hun er veldig aktiv både med egne innlegg og hun gir masse likes til andre, spesielt toppturbilder. Om jeg sender snap eller legger ut bilde fra en topp hun ikke har vært på så virker det vanskelig for henne å glede seg på mine vegne. 

Hun er også veldig opptatt av turklær og sko, kjøper nytt og selger unna halvgammelt hele tiden. Om hun kjøper noe nytt sender hun gjerne en snap for å vise frem, og jeg kommenterer gjerne at det er fint eller spør etter fakta om produktet eller hvor hun har kjøpt det og slikt, viser interesse mao. Jeg spør gjerne om råd om jeg skal kjøpe slike ting også, og får gode svar på det. Men om jeg sender snap av slike ting jeg har kjøpt, så er det null eller lite respons. 

Noen ganger føler jeg at hun er misunnelig på meg, selv om jeg ikke skjønner hvorfor. Hun er oftere på fjellturer enn meg, og hun har mye mere og dyrere turklær og utstyr enn meg. Andre ganger føler jeg at jeg ikke er bra nok fordi jeg ikke kjøper det beste og dyreste tøyet og utstyret. Jeg blir så forvirret. 

ts

Anonymkode: 5171e...c80

[mannor]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, veldig frustrerende.

Jeg føler også at jeg får lite respons fra henne via sosiale media, selv om hun er veldig aktiv både med egne innlegg og hun gir masse likes til andre, spesielt toppturbilder. Om jeg sender snap eller legger ut bilde fra en topp hun ikke har vært på så virker det vanskelig for henne å glede seg på mine vegne. 

Hun er også veldig opptatt av turklær og sko, kjøper nytt og selger unna halvgammelt hele tiden. Om hun kjøper noe nytt sender hun gjerne en snap for å vise frem, og jeg kommenterer gjerne at det er fint eller spør etter fakta om produktet eller hvor hun har kjøpt det og slikt, viser interesse mao. Jeg spør gjerne om råd om jeg skal kjøpe slike ting også, og får gode svar på det. Men om jeg sender snap av slike ting jeg har kjøpt, så er det null eller lite respons. 

Noen ganger føler jeg at hun er misunnelig på meg, selv om jeg ikke skjønner hvorfor. Hun er oftere på fjellturer enn meg, og hun har mye mere og dyrere turklær og utstyr enn meg. Andre ganger føler jeg at jeg ikke er bra nok fordi jeg ikke kjøper det beste og dyreste tøyet og utstyret. Jeg blir så forvirret. 

ts

Anonymkode: 5171e...c80

Har du forsøkt å snakke med henne om det? Eller er du redd for det? 

[AnonymBruker]

Til å være 40 år er det ikke så uvanlig å gli litt fra hverandre i perioder. Det er derimot litt uvanlig å være så opptatt av hva andre gir deg av likes og kommentarer. Ihvertfall på detaljnivå!

Anonymkode: 2e9b8...ae3

[AnonymBruker]

Har hun mann og barn? Hvis ikke - kan det være det? At hun synes det er kjedelig at du er opptatt av og snakker om familierelaterte ting, eller rett og slett synes det er litt sårt at hun ikke har familie og derfor (ubevisst?) trekker seg unna? Bare et skudd i blinde. 

Anonymkode: 6723a...b16

[Gjest ti10]

Høres i hvert fall ut som at du setter mer pris på og er mer engasjert i vennskapet enn hun gjør. Ut fra det du beskriver virker det ikke som at hun ser på deg som en bestevenninne. Noen vennskap varer ikke for alltid, og noen varierer i intensitet i perioder. Tror du bare må innse at hun ikke er så interessert i deg og ditt akkurat nå, selv om det er sårt.

Synes du skal tenke på deg selv og heller prøve å ha kontakt med folk som setter pris på ditt selskap og oppfører seg som at de gjør det. Du kan jo alltids prøve å ta opp tråden med henne senere. Det er fordelen med folk man har kjent lenge, man kan liksom alltid sende en melding og spørre hvordan det går, selv om det er lenge siden sist. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hun mann og barn? Hvis ikke - kan det være det? At hun synes det er kjedelig at du er opptatt av og snakker om familierelaterte ting, eller rett og slett synes det er litt sårt at hun ikke har familie og derfor (ubevisst?) trekker seg unna? Bare et skudd i blinde. 

Anonymkode: 6723a...b16

Vi har begge mann og barn, så det er nok ikke det. Mennene våre går også godt sammen, de få gangene de treffes. 

ts

Anonymkode: 5171e...c80

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til å være 40 år er det ikke så uvanlig å gli litt fra hverandre i perioder. Det er derimot litt uvanlig å være så opptatt av hva andre gir deg av likes og kommentarer. Ihvertfall på detaljnivå!

Anonymkode: 2e9b8...ae3

Jeg er ikke opptatt av hva andre gir meg av likes, jeg har bare lagt merke til det, iom at jeg ser hennes kommentarer og likes på insta.

Anonymkode: 5171e...c80

[AnonymBruker]

Å, det er sårt! Men vennskapet kan gå i bølger. Kanskje tar det seg opp igjen senere. Kanskje ikke.. Prøv å forsone deg med at vennskapet ikke er like godt nå. Men ikke avslutt kontakten, kanskje kommer hun sterkere tilbake engang. 

Anonymkode: 8dcc8...9de

[AnonymBruker]

Har det helt likt. Vi pleide å feire nyttår og st hans og 17 mai sammen, og nå er det heeeelt stille... Hun vet at jeg ikke skal noe annet de dagene.  Kun overfladisk kontakt, eller sånt som hun ber mange på. Jeg vet at jeg ikke har gjort noe, det skjedde bare da hun fikk flere nye venner. Det er sårt og bittert, og får meg til å føle at jeg ikke er bra nok. Men det vil jo ikke hjelpe å konfrontere henne heller, kan liksom ikke tvinge fram vennskap, så prøver å godta at hun nå er en perifer venn😛 

Anonymkode: fa5b6...5d2

[AnonymBruker]

På 22.6.2019 den 21.18, AnonymBruker skrev:

Tankelufting...

Vi har vært bestevenninner siden ungdomsskolen, og nå er vi 40. Vi var hverandres forlovere for 10-12 år siden, og «bestevenninnestatusen» var gjensidig, men nå lurer jeg på om den holder på å løse seg opp.

Hun har aldri tid eller ork til å finne på noe sammen med meg lenger. Vi er begge friluftsmennesker med felles interesser for fjellturer og skiturer, og vi har vært masse på tur sammen tidligere. Men nå passer det «aldri» lenger, dersom jeg spør om hun vil være med på tur eller treffes for en kaffekopp, mens hun til stadighet er på tur sammen med andre venninner og kollegaer. Og om grunnen til at det ikke passer er fordi hun allerede har planlagt tur den dagen sammen med noen andre, så får jeg aldri spørmål om jeg også vil være med. Det er også veldig sjelden hun tar initiativ til å treffes lenger.

Jeg skjønner det ikke. Vi har ikke kranglet eller noe, og når vi først møtes en sjelden gang er alt som før.

Dette er litt sårt for meg, da jeg ikke har så mange nære venninner her lenger, for de andre har flyttet. Jeg føler meg til tider ensom og at mitt sosiale nettverk nesten kun består av familien. Jeg har mann og barn, så det er ikke noe som står på, men føler jeg har behov for å komme meg ut sammen med venninner en gang i blant. Jeg syns også det er vanskeligere å bli nære venner med nye bekjentskaper nå enn da jeg var ung, selv om jeg kanskje generelt syns det er lettere å bli kjent med folk nå enn da. Rart egentlig.

Er det normalt at så nære og lange vennskap går over til mer perifere «bekjentskap»?

Anonymkode: 5171e...c80

Kan det være dette? At hun syns dere snakker om det samme som før, ikke kommer dere videre? At hun har utviklet seg og får mer utfordring og interessante samtaler med andre?

Noen ganger kan det vante bli kjedelig. Sånn er det bare.

Anonymkode: 1707c...796

[AnonymBruker]

Er hun «bedre» enn deg? 

Har hun finere hus? Bedre helse? Har du sykdom å stri med, egen eller i familien? Har du dårlig råd? Har du barn under PPT? Har du mister jobben? Har du problemer på jobben?  

Venner har det ofte med å stikke, om en får motgang. Trist, men sant.

Anonymkode: 01141...69b

[AnonymBruker]

Hvis det faller seg naturlig neste gang du inviterer på noe og hun har planer med andre, eller forteller om noe hun har gjort med andre, så kan du forsøke å si at det hørtes gøy ut og at du gjerne vil være med en annen gang. Kanskje hun da inviterer deg med også  

Rart å fase deg ut slik etter så mange år, men det kan jo være at nye venner og kollegaer er mer spennende å henge med kanskje 😕 Det kan jo også være noe du gjør som hun irriterer seg over, det er vanskelig å vite. Eller hun har bare forandret seg, har opplevd det selv iallfall at venner har fått andre interesser og verdier og vi ikke matcher like bra lenger.. Det kan også hende hun tar deg litt for gitt etter så langt vennskap og tenker du er der til syvende og sist uannsett uten å trenge så mye oppfølging av vennskapet.

Kan du gjøre noe fint for henne for å vise at hun er viktig for deg kanskje?  

Anonymkode: 40a56...d61