Ett barn er nok for meg

[misscampbell]

Barnet vårt er 5 år nå. Jeg hadde en hard tid som gravid, da vi ikke planlagte der, men vi hadde vært sammen 1 år og var 30 år så vi ville beholde det. Fødselen var en grusom opplevelse, det var også amming og hele første 2 år! Et sort hull av sorg som jeg aldri ønsker å oppleve igjen! Nå derimot, men mye hjelp fra psykiatri, familie og venner elsker jeg å være mor til gutten min på 5 år. 😍😍 Men jeg vil ikke ha flere barn!! Det er så utrolig mange fordommer mot dette ønske! Alle kommentarene som "ja da er du snart klar for flere" eller "bare vent så vil du ha en til" eller "hva?? Skal du ikke ha flere barn??!!" jeg er stolt over valget mitt og føler meg endelig lykkelig og ha krefter til det jeg ønsker å gjøre! Ser fremover og orker ikke tanken på slite meg selv ut igjen med våkenetter, bleieskift, barnevogn og snørr🤣🤣 Jeg liker rett og slett ikke småunger og denne perioden er ikke noe jeg kjenner noe glede for! Andre synes jeg er egoistisk, men jeg gleder meg bare over at barnet blir større! Der gir meg så mye glede! Kan jeg ikke være stolt over mitt valg??! 

[AnonymBruker]

Jo, klart du kan! Folk er så tankeløse innimellom..

Anonymkode: e6e6a...8aa

[misscampbell]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jo, klart du kan! Folk er så tankeløse innimellom..

Anonymkode: e6e6a...8aa

Sant!! Takk 💓

[AnonymBruker]

Synes du har gjort et flott valg. Synes folk generelt er vel frekke når det gjelder å kommentere private anliggender som familieplanlegging.

Vokste selv opp som enebarn, da min mor ikke kunne få flere barn pga. helse. Hadde en flott oppvekst og savnet ingenting. Min mor var alltid flink å invitere mine venner til pizza og kos på lørdager, eller ringte til foreldre i nærheten og hørte om barna deres ville bli med på skogtur/ski/kino osv. Dette synes jeg var veldig flott gjort av henne, det er gode minner for meg. 

Anonymkode: 3f92d...bda

[AnonymBruker]

Stolt er vel feil ord, på samme måte som jeg ikke er stolt over at jeg har valgt bort barn. Men jeg håper at andre respekterer det, på samme måte som jeg fullt ut respekterer de som får 1 barn eller de som velger å få 8barn.

Jeg synes ikke folk bør blande seg inn i andres livsvalg. Det er du som skal leve livet ditt. Mange slike kommentarer er nok impulsive og noe folk ikke tenker over. Jeg har spurt om det samme, "når tenker dere på nr2?". Og rett etterpå bitt meg i tungen over egen dumhet... Hva vet jeg om den jeg spurte føler seg ferdig med barn? Har vært igjennom mange depresjoner? Eller hatt flere spontanaborter. Eller en av partene vil ha flere, men andre ikke, og at dette er en stor sorg og frustrasjon i forholdet. Eller at de begge er enige og er drittlei av å få spørsmål om de skal ha flere. Etter jeg tenkte over dette kommer jeg aldri til å spørre verken venner eller familie om det blir flere barn. Blir det flere får man jo vite det! Jo mer jeg tenker over det jo frekkere synes jeg egentlig det er å spørre om slikt. 

Anonymkode: b01aa...e27

[misscampbell]

Just now, AnonymBruker said:

Synes du har gjort et flott valg. Synes folk generelt er vel frekke når det gjelder å kommentere private anliggender som familieplanlegging.

Vokste selv opp som enebarn, da min mor ikke kunne få flere barn pga. helse. Hadde en flott oppvekst og savnet ingenting. Min mor var alltid flink å invitere mine venner til pizza og kos på lørdager, eller ringte til foreldre i nærheten og hørte om barna deres ville bli med på skogtur/ski/kino osv. Dette synes jeg var veldig flott gjort av henne, det er gode minner for meg. 

Anonymkode: 3f92d...bda

Elsker at han nå har venner på besøk! Ser for meg at jeg skal bli en mor sammen med kjære mannen min som er far til barnet.. At vi har et åpent og inkluderende hjem for hans venner, der vi serverer god mat og han har allerde venner fra ulike kulturer som en kompis fra India, Egypt og Russland 💓 han er kanskje litt bortskjemt allerede på ting vi tar oss råd til mtp opplevelser, og litt mye leker.. Men han vet allerede at vi selger og kjøper ting på Finn eller loppemarkeder ☺️og at våre. Verdier er sterke i vår lille familie uansett 💓 Kapasitet til flere barn har jeg desverre ikke, men vår lille familie er uansett sterk og det er allerede en fin lærdom som. Vi har implementert. 

[misscampbell]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Stolt er vel feil ord, på samme måte som jeg ikke er stolt over at jeg har valgt bort barn. Men jeg håper at andre respekterer det, på samme måte som jeg fullt ut respekterer de som får 1 barn eller de som velger å få 8barn.

Jeg synes ikke folk bør blande seg inn i andres livsvalg. Det er du som skal leve livet ditt. Mange slike kommentarer er nok impulsive og noe folk ikke tenker over. Jeg har spurt om det samme, "når tenker dere på nr2?". Og rett etterpå bitt meg i tungen over egen dumhet... Hva vet jeg om den jeg spurte føler seg ferdig med barn? Har vært igjennom mange depresjoner? Eller hatt flere spontanaborter. Eller en av partene vil ha flere, men andre ikke, og at dette er en stor sorg og frustrasjon i forholdet. Eller at de begge er enige og er drittlei av å få spørsmål om de skal ha flere. Etter jeg tenkte over dette kommer jeg aldri til å spørre verken venner eller familie om det blir flere barn. Blir det flere får man jo vite det! Jo mer jeg tenker over det jo frekkere synes jeg egentlig det er å spørre om slikt. 

Anonymkode: b01aa...e27

Så enig! Jeg lar meg jo ikke hisse opp om naboer eller venninner får 4 barn eller 0!men det virker som om de som har flest barn lar seg provosere mest over vårt valg! Noen ganger lurer jeg på om de har presset seg selv til å få mange barn pga samfunnet er utslitt og blir litt misunnelig på at jeg er trygg i meg selv... 

[Hactar]

Hvis det er noen trøst, så tror jeg de fleste får kommentarer på hva de velger å gjøre angående barn. Det virker som det mest godtatte er få to eller tre, men klart, har man to gutter, er det fort en eller annen idiot som mener man må prøve på jenta. Eller motsatt; hva skal man med en til om man allerede har en av hver?

For ikke å snakke om hvis man ønsker seg nummer fire. Da kommer det gjerne en gluping som sprer det glade budskap om prevensjon og presiserer at det ikke er meningen at du skal befolke kloden alene.

[misscampbell]

1 minutt siden, Hactar said:

Hvis det er noen trøst, så tror jeg de fleste får kommentarer på hva de velger å gjøre angående barn. Det virker som det mest godtatte er få to eller tre, men klart, har man to gutter, er det fort en eller annen idiot som mener man må prøve på jenta. Eller motsatt; hva skal man med en til om man allerede har en av hver?

For ikke å snakke om hvis man ønsker seg nummer fire. Da kommer det gjerne en gluping som sprer det glade budskap om prevensjon og presiserer at det ikke er meningen at du skal befolke kloden alene.

Ja det er helt sant! Helt utrolig!! Alle er forskjellige og har ulike ønsker og behov! 

[Jadzia]

Man må ta det valget som er rett for en selv og sin familie. Det spiller ingen rolle om man har en eller tre da. For meg var det utrolig viktig at ungene mine ikke ble enebarn, da jeg selv er enebarn og alltid har savnet å ha søsken. Jeg ønsket meg egentlig tre, men etter nummer to, kjente jeg på hele meg at nå var det nok! Alle gnåler om når jenta kommer. Og det er alltid noen som må kommentere uansett hvor mange unger man får. Men så lenge du tar et valg du trives med, så er det faktisk det som gjelder. 

[Lostintranslation]

Som nevnt av Hactar tenker jeg at de som aktivt blander seg i dine valg (og antakeligvis mangler antenner) blander seg i alles valg. Skal du ikke ha en gutt, skal du ikke ha en jente, skal du ikke ha en til, skal du virkelig ha en til. Og så videre. Det handler jo om dem, først og fremst.

Du kan "trøste" deg med at veldig, veldig mange får reaksjoner på sine valg av andre. Vi kan ikke akkurat vaksinere oss mot andres uvedkommende meninger. Det er en del av livet, så det er bare å stå i det.

De som har det verst, er nok de som tar de mest utradisjonelle valgene. På førsteplass troner kvinnene som er frivillig barnløse og får pepper i øst og vest. Muligens deler de den med kvinner som har barn med ulike menn, kanskje opp til tre. Så kommer de som får barn nummer fire eller fem, og de som kun får ett. 

Jeg tenker at man bruker sin erfaring til å være mer åpen mot andre. Og de som konfronterer deg har garantert noen usikkerheter som de projekterer over på deg. På samme måte som jeg tror at noen blir genuint usikre på egne valg når de blir konfrontert med andres. Det er vanskelig å være omsorgsfull overfor dem, men det er jo det man egentlig bør være.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, misscampbell skrev:

Så enig! Jeg lar meg jo ikke hisse opp om naboer eller venninner får 4 barn eller 0!men det virker som om de som har flest barn lar seg provosere mest over vårt valg! Noen ganger lurer jeg på om de har presset seg selv til å få mange barn pga samfunnet er utslitt og blir litt misunnelig på at jeg er trygg i meg selv... 

Skal ikke se bortifra det, folk er veldig opptatt av å passe inn i en mal. Da jeg vokste opp hadde alle i ungdomsskoleklassen min 1 søken bortsett fra to. En var enebarn og den andre hadde 4 søsken. Da jeg kom 20årene var det plutselig veldig mange foreldre som hadde 3 barn. Merkelige greier. 

Anonymkode: b01aa...e27

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jadzia skrev:

Man må ta det valget som er rett for en selv og sin familie. Det spiller ingen rolle om man har en eller tre da. For meg var det utrolig viktig at ungene mine ikke ble enebarn, da jeg selv er enebarn og alltid har savnet å ha søsken. Jeg ønsket meg egentlig tre, men etter nummer to, kjente jeg på hele meg at nå var det nok! Alle gnåler om når jenta kommer. Og det er alltid noen som må kommentere uansett hvor mange unger man får. Men så lenge du tar et valg du trives med, så er det faktisk det som gjelder. 

Hvis du har to gutter, så kjenner jeg meg veldig igjen i din situasjon. Fikk to ganske tette gutter med 2 år og 7 måneder imellom. Det har vært tøffe tak i småbarnsperioden og jeg ble aldri klar for en nr. tre. Hadde aldri i verden begitt meg ut på et nytt svangerskap i en alder av 35 år og med to gutter på 7 og 4 år. Minstemannen vår har også spesielle behov, så man kan si at vi har hendene fulle. Elsker de over alt i verden. Men gurimalla så mye vi måtte ofre for å få to tette 😅Karrieren gikk rett vest for meg, men den tar jeg opp igjen om noen år (lang historie). 

Anonymkode: a645e...849

[Zienna]

Man skal ikke måtte forklare og begrunne hvorfor man ikke vil ha barn, ha bare ett barn, eller vil ha 10 barn.  Det er et privat anliggende.  Smil vennlig når noen kommenterer, men ikke si noe om bakgrunnen for valget deres.   

Så kan de nysgjerrige lure!.. 

[AnonymBruker]

Dette har jeg hørt i 10 år. Fikk ett barn da jeg var ung. Fullførte bachelor som alenemor. Traff så min nåværende mann. Folk maste og gnålte om når vi skulle få felles barn. Jeg ville ikke ha flere og mannen min ville heller ikke ha barn. Men gnålte og maste, det gjorde dem. Svarte alltid unnvikende og sa «tiden får vise». For et par år siden fikk vi nok. Da den 354. personen i rekken brøt ut av seg på vitnemålsutdelingen til mitt da 16 år gamle barn at nå er det vel snart på tide med en liten en svarte jeg kort og kontant at vi kan ikke få barn. Personen holdt kjeft gitt. Har løyet og sagt det til flere som har mast igjen og igjen opp gjennom årene. Etter de hørte det har det vært tyst. At sannheten er at vi kan, men ikke VIL, trenger ingen å vite. Det er vårt liv, vårt valg. 

Vi nyter å kunne gjøre hva vi vil, nå som mitt barn er snart voksen. Det frister ikke å få flere hylende snørrunger. Blir ekstra bevisst på det valget hver gang vi ser jevnaldrende på fly, butikken, kjøpesenteret etc, slepende på hylende og sutrende unger som er midt i trassaldren. Nei takk, det holder med en.

Anonymkode: 6369a...724

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg hørt i 10 år. Fikk ett barn da jeg var ung. Fullførte bachelor som alenemor. Traff så min nåværende mann. Folk maste og gnålte om når vi skulle få felles barn. Jeg ville ikke ha flere og mannen min ville heller ikke ha barn. Men gnålte og maste, det gjorde dem. Svarte alltid unnvikende og sa «tiden får vise». For et par år siden fikk vi nok. Da den 354. personen i rekken brøt ut av seg på vitnemålsutdelingen til mitt da 16 år gamle barn at nå er det vel snart på tide med en liten en svarte jeg kort og kontant at vi kan ikke få barn. Personen holdt kjeft gitt. Har løyet og sagt det til flere som har mast igjen og igjen opp gjennom årene. Etter de hørte det har det vært tyst. At sannheten er at vi kan, men ikke VIL, trenger ingen å vite. Det er vårt liv, vårt valg. 

Vi nyter å kunne gjøre hva vi vil, nå som mitt barn er snart voksen. Det frister ikke å få flere hylende snørrunger. Blir ekstra bevisst på det valget hver gang vi ser jevnaldrende på fly, butikken, kjøpesenteret etc, slepende på hylende og sutrende unger som er midt i trassaldren. Nei takk, det holder med en.

Anonymkode: 6369a...724

Bra svart! Du har min hele og fulle forståelse! Nyt det ene barnet deres som snart er voksen ❤️

Anonymkode: a645e...849

[popstar]

Noen i familien vår blir faktisk nesten sinte når jeg sier vi ikke skal ha flere enn han vi har nå. Jeg kjenner det koker litt innvendig. Jeg kunne ha sagt mye om deres livsvalg, men jeg gjør ikke det. Fordi det nettopp er deres liv og deres valg.