Vurderer å skrive om mine følelser på some. Og folks reaksjoner på det.

[AnonymBruker]

Ikke på en "det er synd på meg" måte. Men bare for at follk som vil kan få kjenne meg bedre. Jeg har isolert meg/valgt å ikke møte folk fordi jeg har skammet meg over den jeg er. Og jeg har følt meg som en belast fordi jeg ikke har vært ordentlig glad. Jeg har avvist 2 menn som var interessert fordi jeg følte meg for stygg, lavt utdannet, dum, lav status og ditt og datt.

Denne evig lyvingen om følelser har gjort meg enda verre. folk kjenner meg ikke for den jeg er. folk tror jeg misliker alle, at jeg ingen er bra nok for meg..men det er ikke sannheten. sannheten er at det er jeg som ikke føler meg bra nok for noen. 

Men så er det enkelte ting som går igjen her. Folk skriver garantert "ikke gidd, du er ikke så spesiell, ingen bryr seg". Men hvorfor skal man ikke kunne føle seg litt spesiell da? eller verdt å åpne seg om?  i det minste?

Anonymkode: 4ecde...161

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke på en "det er synd på meg" måte. Men bare for at follk som vil kan få kjenne meg bedre. Jeg har isolert meg/valgt å ikke møte folk fordi jeg har skammet meg over den jeg er. Og jeg har følt meg som en belast fordi jeg ikke har vært ordentlig glad. Jeg har avvist 2 menn som var interessert fordi jeg følte meg for stygg, lavt utdannet, dum, lav status og ditt og datt.

Denne evig lyvingen om følelser har gjort meg enda verre. folk kjenner meg ikke for den jeg er. folk tror jeg misliker alle, at jeg ingen er bra nok for meg..men det er ikke sannheten. sannheten er at det er jeg som ikke føler meg bra nok for noen. 

Men så er det enkelte ting som går igjen her. Folk skriver garantert "ikke gidd, du er ikke så spesiell, ingen bryr seg". Men hvorfor skal man ikke kunne føle seg litt spesiell da? eller verdt å åpne seg om?  i det minste?

Anonymkode: 4ecde...161

Du må slutte å søke andre sin bekreftelse og begynne å bli glad i deg selv. Du trenger selvtillit

Anonymkode: 4c49c...66e

[Skriblerinna]

Slike innlegg på sosiale medier er sjeldent noen god ide! Hvis du vil at folk skal kjenne deg, får du åpne deg i passende former ansikt til ansikt. Hvorfor skal hele vennelista di vite disse tingene? 

Eneste gangen jeg kan tenke meg at det er fint å dele sånt på f eks Facebook, er hvis man har et slags allmenngyldig budskap med det hele. En betraktning over livet er ikke dumt, mens en overdelende status om dine private issuer, er fryktelig dumt og lyser bare bekreftelsesbehov. 

[Gjest hind]

Jeg tror ikke det er en god idé. Mange vil nok oppfatte det som påtrengende, krevende og for privat. Jeg ville heller tatt det opp ansikt til ansikt med et par nære venner.

[AnonymBruker]

Jeg valgte å være åpen og skrev noe på facebook da jeg slet. Hadde fått høre flere ganger at "man må bryte tabuet" og snakke om det, så jeg skrev et langt innlegg der jeg fokuserte på positivitet og drt å gå fremover til tross for det vonde. Her var min erfaring:

Veldig mange venner og bekjente kommenterte, veldig overfladisk sånn "stor klem til deg" og så videre, men der og da var det fint. Fikk meldinger privat av 2 personer jeg ikke kjente så godt, en foreslo diverse teknikker som hadde hjulpet henne da hun slet med det samme, den andre sa han slet med det samme og at jeg bare måtte ta kontakt om jeg ville prate (noe jeg aldri gjorde fordi vi hadde aldri så god kjemi at vi kunne sitte og prate om allslags). Broren min ringte meg for å prate samme dag. Så gikk ukene, og jeg innså at veeeldig mange venner ikke hadde latt høre fra seg som de ellers gjorde, mange avlysninger av avtaler. 

Nå er det 6 år siden og jeg har gått fra rundt 10 venner jeg traff ofte, til 0. Å ta initiativ flere ganger til å møtes, og få nei hver gang uten forslag til en annen dag, er utrolig flaut. Har heldigvis en rå familie og fantastisk samboer! Håper jeg kan finne noen gode venner etterhvert.

Basert på min erfaring ville jeg rådet deg til å IKKE skrive noe. Folk lager seg ideer i hodet sitt om deg som nødvendigvis ikke stemmer, og det kan få konsekvenser du ikke så for deg.

Anonymkode: 325d1...9e8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte å være åpen og skrev noe på facebook da jeg slet. Hadde fått høre flere ganger at "man må bryte tabuet" og snakke om det, så jeg skrev et langt innlegg der jeg fokuserte på positivitet og drt å gå fremover til tross for det vonde. Her var min erfaring:

Veldig mange venner og bekjente kommenterte, veldig overfladisk sånn "stor klem til deg" og så videre, men der og da var det fint. Fikk meldinger privat av 2 personer jeg ikke kjente så godt, en foreslo diverse teknikker som hadde hjulpet henne da hun slet med det samme, den andre sa han slet med det samme og at jeg bare måtte ta kontakt om jeg ville prate (noe jeg aldri gjorde fordi vi hadde aldri så god kjemi at vi kunne sitte og prate om allslags). Broren min ringte meg for å prate samme dag. Så gikk ukene, og jeg innså at veeeldig mange venner ikke hadde latt høre fra seg som de ellers gjorde, mange avlysninger av avtaler. 

Nå er det 6 år siden og jeg har gått fra rundt 10 venner jeg traff ofte, til 0. Å ta initiativ flere ganger til å møtes, og få nei hver gang uten forslag til en annen dag, er utrolig flaut. Har heldigvis en rå familie og fantastisk samboer! Håper jeg kan finne noen gode venner etterhvert.

Basert på min erfaring ville jeg rådet deg til å IKKE skrive noe. Folk lager seg ideer i hodet sitt om deg som nødvendigvis ikke stemmer, og det kan få konsekvenser du ikke så for deg.

Anonymkode: 325d1...9e8

Men jeg er stille på insta. Jeg lever et litt isolert liv nå pga mye men det skal ikke forbli sånn. Har ikke den kontakten jeg vil ha med han jeg liker heller. Og han bor langt unna og lever et vanlig liv. 

Har bagasje men hvis han vil bli sammen så vil jeg alltid være usikker på om han faktisk vil ha meg om han fikk høre om bagasjen. 

Mulig andre betyr mer for meg enn jeg gjør for dem. Og typisk nok, de som kommer til å la høre fra seg er noen som er totalt uinteressant 

Anonymkode: 4ecde...161

[AnonymBruker]

Folk på some vil bare synes du har knekte sosiale antenner hvis du legger ut i det vide og brede om slikt. 

Anonymkode: feff4...0a3

[AnonymBruker]

Sjansen er innmari stor for at folk tar screenshot og sender dette til andre for felles underholdning. Ikke gjør det.

Anonymkode: 90884...499

[solmåneogstjerner]

Ikke skriv om det offentlig eller halv-offentlig ihvertfall. Send dem heller en privat melding

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sjansen er innmari stor for at folk tar screenshot og sender dette til andre for felles underholdning. Ikke gjør det.

Anonymkode: 90884...499

Bryr meg faktisk ikke. Alle som bruker slik som underholdning er folk som er totalt uinteressante . Og hvem bryr seg egentlig?

Anonymkode: 4ecde...161

[AnonymBruker]

Send heller en privat SMS til dine nærmeste. Jeg syns ikke slikt hører hjemme på some.

Anonymkode: d7cc3...3d0

[Supernova17]

Hva er SOME? Kan noen forklare meg det? Har prøvd å søke det opp.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Supernova17 said:

Hva er SOME? Kan noen forklare meg det? Har prøvd å søke det opp.

Sosiale medier.

Anonymkode: e2dd9...636

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Supernova17 said:

Hva er SOME? Kan noen forklare meg det? Har prøvd å søke det opp.

omg n00b

Anonymkode: ddb54...000

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. Det vil ikke ha noen god langtidseffekt. Heller tvert i mot. snakk med noen heller, ikke blottlegg og utlever deg til folk du kjenner halvveis eller fremmede. Det er sosialt selvmord.. 

Anonymkode: 7115d...07a

[AnonymBruker]

Du virker jo til å ha bestemt deg allerede. Men det kommer du ikke til å komme godt ut av, det kan jeg love deg. Det er bare pinlig. 

Anonymkode: 42274...fa5

[AnonymBruker]

Dårlig idé, si det heller direkte til den som er deg nærmest. Antagelig vet den mer om deg enn du tror, folk flest er overraskende like.  Så få hjelp til å håndtere følelsene dine og sette noen mål for hvordan du ønsker livet skal bli - og hvordan du skal gjennomføre det. Det er ikke dine venners jobb å være psykolog og det er en veldig vanskelig situasjon å sette noen i. De blir gjort ansvarlig for om du har det bra eller ikke, og samtidig har du valgt å ikke ha dem i livet ved å unngå dem.

Lykke til uansett hva du gjør. Det er kipt å føle det slik, men  det er bare du som kan gjøre valg for din egen framtid. 

Anonymkode: 135ca...e3f

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Bryr meg faktisk ikke. Alle som bruker slik som underholdning er folk som er totalt uinteressante . Og hvem bryr seg egentlig?

Anonymkode: 4ecde...161

Ja, samme kan sies om det du vil dele med verden. Hvem bryr seg egentlig? Svar: foreldrene dine og kanskje et par venner. Resten vil synes det er pinlig, du gjør deg selv til latter.

Men det er opp til deg, synd du ikke vil ta imot velmenende råd.

Anonymkode: 90884...499

[AnonymBruker]

Ikke gjør det! Ta tak i deg selv, først og fremst, og snakk med folk en og en, face to face, når det er naturlig. Ellers blir det litt sånn: "livets harde skole", "den som dømmer meg, prøv å gå i mine sko" osv.. Har et par slike på fb, og hadde slettet dem om det ikke var for at de er ganske nære familie... Bedre å ta det sakte enn å angre på at du postet noe i full offentlighet! 

Anonymkode: a3dd5...751

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, samme kan sies om det du vil dele med verden. Hvem bryr seg egentlig? Svar: foreldrene dine og kanskje et par venner. Resten vil synes det er pinlig, du gjør deg selv til latter.

Men det er opp til deg, synd du ikke vil ta imot velmenende råd.

Anonymkode: 90884...499

Er jeg virkelig den eneste som brur meg om folk heg ikke kjenner godt? Kan ikke ha bare familien da jeg hater røttene mine. Øde sted hvor heg ikke er interessert i å ga nettverk. 

Forelsket meg i en i Polen for tre år siden, men skammer meg for mye over den keg er at jeg ikke datet han. Men tenker fremdeles på han. Får vel bare fortsette å være spesiell...den som passer lett inn i livet er sikkert bare en jeg vil bli skuffet over

Anonymkode: 4ecde...161