Gjest Anonymous Skrevet 2. mai 2005 #1 Skrevet 2. mai 2005 Hva vil du definere som sunn/usunn sjalusi? Og hva kan konkret gjøres med for mye sjalusi? Noen råd? :-?
Gjest Blyantspisser Skrevet 2. mai 2005 #2 Skrevet 2. mai 2005 Hva vil du definere som sunn/usunn sjalusi? Og hva kan konkret gjøres med for mye sjalusi? Når du begynner å tenke "aksepterer jeg for mye nå?" er grensa nådd for lenge siden. Noen råd? Gjør det slutt...
Gjest Marwina Skrevet 2. mai 2005 #3 Skrevet 2. mai 2005 Egentlig er vel sunn sjalusi et ikke-begrep. Sjalusi kan aldri bli noen "sunnhetsinnslag" i et godt forhold. Men det er noe som heter alminnelig folkeskikk. Det syns jeg er en fin grensesetting, både i forhold til hvordan man oppfører seg for å la være å skape sjalusi hos den andre, og for å la være å plage den andre med sin syke sjalusi. Torbjørn Egner..."man skal ikke plage andre osv", det er en fin rettesnor.
Gjest Anonymous Skrevet 2. mai 2005 #4 Skrevet 2. mai 2005 jeg startet denne tråden, og med sunn sjalusi mener jeg at det er greit at typen faktisk spør eller bryr seg når andre legger ann på deg, jeg ser det som et tegn på at noen bryr seg mer enn enn venn. Jeg er ikke 14 år så "gjør det slutt" innlegg va ikke et svar jeg ville ha, jeg spurte hva dere mener. Men takk for svar.
Fi Skrevet 2. mai 2005 #5 Skrevet 2. mai 2005 Selvsagt kan sjalusi ta overhånd, men litt sjalusi hører faktisk med. Hadde begynt å lure dersom kjæresten min var totalt likegyldig med hva jeg gjør, tanken på x'er osv. (altså, ikke at jeg driver rundt eller er med x'er, men synes det er fint at han faktisk kan la følelsene ta litt over og ikke ta meg for gitt! Det eralt for mange som etter en stund tar det for gitt at alt er i orden og at partneren alltid vil være der, uansett.) Heldigvis er ingen av oss særlig sjalu av oss. Tror det er viktig å prate sammen dersom det er noe som plager en og at man kan innrømme at man er sjalu!
Gjest Gjesta Skrevet 2. mai 2005 #6 Skrevet 2. mai 2005 Jeg har ingen definerte grense for sjalusi- men jeg er sjalu til tider ja - avhenger av situasjon og eget humør, tror jeg. Noen ganger er jeg veldig sjalu, andre ganger ikke i det hele tatt...Sjalusi er en rar ting...
Gjest Anonymous Skrevet 2. mai 2005 #7 Skrevet 2. mai 2005 Hva vil du definere som sunn/usunn sjalusi? Og hva kan konkret gjøres med for mye sjalusi? Noen råd? :-? Er sjalusien berettiget?
Gjest Samme gjest som over Skrevet 2. mai 2005 #8 Skrevet 2. mai 2005 jeg startet denne tråden, og med sunn sjalusi mener jeg at det er greit at typen faktisk spør eller bryr seg når andre legger ann på deg, jeg ser det som et tegn på at noen bryr seg mer enn enn venn. Jeg er ikke 14 år så "gjør det slutt" innlegg va ikke et svar jeg ville ha, jeg spurte hva dere mener. Men takk for svar. Jeg er heller ikke 14 år. Jeg har vært i et forhold hvor sjalusi ødela alt. Når jeg ser tilbake på det burde jeg gjort det slutt men en gang sjalusien dukka opp, og helt sikkert når jeg begynte å spørre "er dette normalt?" "er dette sundt?" Han hadde ingenting å være sjalu for, sjalusien og hans ønske om kontroll ødela forholdet. At du ble såå touchy etter et sånt svar viser i min mening at du er ute etter å rettferdiggjøre oppførsel. Og for mye sjalusi (ekstrem sjalusi) er ABSOLUTT en GOD grunn til å gjøre det slutt. Men for å svare på spørsmålet ditt, sunn sjalusi er når du ikke trenger å lage tråder på KG med spørsmål om sjalusi. Sunn sjalusi føles ikke ekkelt. Sunn sjalusi gjør deg ikke usikker. Lykke til...
Gjest Anonymous Skrevet 3. mai 2005 #9 Skrevet 3. mai 2005 takk for svar Til "samme gjest som over", det var ikke meningen og fare opp mot deg, men jeg mener livet ikke kan ses på som svart/hvitt, ja jeg vet at han er mer sjalusi enn det jeg vil ha i et forhold og nei til den om spurte om det er berettiget. Alle mennesker kan forandre adferd, gjerne med profosjonell hjelp - jeg elsker denne mannen, og han er perfekt på alle områder untatt akkurat dette punktet som dukker opp maks 1 gang i mnd. Siden det skjer sjelden startet jeg denne tråden for og høre om andres opplevelser/erfaringer. Og har noen gått til samtaler ang. dette?
Gjest Samme gjest som over Skrevet 3. mai 2005 #10 Skrevet 3. mai 2005 takk for svar Til "samme gjest som over", det var ikke meningen og fare opp mot deg, men jeg mener livet ikke kan ses på som svart/hvitt, ja jeg vet at han er mer sjalusi enn det jeg vil ha i et forhold og nei til den om spurte om det er berettiget. Alle mennesker kan forandre adferd, gjerne med profosjonell hjelp - jeg elsker denne mannen, og han er perfekt på alle områder untatt akkurat dette punktet som dukker opp maks 1 gang i mnd. Siden det skjer sjelden startet jeg denne tråden for og høre om andres opplevelser/erfaringer. Og har noen gått til samtaler ang. dette? Hei Trådstarter, Han jeg var sammen med som var sjalu skjønte etterhvert hvor ødeleggende hans oppførsel var. Han var enig i at han burde "snakke med noen om dette" - det skjedde alikevel aldri. Kan jeg spørre hvor lenge dere har vært sammen? I mitt tilfelle ble sjalusien bare verre og verre. Jeg har hatt tre venninner som også har hatt ekstremt sjalu kjærester/samboere. To av forholdene ble voldelige. I et viste det seg at han faktisk var utro. Alle disse tre damene var oppegående ressurssterke flotte jenter. Mitt råd til deg er å ikke lukke øynene. Skriv gjerne ned hva som gjør han sjalu, og hvor ofte det skjer. Ikke lyv for degselv. Ikke benekt at det skjer. Ikke unngå situasjoner fordi du vet han kommer til å bli sjalu - da blir du "fanget". Har du noen nære venninner du kan snakke med? Ikke steng alle ute eller rettferdiggjør hans oppførsel. Jeg gjorde det. Og hvis han er villig til å gå til sammtaler om dette så for all del - gjør det! Innser han at hans oppførsel ikke er berettiget? At den er ekstrem? Klarer han å kontrollere den? Blir han egentlig sjalu oftere enn han viser? Klarer han noen ganger å bite det i seg?
Gjest SumoBryter Skrevet 3. mai 2005 #11 Skrevet 3. mai 2005 Usunn sjalusi: Å bli sjalu på barndoms forelskelser, Å bli sjalu på noen den andre har snakket med, Å bli sjalu på noen den andre liker, Å bli sjalu på sin egen sønn eller datter, Å bli sjalu på pop stjerner eller skuespillere.... Vel disse er de usunne jeg har erfart.
Gjest app check Skrevet 3. mai 2005 #12 Skrevet 3. mai 2005 "Sunn " sjalusi henger kanskje sammen med trygghet både på seg selv og på partneren. Hvis noen er sjalu på f.eks din eks- kjæreste kan det kanskje skyldes at du ikke har avklart hva slags forhold du har til eks'en. "Usunn" sjalusi forbinder jeg mer med makt og kontroll. Har ingen råd i forbindelse med denne type sjalusi
Gjest Anonymous Skrevet 3. mai 2005 #13 Skrevet 3. mai 2005 trådstarter her... Takker igjen for svar. Vi har vært sammen i to år, han innser han har et problem og har ingenting i mot og snakke om det eller oppsøke hjelp - Som jeg skrev over så skjer dette sjeldent, så da "glemmer" jeg fort at det egentlig er et problem - dette har aldri skjedd i edru tilstand,og skjer heller ikke hver gang vi drikker. Jeg er en sta person som vet hvordan jeg IKKE vil ha det, vi har det veldig bra men jeg vil alt skal være perfekt jeg snakker med venninner og unngår ikke situvasjoner i vente på "hva som kan skje", han har ikke blitt verre, faktisk bedre, han er ikke sykelig sjalusi men litt mer enn ønskelig.
Gjest Milah Skrevet 3. mai 2005 #14 Skrevet 3. mai 2005 trådstarter her... Som jeg skrev over så skjer dette sjeldent, så da "glemmer" jeg fort at det egentlig er et problem - dette har aldri skjedd i edru tilstand,og skjer heller ikke hver gang vi drikker. Hvis dette er noe som kun skjer i fylla. Får han la være å drikke.. Man kan forvennte vanlig folkeskikk selv fra en full person. Og at en er full berettiger/ unnskylder ikke slik oppførsel.. Selv ikke om det ikke skjer "hver gang han drikker"
Gjest Anonymous Skrevet 3. mai 2005 #15 Skrevet 3. mai 2005 Sjalusi (tenker på "sykelig") er fælt, vet akkurat hvordan det er, har lidd av det selv. Exen min var verdens greieste fyr, på fester var det som regel meg og han som satt og prata, men straks han begynte å prate LITT med noen andre (jenter), ble jeg supersjalu! Når jeg ser rundt meg på andre par, har jeg forstått at typen min satte av mye tid tid meg, noe som ikke alle andre gjør. Gikk opp for meg at jeg måtte skjerpe meg, men jeg klarte det likevel ikke. Det ble slutt mellom oss etter en stund, ikke bare pga av det da....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå