Avhengig av andre mennesker for lykke

[AnonymBruker]

Å være glad alene, er det en som kan lære seg opp til å bli?

Har aldri trivdes i eget selskap i lang sikt. Greit å ha en eller to dager for seg selv og gjøre med sitt, men trives og kjenner på glede først med andre mennesker. På grunn av min bosituasjon og mine venner bor litt spredt på grunn av studier og diverse er jeg for det meste alene. Har kontakt gjennom meldinger og diverse, men det er ikke det samme. Ellers liker å finne på ting selv også, som hobbyer innenfor kreative feltet, trening og turer. Prøver alltid noe nytt hvis muligheten kommer. Men! man kjenner seg fortsatt utilpass og nedstemt for å ikke dele øyeblikk med noen, dette er litt nytt for ferskt for meg enda til tross det er gått halvt år med "ensomhet". Dette blir mitt liv mye framover med mindre jeg møter noen som bor fast i nærheten, noe jeg tviler litt på. 

Spørsmålet er om det er noe som man blir vandt til i tiden og faktisk trives med? 

Anonymkode: 79a0d...6aa

[AnonymBruker]

Jeg har avhengig av å ha en kjæreste. Da får jeg klem og kos når jeg vil, samtidig en å sove med. Vi vet at vi alltid treffes på kvelden og at vi har hverandre om vi trenger.

Venner og familie har jeg ikke behov for å treffe veldig ofte. Jeg liker den friheten av å drive med mine egne hobbyer også har jeg alltid kjæresten når kvelden har konmet 😊

Anonymkode: 0115c...e36

[AnonymBruker]

Mange blir vant til det, f.eks pensjonister som har mistet sin ektefelle. Jeg tror at vi alle bør bli flinkere til å ha litt uformell kontakt med andre, invitere til vennskap. Det du beskriver er ensomhet.

Anonymkode: 66e4f...9f3