ADHD og rettigheter

[AnonymBruker]

Etter mange års kamp har vi ADHD-diagnosen på papiret. Vi visste at den ville settes, før eller siden, barnet vårt hadde alle tegn, helt fra hun var baby. 

Etter stilt diagnose, rådet BUP oss til å søke grunn og hjelpestønad via NAV. Jeg trodde aldri vi ville få positivt svar på søknadene, men det gjorde vi faktisk.

Jeg har vært ute av stand til å jobbe full stilling i mange år, og fikk forhøyet hjelpestønad. Kr 3350 per mnd (grunn og hjelpestønad totalt). 

Vil bare at dere som sliter der ute, skal vite at det er mulig å søke. Send en god søknad, og beskriv hjelpebehovet. Det er hjelpebehovet som er essensielt, ikke diagnosen på papiret (men jeg tror nok den gjør det betraktelig enklere å nå frem).

Det er så tøft å ha et barn som sliter. Både følelsesmessig og praktisk - og i noen tilfeller også økonomisk. Da er det viktig å vite hva man kan ha krav på, slik at inntektstapet reduseres og ikke rammer familien i altfor stor grad. 

Bare spør hvis dere lurer på noe i denne sammenheng. Til opplysning så var grunnstønad på kr 700 per mnd, og den skal dekke ekstrautgifter til klær, skolesaker mm.

Hjelpestønad i vårt tilfelle kom som tillegg på kr 2600 ca.

Anonymkode: 51ecf...a3f

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad for at det gikk så bra for dere.

Dessverre gikk det ganske annerledes for oss. Mitt barn fikk ikke hjelpen h*n trengte. På grunn av at barnet manglet diagnose og hadde noe atferdsproblemer i barnehagen ble det en barnevernssak, og vi måtte til slutt flytte fra landet. I landet vi bor i nå fikk barnet diagnose ganske raskt.

Anonymkode: 1e4f1...74f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig glad for at det gikk så bra for dere.

Dessverre gikk det ganske annerledes for oss. Mitt barn fikk ikke hjelpen h*n trengte. På grunn av at barnet manglet diagnose og hadde noe atferdsproblemer i barnehagen ble det en barnevernssak, og vi måtte til slutt flytte fra landet. I landet vi bor i nå fikk barnet diagnose ganske raskt.

Anonymkode: 1e4f1...74f

Så leit å høre. Jeg kjenner flere familier med diagnose-barn, som kom i barnevernets søkelys. Og det er ofte ikke så rart. Mitt barn, for eksempel, ser ting i svart/hvitt. Hvis hun blir irettesatt, så føler hun seg kjeftet på, selv om det ikke er tilfelle overhode. Hvis jeg og pappaen tuller, tar hun ting rent bokstavelig, og skjønner ikke at ting sies på spøk.

Hun har sagt ting i både barnehage og skole, som helt klart kunne ført oss inn i barnevernets søkelys, men vi opplevde ikke det.  

Vi tok selv kontakt med barnevernet, for råd og veiledning. Og så meldte vi ifra at vi trengte besøkshjem, for vi har 1 barn til, som vi må ha tid til. Hun har ingen diagnose, men har lidd under uro pga søsteren. BV tok oss på alvor, og vi har opplevd støtte fra dem. 

Jeg vet likevel at mange personer rundt omkring garantert har lurt på hva som var galt i vårt hjem. For ungen vår hadde jo urovekkende adferd... 

TS 

 

Anonymkode: 51ecf...a3f