Legutdanning, overdreven status?

[AnonymBruker]

Min bror er  ferdig med medisinstudiet. Dette fremstår å være veldig status for mine foreldre, og støtt og stadig skryter de av sin dyktige "lege-sønn". Da han uteksaminerte gjorde de en veldig stor greie ut av det. Jeg er selvfølgelig både stolt og imponert, samtidig som jeg er veldig stolt av min andre bror som har en bachelor i barnevern med relevant videreutdanning. Selv har jeg mastergrad, men jeg tror faktisk ikke mine foreldre vet hva jeg skrev masteroppgaven om...

Er legestudiet så mye mer status enn andre utdanninger? Hvorfor? Kun fordi det er så vanskelig å komme inn på studiet? Personlig synes jeg det står minst like stor respekt av yrkesvalget til min andre bror, som jobber i barnevernet. 

 

 

Anonymkode: acc7a...b68

[AnonymBruker]

Det er vel 5 grunner til at legeyrket har høy status:

1. Inntakskrav

2. Langt studie

3. Viktig jobb som alle setter pris på

4. Lønn

5. Tradisjonelt statusyrke

Ellers er det veldig individuelt hva man ser på som status osv. Jeg synes det er imponerende, men kjenner flere som har studert både medisin og andre fag som sier det ikke er så gærent. 

Anonymkode: 29b7a...1af

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er overvurdert. Skal du bli lege og studere i Norge, krever det sinnsykt mye dedikasjon og jobbing på vgs, for deretter å ta hele 6+ år med et hardt studie, i tillegg til spesialisering senere. Det krever en enorm viljestyrke og målrettethet som kun de færreste har. Legeyrket er jo også et av de «viktigste» yrkene vi har (selv om alle yrker selvfølgelig er viktige på sine måter), og en lege dedikerer hele livet sitt (og har veldig lange arbeidsdager med turnus, papirarbeid og lite tid til fritid og familieliv) for å hjelpe andre mennesker som trenger det.

Så nei, synes ikke legeyrket er overvurdert.

Anonymkode: 843b7...701

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke det er overvurdert. Skal du bli lege og studere i Norge, krever det sinnsykt mye dedikasjon og jobbing på vgs, for deretter å ta hele 6+ år med et hardt studie, i tillegg til spesialisering senere. Det krever en enorm viljestyrke og målrettethet som kun de færreste har. Legeyrket er jo også et av de «viktigste» yrkene vi har (selv om alle yrker selvfølgelig er viktige på sine måter), og en lege dedikerer hele livet sitt (og har veldig lange arbeidsdager med turnus, papirarbeid og lite tid til fritid og familieliv) for å hjelpe andre mennesker som trenger det.

Så nei, synes ikke legeyrket er overvurdert.

Anonymkode: 843b7...701

Jeg synes det er overdrevent å si at de «færreste» har viljestyrken og målrettetheten som skal til. Det er nok mange andre som også har det, men som ikke ønsker å bli lege. Rett og slett. 

Anonymkode: 60ba1...bd5

[AnonymBruker]

Leger hadde absolutt mer status tidligere. Nå er det jo langt mer alminnelig å være lege og mange flere leger per innbygger enn før. Samtidig ER det virkelig et krevende studie. Det krever mer tid på lesesalen, i tillegg til en iherdighet feks i å gjennomføre turnus/LIS1-tjeneste, vaktarbeid, og ikke minst; ansvar. Jeg er medisinstudent, men har også studert andre ting (bla språk og psykologi). Arbeidsmengden kan ikke sammenlignes med medisin. Det må jeg bare være ærlig å si. 5.års-oppgaven man skriver på medisin regnes forøvrig som en master i størrelse og arbeid ved flere av de medisinske fakultetene. Da har man jo eksamen og annet obligatorisk i tillegg. 

 

Når det er sagt, det er utfordringer i alle yrker. På en måte blir det synd å sammenligne de, slik som dine foreldre gjør. Det står respekt i å fullføre enhver utdanning, spør du meg. Enda mer respekt i å velge en utdanning basert på egne ambisjoner, mål og interesser. 

Anonymkode: e699f...ad9