Sliter sånn med å være i hjembyen min

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år og er nå i hjembyen min for å jobbe i sommer. Jeg har vært hjemme i en uke, og skal være her i nesten to måneder til..
 

Fra år til år glemmer jeg alltid hvor vanskelig jeg synes det er å være her. Jeg har absolutt ingen venner her, til tross for at det er her jeg er født og oppvokst. Jeg har mest dårlige minner fra å bo her, jeg ble mobbet og var veldig psykisk syk i ungdomsårene mine. 

Jeg bor og studerer egentlig i en annen by, en by jeg elsker å være i, der har jeg mange venner og kjenner meg aldri ensom. 

Jeg må være i hjembyen min fram til midten av august, og sliter sånn med hva jeg skal finne på om dagene. Jeg har som sagt ingen å spørre om å finne på noe. Jeg synes det er litt flaut, for klart at foreldrene mine merker jo at jeg bare er hjemme hver eneste kveld. Jeg merker at jeg sliter veldig med å være her og at gamle mønstre dukker opp, jeg har det egentlig veldig bra psykisk nå, men synes likevel det er så vanskelig å være her. Føler meg som mobbeofferet igjen. 

Hva kan jeg gjøre? Det er en liten by og ikke så mye å finne på. Jeg kunne egentlig tenkt meg å bli kjent med noen nye, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram. Har heldigvis en jobb her, så jeg er jo opptatt de fleste formiddager, men jeg synes det er vanskelig på ettermiddag og helg. Noen tips til aktiviteter man eventuelt kan gjøre alene? Jeg skal heldigvis reise bort en helg med ei venninne fra den nye byen min. 

Synes det er trist at jeg bare har så negative følelser til hjembyen min, foreldrene mine bor jo her, og jeg vil jo gjerne treffe dem ofte. Merker også at jeg blir i dårligere humør av å være her. 

 

Anonymkode: e53a1...8f9

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 26 år og er nå i hjembyen min for å jobbe i sommer. Jeg har vært hjemme i en uke, og skal være her i nesten to måneder til..
 

Fra år til år glemmer jeg alltid hvor vanskelig jeg synes det er å være her. Jeg har absolutt ingen venner her, til tross for at det er her jeg er født og oppvokst. Jeg har mest dårlige minner fra å bo her, jeg ble mobbet og var veldig psykisk syk i ungdomsårene mine. 

Jeg bor og studerer egentlig i en annen by, en by jeg elsker å være i, der har jeg mange venner og kjenner meg aldri ensom. 

Jeg må være i hjembyen min fram til midten av august, og sliter sånn med hva jeg skal finne på om dagene. Jeg har som sagt ingen å spørre om å finne på noe. Jeg synes det er litt flaut, for klart at foreldrene mine merker jo at jeg bare er hjemme hver eneste kveld. Jeg merker at jeg sliter veldig med å være her og at gamle mønstre dukker opp, jeg har det egentlig veldig bra psykisk nå, men synes likevel det er så vanskelig å være her. Føler meg som mobbeofferet igjen. 

Hva kan jeg gjøre? Det er en liten by og ikke så mye å finne på. Jeg kunne egentlig tenkt meg å bli kjent med noen nye, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram. Har heldigvis en jobb her, så jeg er jo opptatt de fleste formiddager, men jeg synes det er vanskelig på ettermiddag og helg. Noen tips til aktiviteter man eventuelt kan gjøre alene? Jeg skal heldigvis reise bort en helg med ei venninne fra den nye byen min. 

Synes det er trist at jeg bare har så negative følelser til hjembyen min, foreldrene mine bor jo her, og jeg vil jo gjerne treffe dem ofte. Merker også at jeg blir i dårligere humør av å være her. 

 

Anonymkode: e53a1...8f9

Høres fælt ut❤️. Psykologer vil sikkert si at du blir trigget ved å være på samme arenaer som du opplevde alt det vonde. 

Min første tanke er: MÅ du være der? Hvis ja: kan du reise «hjem» i helger slik at du får et avbrekk. 

Eventuelt kan du prøve å finne på noe med foreldrene dine, lese bøker, chatte på nettet eller trene. Det verste man kan gjøre når man har det kjipt, er å velte seg i det.

det er kun en liten tid av livet ditt. Jobb og spar penger, og gled deg til å kunne bruke dem når du kommer hjem til det som har blitt bostedet ditt. 

Og nå vet du ihvertfall hvor du vil bo. I tilfelle du i framtiden hadde blitt fristet til å flytte til hjemstedet.

 

Anonymkode: 110b9...1c3

[AnonymBruker]

hvorfor har du ikke ordnet deg sommerjobb der du bor?? Da hadde du sluppet å reise til hjembyen!

Anonymkode: 3a035...ecc

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor har du ikke ordnet deg sommerjobb der du bor?? Da hadde du sluppet å reise til hjembyen!

Anonymkode: 3a035...ecc

Er du klar over at det er svært vanskelig å finne seg sommerjobb i mange av de store byene?

Unødvendig kommentar.

Kjære ts: tenk at dette er for en kort periode. Tenk at du får være litt med foreldrene dine. Det vil du være glad for i fremtiden når de bli eldre. Prøv og ikke fokuser på fortida, men her og nå, og hva du er fornøyd med i livet ditt. Sommeren går fort, plutselig er du tilbake igjen. Skriv dagok, har du evner du vil utvikle? Tegning, maleri, fotografi ( du kan ta bilder i naturen f.eks ), musikk, lær deg et instrument, skrive tekster...Du har mange muligheter, du har hele livet foran deg! Tenk positivt, så vil alt ordne seg. Du er heldig som har gode venner og et nytt miljø i en annen by. Det er det ikke alle som har. Noen er stuck i hjembyen sin. Ikke la de negative tankene styre deg. Skyv de unna. Skriv ned hva du er takknemlig for : 5-10 punkter i dagboka di før du legger deg. Du kan også lære meditasjonsteknikker på youtube. Det handler om at du er i nuet, og at du kan føle glede av ingenting.

Klem fra meg

Anonymkode: e3928...b80

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvordan du har et ts. Jeg er fra en liten bygd, det er ikke noen by i nærheten en gang. Eneste kollektivtransporten er buss, og den går et par ganger om dagen. 
Det er liksom sånn..1 kafe, 1 veldig langt bort og et par dagligvarer 😛 
Ble også mobbet der og har ingen venner der. Har noe familie, men jeg vill jo ha noen på min alder. Har ei kusine, men vi har aldri hatt god kjemi. hun har helt andre mål og interesser, hun passer inn.
Har vært så mye sint på mamma for dette.. hvis hun kunne blitt ei oslodame, i det minste ei bydame hadde det meste vært enklere.
Men nei..hun vil tilbake til bygda som er i hjertet sitt...der hun vokste opp. 

Jeg flytter til en større by i utlandet om en stund, og da blir hun alene. jeg kommer rett og slett ikke til å gidde å beske. det er ikke bare å lande med fly, og så reise til denne bygda . for det er en hersens lang busstur.

Anonymkode: 97809...b43

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hvordan du har et ts. Jeg er fra en liten bygd, det er ikke noen by i nærheten en gang. Eneste kollektivtransporten er buss, og den går et par ganger om dagen. 
Det er liksom sånn..1 kafe, 1 veldig langt bort og et par dagligvarer 😛 
Ble også mobbet der og har ingen venner der. Har noe familie, men jeg vill jo ha noen på min alder. Har ei kusine, men vi har aldri hatt god kjemi. hun har helt andre mål og interesser, hun passer inn.
Har vært så mye sint på mamma for dette.. hvis hun kunne blitt ei oslodame, i det minste ei bydame hadde det meste vært enklere.
Men nei..hun vil tilbake til bygda som er i hjertet sitt...der hun vokste opp. 

Jeg flytter til en større by i utlandet om en stund, og da blir hun alene. jeg kommer rett og slett ikke til å gidde å beske. det er ikke bare å lande med fly, og så reise til denne bygda . for det er en hersens lang busstur.

Anonymkode: 97809...b43

Skjønner deg godt. Egoistisk av moren din. Hadde aldri blitt boende en plass om barnet mitt ble mobbet og han/hun ønsket å flytte. 

Anonymkode: 66de7...b72

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt. Egoistisk av moren din. Hadde aldri blitt boende en plass om barnet mitt ble mobbet og han/hun ønsket å flytte. 

Anonymkode: 66de7...b72

egoistisk og egoistisk.... hun følte dette var det riktige og det var dette som føltes som hjemme. Hun flyttet vekk for å skaffe seg jobb, så tok hun utdannelsen sin, så reiste hun ut igjen for å jobbe..en reisejobb og møtte pappa. hun ble gravid og bosatte seg i byen han var fra. så trivdes hun ikke og flyttet tilbake til gokk. 
Alltid like kjipt å være på sommerferie eller borte på besøk hos gamle kollegaer av henne eller noe, men så kunne vi ikke være med på så mange aktiviteter eller måtte dra rett etter froktost fordi vi hadde hele dagen å kjøre...
Alt krever så mye planlegging når en bor på et slik sted også! Det er liksom ikke bare å komme med fly og sette seg på toget og vips så er du hjemme... du må kanskje vente flere timer på flyplasssen og så tar du bussen i maaaange timer. 
Ingen mennesker å velge i, man får det så trygt at alt virker farlig til slutt også

Anonymkode: 97809...b43

[AnonymBruker]

Hvis du jobber hver dag er det jo ganske naturlig å ikke gjøre så mye på ettermiddagene, man blir jo sliten av jobb.

Men her er noen tips til hva du kan gjøre:

- gå på biblioteket for å låne noen gode bøker, lese aviser etc

- finn en koselig kafé og sett deg med en god kopp kaffe og avis/bok

- er det fint vær, dra til en park eller koselig sted i naturen, og legg deg ned med pledd, lydbok på øret og nyt

- dra på kino alene, det føles rart første gang, men det er utrolig befriende å gjøre sånt alene

- dra på en konsert eller teaterforestilling om det finnes slikt (er helt greit å gjøre sånt alene, du skal jo bare se/høre på uansett)

- begynn å trene, enten det er på et treningssenter eller for deg selv ute i naturen

- lær deg å sy eller strikke. Dette er noe som er tidkrevende og som derfor er perfekt å gjøre om sommeren

- bli frivillig i røde kors e.l.

- inviter venner fra den nye byen på besøk

Anonymkode: cb56b...ebb