Dilemma. Betale ektemannens krav?

[AnonymBruker]

Min mann er ikke akkurat smart når det gjelder penger. Dette har vært kilde til stadig konflikt mellom oss opp gjennom årene. Jeg har alltid tjent bedre enn ham, og han har gjerne lånt penger av meg, men hver gang jeg ber om å få tilbakebetaling er det tydelig at han egentlig mente få når han sa låne, uansett hvor mange diskusjoner vi har hatt om dette. 

Han har flere ganger tatt opp lån andre steder også. Et lån på 50000 hadde han med seg inn i forholdet, og jeg var så dum at jeg betalte det ut for ham da vi flyttet sammen, så "vi" skulle slippe å ha et slikt dyrt lån med så høy rente. De pengene har jeg aldri fått tilbake. 

Jeg er slik som prioriterer å betale regninger og krav så fort som mulig. Selv da jeg var ung på trang økonomi betalte jeg først alle regninger og boliglån (Ja å komme tidlig inn i boligmarkedet var også en prioritet, og jeg sparte EK fra jeg begynte å jobbe da jeg var 16. Jeg var 21 år da jeg kjøpte første bolig.). Så levde jeg for resten, uansett hvor trangt det var. Slik har jeg alltid vært. Først det nødvendige, så fornøyelser, om jeg hadde råd. 

Han er motsatt omtrent. Det nærmest smerter ham å bruke penger på regninger og krav, for fornøyelser prioriteres først. 

Felles økonomi har vært umulig med så forskjellig syn på penger, men med årene har vi fått en ordning der jeg rett og slett styrer hans økonomi. Passer på at regninger betales først, og at fast sum for hans bidrag til felles overføres til det, før han fritt får disponere resten. 

En periode i livet der vi holdt på å gå fra hverandre tok han opp to nye kreditter på rundt 45000 hver, tilsammen rundt 90000 kr. Gikk til ferier og moro. At dette skulle betales tilbake var visst knapt i hans tanker, og før jeg tok over styringen betalte han kun minstekravet hele tiden. Ikke alltid det engang tydeligvis, for sakene var påregnet både inkasso og gebyrer da jeg overtok. Gjelden sank med andre ord ikke, for rentene er jo høye og med gebyrer og slikt økte den heller. 

Han er også ganske impulsiv på andre måter, og to ganger har han bare sluttet i jobben han hadde, fordi han "ikke trivdes", med det resultat at jeg måtte forsørge ham i de 3+3 måneder han da ikke fikk noe fra NAV, inkludert ansvar for disse to kravene. 

Etter at jeg overtok ansvar for hans økonomi har jeg økt opp innbetaling på dem. Egentlig lurt ham litt ved å si at minstekrav har økt. Jeg vil ha dem bort, og han har absolutt råd til å betale mer enn han gjorde, så istedenfor at pengene skulle gå i det store sluket har jeg vært så "sleip". Til hans eget beste... selv om han ikke ser det slik. Og også mitt beste. Skulle han igjen impulsivt slutte i jobben vil det iallefall være litt mindre som faller på meg. 

I år fikk han igjen på skatten. "Nei du fikk dessverre ingenting igjen på skatten" sa jeg likevel (det er jo jeg som har hans innlogging), og da pengene kom for et par dager siden betalte jeg ut resten av det ene kravet. En stor lettelse! 

Planen min var da å betale dobbelt opp på det andre, så det også forsvinner ganske kjapt. 

I går fikk han imidlertid brev fra andre kreditor om at dersom han betaler inn 3/4 av kravet i dag senest, så sletter de resterende for å få saken ut av verden. De er villige til å slette flere tusen av gebyrer som har påløpt tidligere. 

Jeg har penger til å betale ut dette, og kan så la trekket gå til min egen konto til han har betalt meg tilbake. 

Dilemmaet mitt er at om han finner ut at kravet er innbetalt, og at det er meg han skylder penger, så vet jeg at hans betalingsvilje vil synke dramatisk. Hans innstilling er jo tydeligvis at penger jeg har lagt ut ikke er gjeld, men burde være gaver. Skyld til meg er ikke viktig. I verste fall vil han fremlegge det og føle det som at jeg tar penger fra ham når jeg overfører til min konto. Selv om det er tilbakebetaling av at jeg har betalt hans krav. Så urimelig er han faktisk økonomisk. 

Så om jeg gjør dette må jeg lure ham, igjen, og håpe på at han ikke oppdager det før jeg kan si "Nå er du gjeldfri." 

Det er noen tusen å spare på dette, og det hadde vært en stor lettelse å vite at han ikke har kreditorer på nakken lenger, men jeg løper også en risiko her. Oppdager han dette blir det sikkert nye helt urimelige krangler om økonomi, der han ikke forstår /vil forstå at jeg "tar" hans penger. Jeg risikerer å stå i samme situasjon som med de 50000 kr jeg betalte for ham i starten av forholdet, som jeg ikke får tilbake. 

Han stoler imidlertid slik på meg at sjansen for at han oppdager dette er relativt liten. Men sjansen er jo der. 

Hva ville du ha gjort? Betalt inn, spart ham for flere tusen, og tatt sjansen på at han ikke oppdager at det er meg han betaler tilbake til, eller latt ham fortsette med å betale kravet ned litt og litt? 

Jeg kjenner at jeg er temmelig lei hans urimelighet angående penger når han skylder meg noe, og at jeg ikke orker flere idiotiske krangler om det, men samtidig er det ganske mange penger å spare. For ham egentlig, men også for meg, om dette skulle falle på meg igjen. 

Anonymkode: 40bf8...d1c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann er ikke akkurat smart når det gjelder penger. Dette har vært kilde til stadig konflikt mellom oss opp gjennom årene. Jeg har alltid tjent bedre enn ham, og han har gjerne lånt penger av meg, men hver gang jeg ber om å få tilbakebetaling er det tydelig at han egentlig mente få når han sa låne, uansett hvor mange diskusjoner vi har hatt om dette. 

Han har flere ganger tatt opp lån andre steder også. Et lån på 50000 hadde han med seg inn i forholdet, og jeg var så dum at jeg betalte det ut for ham da vi flyttet sammen, så "vi" skulle slippe å ha et slikt dyrt lån med så høy rente. De pengene har jeg aldri fått tilbake. 

Jeg er slik som prioriterer å betale regninger og krav så fort som mulig. Selv da jeg var ung på trang økonomi betalte jeg først alle regninger og boliglån (Ja å komme tidlig inn i boligmarkedet var også en prioritet, og jeg sparte EK fra jeg begynte å jobbe da jeg var 16. Jeg var 21 år da jeg kjøpte første bolig.). Så levde jeg for resten, uansett hvor trangt det var. Slik har jeg alltid vært. Først det nødvendige, så fornøyelser, om jeg hadde råd. 

Han er motsatt omtrent. Det nærmest smerter ham å bruke penger på regninger og krav, for fornøyelser prioriteres først. 

Felles økonomi har vært umulig med så forskjellig syn på penger, men med årene har vi fått en ordning der jeg rett og slett styrer hans økonomi. Passer på at regninger betales først, og at fast sum for hans bidrag til felles overføres til det, før han fritt får disponere resten. 

En periode i livet der vi holdt på å gå fra hverandre tok han opp to nye kreditter på rundt 45000 hver, tilsammen rundt 90000 kr. Gikk til ferier og moro. At dette skulle betales tilbake var visst knapt i hans tanker, og før jeg tok over styringen betalte han kun minstekravet hele tiden. Ikke alltid det engang tydeligvis, for sakene var påregnet både inkasso og gebyrer da jeg overtok. Gjelden sank med andre ord ikke, for rentene er jo høye og med gebyrer og slikt økte den heller. 

Han er også ganske impulsiv på andre måter, og to ganger har han bare sluttet i jobben han hadde, fordi han "ikke trivdes", med det resultat at jeg måtte forsørge ham i de 3+3 måneder han da ikke fikk noe fra NAV, inkludert ansvar for disse to kravene. 

Etter at jeg overtok ansvar for hans økonomi har jeg økt opp innbetaling på dem. Egentlig lurt ham litt ved å si at minstekrav har økt. Jeg vil ha dem bort, og han har absolutt råd til å betale mer enn han gjorde, så istedenfor at pengene skulle gå i det store sluket har jeg vært så "sleip". Til hans eget beste... selv om han ikke ser det slik. Og også mitt beste. Skulle han igjen impulsivt slutte i jobben vil det iallefall være litt mindre som faller på meg. 

I år fikk han igjen på skatten. "Nei du fikk dessverre ingenting igjen på skatten" sa jeg likevel (det er jo jeg som har hans innlogging), og da pengene kom for et par dager siden betalte jeg ut resten av det ene kravet. En stor lettelse! 

Planen min var da å betale dobbelt opp på det andre, så det også forsvinner ganske kjapt. 

I går fikk han imidlertid brev fra andre kreditor om at dersom han betaler inn 3/4 av kravet i dag senest, så sletter de resterende for å få saken ut av verden. De er villige til å slette flere tusen av gebyrer som har påløpt tidligere. 

Jeg har penger til å betale ut dette, og kan så la trekket gå til min egen konto til han har betalt meg tilbake. 

Dilemmaet mitt er at om han finner ut at kravet er innbetalt, og at det er meg han skylder penger, så vet jeg at hans betalingsvilje vil synke dramatisk. Hans innstilling er jo tydeligvis at penger jeg har lagt ut ikke er gjeld, men burde være gaver. Skyld til meg er ikke viktig. I verste fall vil han fremlegge det og føle det som at jeg tar penger fra ham når jeg overfører til min konto. Selv om det er tilbakebetaling av at jeg har betalt hans krav. Så urimelig er han faktisk økonomisk. 

Så om jeg gjør dette må jeg lure ham, igjen, og håpe på at han ikke oppdager det før jeg kan si "Nå er du gjeldfri." 

Det er noen tusen å spare på dette, og det hadde vært en stor lettelse å vite at han ikke har kreditorer på nakken lenger, men jeg løper også en risiko her. Oppdager han dette blir det sikkert nye helt urimelige krangler om økonomi, der han ikke forstår /vil forstå at jeg "tar" hans penger. Jeg risikerer å stå i samme situasjon som med de 50000 kr jeg betalte for ham i starten av forholdet, som jeg ikke får tilbake. 

Han stoler imidlertid slik på meg at sjansen for at han oppdager dette er relativt liten. Men sjansen er jo der. 

Hva ville du ha gjort? Betalt inn, spart ham for flere tusen, og tatt sjansen på at han ikke oppdager at det er meg han betaler tilbake til, eller latt ham fortsette med å betale kravet ned litt og litt? 

Jeg kjenner at jeg er temmelig lei hans urimelighet angående penger når han skylder meg noe, og at jeg ikke orker flere idiotiske krangler om det, men samtidig er det ganske mange penger å spare. For ham egentlig, men også for meg, om dette skulle falle på meg igjen. 

Anonymkode: 40bf8...d1c

S

Anonymkode: 0a321...ba5

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke betalt for han når han tidligere ikke har vist vilje til å betale tilbake til deg når han har lånt penger. Det er kjedelig at han får ekstra gebyrer, men det er kanskje ikke så dumt at dårlige valg får konsekvenser heller. 

Anonymkode: fe86f...001

[alli634]

Hvor mye er det snakk om?

Er det en mulig løsning å ta opp et annet lån for å betale ut denne summen - for så å betale ned det nye lånet?

[AnonymBruker]

Regner med at du har sluttet å låne ham penger han tror han får. Du sier at penger han skylder deg, selv 50 000 betaler han ikke tilbake. Jeg blir helt paff av å lese slikt. Er du sikker på at han ikke utnytter deg økonomisk? Jeg og kjæresten bor ikke sammen, og han tjener dårlig. Han lånte 10 000 av meg ifjor og det satt han opp som fast mnd trekk med en gang fra første lønning. Mannen din høres umoden og egoistisk ut. Det høres ut som han tar deg for gitt og vet at du ordner opp uansett.

Jeg hadde ikke orket å være i et slikt forhold, men det er vel ikke svaret du vil høre. Nei, la ham betale selv og ikke gi ham penger. Han tar ingen ansvar for sin økonomi. Jeg hadde hatt streng delt økonomi. Han vet handlingene hans aldri får konsekvenser, dette høres jo ut som en på 18år. Si opp jobben to gangen uten å ha fått ny jobb og forvente å leve på deg? Nei alt dette hadde vært kroken på døren her. Og jeg finner meg i mye. 

Anonymkode: 0a321...ba5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke betalt for han når han tidligere ikke har vist vilje til å betale tilbake til deg når han har lånt penger. Det er kjedelig at han får ekstra gebyrer, men det er kanskje ikke så dumt at dårlige valg får konsekvenser heller. 

Anonymkode: fe86f...001

Jeg er delvis enig, men hans dårlige valg har definitivt fått konsekvenser uansett. Han har nok allerede betalt langt mer enn det han lånte. Noen få ukers moro har allerede forfulgt ham flere år. 

Så er det jo min egoistiske side oppi dette også. Det hadde vært en lettelse for meg å vite at disse kravene var borte. 

Anonymkode: 40bf8...d1c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er delvis enig, men hans dårlige valg har definitivt fått konsekvenser uansett. Han har nok allerede betalt langt mer enn det han lånte. Noen få ukers moro har allerede forfulgt ham flere år. 

Så er det jo min egoistiske side oppi dette også. Det hadde vært en lettelse for meg å vite at disse kravene var borte. 

Anonymkode: 40bf8...d1c

Skjønner hva du mener, jeg er også veldig opptatt av å få betalt ut smålån (studiegjeld, billån osv) slik at jeg bare sitter med huslånet. Mannen min bryr seg ikke om sånn og har både huslån, billån og studielån (vi er rundt 40 år).

Hadde du vært garantert å få pengene fra mannen din, så ville jeg sagt at det bare var å betale. Men her risikerer du jo å ikke få pengene igjen, og da ville jeg likevel ikke betalt. 

Anonymkode: fe86f...001

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er delvis enig, men hans dårlige valg har definitivt fått konsekvenser uansett. Han har nok allerede betalt langt mer enn det han lånte. Noen få ukers moro har allerede forfulgt ham flere år. 

Så er det jo min egoistiske side oppi dette også. Det hadde vært en lettelse for meg å vite at disse kravene var borte. 

Anonymkode: 40bf8...d1c

Du betaler han ut igjen og igjen, og det var han. Jeg hadde ikke betalt et øre. Hva om det blir slutt mellom dere om et par år, da har du faktisk betalt hundretusener av kr til en mann som ikke gadd ta ansvar. For det er faktisk viljen det går på. 

Anonymkode: 0a321...ba5

[AnonymBruker]

Jeg ville betalt ut kravet, men holdt øye med postkassa.

Jeg ville også ordna det sånn at jeg fikk tilbake noen av de pengene som han skyldte meg gjennom den ordningen dere har nå og/eller passet på så han fikk en buffer til neste gang han driter seg ut, sånn at det er lettere å spandere på ham en gang i blant. Det er for hans eget beste, for ditt beste og det beste for ekteskapet at du sikrer hans økonomi for fremtiden nå som du har muligheten. 

Anonymkode: 3ca5d...a6f

[AnonymBruker]

Er det noen sjanse for å kunne inngå en skriftlig avtale på forhånd? Forklar han at kravet senkes såpass hvis det betales ned nå, men at han ikke har noe penger å betale med, og at du nekter å legge ut med mindre han betaler deg tilbake på en gitt måte. 

Anonymkode: 29123...2e5

[Gjest Nina1975]

Hvorfor vil du risikere å gå enda mer i tap? Han vil jo ikke forandre seg. 

[AnonymBruker]

Jeg trekker det tilbake forresten. Ikke fortell han noen ting. Hvis han spør, si at du må fortsette å betale ned dette i årevis. Istedet betaler du ned alt nå, og setter så avdragene over til deg selv. Først til denne nedbetalingen er inn. Så til de 50 000 kr er betalt tilbake. Så fortsetter du til han har en buffer. Da kan han få litt ekstra å leve for. Han burde aldri få styre sin egen økonomi igjen, og burde prise seg lykkelig over å ha deg! Oppfører man seg som et barn, så blir man behandlet som ett og. 

Anonymkode: 29123...2e5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, alli634 skrev:

Hvor mye er det snakk om?

Er det en mulig løsning å ta opp et annet lån for å betale ut denne summen - for så å betale ned det nye lånet?

Jeg har også brukt den økonomiske fullmakt han har gitt meg til å legge inn frivillig kredittsperre på ham, så andre og nye lån kan han ikke ta opp. Det har forsåvidt ikke hatt noen konsekvenser for ham, for siden kravene har medført at han har fått betalingsanmerkninger hadde han likevel ikke fått nye kreditter. 

Om jeg betaler inn dette kravet vil imidlertid betalingsanmerkningene slettes, så da er det bra at han har kredittsperre. 

Et alternativ er å informere ham om tilbudet fra kreditor, og si at siden barna har denne summen på sine kontoer, så kan han låne fra en av dem til å betale kravet. Et lån fra barna ville han nok være nøye på å betale tilbake, i motsetning til det han låner fra meg (og håper /egentlig mener at er å få). 

Anonymkode: 40bf8...d1c

[Gjest O.G.]

TS blir misbrukt av sin mann økonomisk og hun må først stoppe seg selv i å låne ham mer penger. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et alternativ er å informere ham om tilbudet fra kreditor, og si at siden barna har denne summen på sine kontoer, så kan han låne fra en av dem til å betale kravet. Et lån fra barna ville han nok være nøye på å betale tilbake, i motsetning til det han låner fra meg (og håper /egentlig mener at er å få). 

Anonymkode: 40bf8...d1c

Jeg tror det kan fungere.

Anonymkode: 37f83...452

[AnonymBruker]

Først og fremst takk til alle som har svart i tråden, og viser forståelse for min side i denne situasjonen. Jeg var igrunnen forberedt på at jeg ville få høre hvilken fæl og urimelig kjerring jeg er, som umyndiggjør min mann ved å styre hans økonomi, og også lure ham til å betale mer enn absolutt nødvendig. 

Dere som sier at dere ikke hadde funnet dere i eller orket dette har jeg også forståelse for. Jeg har mange ganger tenkt det selv, og har ved en anledning også avsluttet forholdet på grunn av dette. Min mann har imidlertid også mange svært gode sider, og nå når jeg har fått gjennomslag for at jeg styrer hans økonomi, og vi er enige om hva han bidrar med til felles, så fungerer det. Optimalt er det ikke, men jeg velger å fokusere på hans gode sider, og ta hånd om denne helt idiotiske siden ved ham. Han vet at det er et ufravikelig krav dersom ekteskapet skal holde. Jeg har også sagt at jeg går fra ham dersom han igjen slutter i jobb, uten å ha ny å gå til, for jeg er konen hans, ikke hans bank eller forsørger. Kan jeg unngå å legge noe ut for ham gjør jeg også det. Av og til er det imidlertid ikke til å unngå. 

Jeg tror jeg har landet på at jeg betaler ut kravet, men dersom han oppdager dette vil jeg si at det er barnas penger jeg har betalt kravet fra, og dem han betaler tilbake. 

Dersom han ikke oppdager det vil jeg la trekket gå til hans egen budsjettkonto når han har betalt tilbake. Da vil han etterhvert ha en buffer der, i tilfelle plutselige utlegg, og istedenfor at jeg må låne ham penger kan den kontoen benyttes. Det vil imidlertid gå et år før vi kommer så langt at det bygges opp noe der. 

De 50000 kr han egentlig ennå skylder meg har jeg avskrevet og tatt på egen tabbekonto. Dette er så mange år siden at jeg ikke orker å bry meg mer med dem. Vi har kranglet nok om det der! Nå er saken bare i mente for meg i forhold til å ikke gjøre samme tabbe igjen. Hvilket jeg er litt redd for at jeg nå likevel er i ferd med å gjøre, men jeg får satse på at det ikke oppdages, og bruke barnas penger forklaringen dersom det likevel skulle komme frem. 

Brevet om dette tilbudet fikk han i didipost, og med hans kodebrikke i min besittelse, og min mail og mitt mobilnummer tilknyttet alt slikt, føler jeg at jeg har relativ god kontroll på at han ikke finner ut av dette. Han er ikke akkurat den som ringer rundt og forhøre seg med kreditorer selv. Slikt har han alltid bedt meg om å fikse. 

Anonymkode: 40bf8...d1c

[Ginny]

Hvis du har tenkt å beholde denne mannen så hadde jeg tatt imot tilbudet uten at han visste det, latt betalingene fra ham gå som tilbakebetaling (inkludert hvertfall noe av de 50 000!), og så latt det gå til buffer for ham. Og så hadde jeg skilt meg fra ham. Ikke nødvendigvis som å gå fra ham, men en oppløsning av den økonomiske forpliktelsen et ekteskap er. Dette er et av mine verste mareritt, bare tanken på det gjør at jeg vil spy..

Og hvis noen noensinne finner på å kalle deg for fæl og urimelig som umyndiggjør mannen din, så er det noe feil med dem. Hva skulle du ellers gjøre, la ham styre hele familien ned i grøfta? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke betalt fem flate gøre. Jeg hadde heller ikke fortsatt i forhold med en fyr, totalt uansvarlig og egoistisk. Han lærer jo ikke noe, han fortsetter i samme tralten og 'forventer' at TS skal punge ut.

Anonymkode: 07a28...5fe

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at noen gidder å være økonomisk verge for sitt ektefelle. Skikkelig turn off.

Anonymkode: 57742...589

[AnonymBruker]

Det virker jo som du går på tå hev for han. Har du ingenting du skulle sagt liksom? Er det kun hans behov som er viktig?

Hvilke vesen er det du ønsker å dele livet med? Selvrespekt?

Her hadde jeg ikke gått å holdt ting hemmelig, men forlanget et minstemål av sunn fornuft iforhold til økonomi for fremtiden. Dårlig økonomi for han vil gå utover deg også. Hvis han ikke forstår slike enkle ting, så forstår jeg rett og slett ikke hva du ser i det menneske. Man kan være så snill og grei man bare vil, men er man så dum, så er det ikke vits.

Anonymkode: 700c0...ff3