Araknafobi

[AnonymBruker]

Jeg gikk via fastlegen og fikk henvisning til terapi. Første time fortalte jeg om hvilke edderkopper jeg synes er verst, farge, form osv. Neste time hadde behandleren min skrevet ut 8 bilder av edderkopper i stigende "skremmegrad". Bildene var i god kvalitet og i A4. Brukte 2-4 timer på hvert bilde, og jeg måtte ta på bildet uten å få panikk, så gikk vi videre på neste. 

Dette er vel snart 10 år siden, går veldig bra nå. Vil absolutt anbefale eksponeringsterapi! Jeg trodde ikke det kom til å fungere, men det gjorde det. Jeg hadde samme reaksjoner som det du beskriver, men nå kan jeg gå forbi de uten å gråte, jeg stivner ikke, og jeg trenger ikke stå utenfor utgangsdøra og telle ned for å løpe inn 😅 

Anonymkode: 2b7e6...5ea

[Djungelvrål]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk via fastlegen og fikk henvisning til terapi. Første time fortalte jeg om hvilke edderkopper jeg synes er verst, farge, form osv. Neste time hadde behandleren min skrevet ut 8 bilder av edderkopper i stigende "skremmegrad". Bildene var i god kvalitet og i A4. Brukte 2-4 timer på hvert bilde, og jeg måtte ta på bildet uten å få panikk, så gikk vi videre på neste. 

Dette er vel snart 10 år siden, går veldig bra nå. Vil absolutt anbefale eksponeringsterapi! Jeg trodde ikke det kom til å fungere, men det gjorde det. Jeg hadde samme reaksjoner som det du beskriver, men nå kan jeg gå forbi de uten å gråte, jeg stivner ikke, og jeg trenger ikke stå utenfor utgangsdøra og telle ned for å løpe inn 😅 

Anonymkode: 2b7e6...5ea

Brukte du et døgn hos legen for å se på 8 bilder?

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

4 minutter siden, SupaWoman skrev:

Brukte du et døgn hos legen for å se på 8 bilder?

Personen hadde nok garantert flere terapitimer over en litt lengre periode 😊

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går jeg i et spindelvev fryser jeg fullstendig til, og kjenner at panikken tar meg. Så løper jeg, mens jeg børster febrilsk over kropp og hår. Jeg har ikke besvimt, men klok ser jeg ikke ut.

Har jeg ingen som kan hjelpe meg finner jeg en sko eller noe slikt, og får tatt den, men det er en "kamp på liv og død". Man skulle iallefall tro det. 

En gang støvsuget jeg en edderkopp, men det gjør jeg aldri igjen. Jeg var jo sikker på at den ville kravler ut igjen, og jeg hadde ikke noen der og da som kunne tømme posen for meg. Løsningen ble at jeg la slangen ut vinduet, beholdt støvsuger på, i håp om at den da ikke klarte å krype ut igjen, og isåfall ville ende opp ute. Men jeg våget ikke å ta av støvsugeren, i tilfelle den krøp ut og inn vinduet igjen. Jeg kunne jo ikke lukke det med slangen hengende ut. Så gikk jeg på jobb.

Dette ertes jeg for fremdeles. Jeg hadde familie som bodde i nabolaget, og de lurte fælt da de oppdaget at støvsugerslangen hang ut vinduet, med støvsuger på, så jeg måtte jo forklare årsaken. 

Nei, jeg har egentlig aldri vurdert å få hjelp. Alle i min omkrets vet om denne "gale" siden ved meg, og er stort sett behjelpelig. Til og med min mann, som ellers er en ertekrok, vet at denne redselen min ikke er til å spøke med. Jeg blir så vanvittig redd at det ikke er morsomt. 

Anonymkode: 352c6...605

Kjenner meg godt igjen. Hatt sterk edderkoppfobi siden jeg var liten. Så mange ganger jeg har vært på gråten fordi jeg er hjemme uten samboer og det har vært en edderkopp i leiligheten. Jeg greier å støvsuge de opp nå. Og setter støvsugeren utenfor døren. Må gråte en skvett av og til. Og jeg er en godt voksen dame på 35. Samboeren min lo da jeg sa jeg var redd for at edderkoppen ville krype ut av støvsugeren. Gjett hvem som fikk rett 

TS- støvsug ofte. Ikke ha det rotete. Edderkopper liker rotete rom der de kan gjemme seg. Lavendelplanter holder edderkopper borte mener jeg å huske. Da jeg bodde i kjellerleilighet sov jeg dårlig hver natt. Greide ikke slappe av fordi fantasien løp løpsk. Der var det virkelig store krek. Det rare var at det veldig ofte var edderkopper i leiligheten når jeg var der, men ikke samboer. Vi med fobi har radaren ute hele tiden og fanger opp de små krypene i synsfeltet. Så det er jo kanskje ikke rart. Men det skjedde så ofte at tilogmed samboeren min kommenterte det og begynte å lure på om det kunne være noe i det.

Jeg kjenner flere med fobi som påstår de kan merke om det er edderkopper i rommet. Trodde også det var helt tøv først men det har jammen meg stemt alle gangene. Jeg ville heller hatt slanger i leiligheten enn edderkopper. 

 

Anonymkode: 5d8d7...675

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en like sterk fobi som deg mot tordenvær, og jeg slet noe vanvittig. Hele livet mitt dreide seg om å unngå dette, forberede for det etc. Jeg fikk hjelp på DPS, hvor de brukte en metode som kalles EMDR, samtaleterapi etter fastsatt mønster hvor jeg samtidig fokuserte på et lys som beveget seg med øynene. 

Det har ikke kurert meg, men nå er jeg "normalt" redd, om jeg kan si det sånn. Det er ikke slik lenger at jeg konstant følger med på vær, skyer, værmeldinger, prognoser etc. Jeg turte ikke engang handle på matbutikk med mindre det var heeelt knallblå himmel, for skyene kunne komme fort. Nå unngår jeg ikke situasjoner på samme måte, og har lært meg at det verste som skjer er at jeg blir skremt, så går det over. 

Anonymkode: 22b15...b6e

[AnonymBruker]

20 timer siden, herremann skrev:

Feed me! 

Bilde lagt i spoiler. Mynona, mod.

Åh, den var fin 😍

Anonymkode: 50a02...099

Endret 21. juni 2019 av Mynona

[AnonymBruker]

1 time siden, SupaWoman skrev:

Brukte du et døgn hos legen for å se på 8 bilder?

Har du aldri gjort det? Selvfølgelig satt jeg og legen i et døgn og så på bilder av edderkopper sammen. 😊

Det var over en 2 måneders periode. 

Anonymkode: 2b7e6...5ea

[Mynona]

Bilde lagt i spoiler. 

Mynona, mod.

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jaha? Kan dere fortelle meg mer om dette? Tusen takk for svar. Jeg er jo åpen for behandling mot denne fobien, men jeg tror jeg trenger ganske tett oppfølging. Det vil si, det hjelper ikke at terapeuten sier at jeg skal dra hjem og se på en edderkopp. For det skjer jo ikke. Om terapeuten derimot står der med meg og ser på edderkoppen sammen med meg... Kanskje? Jeg vet ikke. Dette er vanskelig. 

Anonymkode: 6a3e8...720

Jeg takket nei til tilbudet, men hun sa at vi kunne begynne med å se på bilder, og ta det gradvis. Det er ren eksponeringsterapi. Kommer ikke til å gå inn i tråden igjen pga bilder, men ønsker deg lykke til uansett

Anonymkode: a091d...125

[Djungelvrål]

Har dere som har edderkoppfobi kakerlakkfobi også?   Det har jeg, det er nesten verre....dit vi pleier å dra til i sørauropa er det er del kakerlakker. Forferdelige jævlige insekter!

[AnonymBruker]

5 timer siden, SupaWoman skrev:

Brukte du et døgn hos legen for å se på 8 bilder?

Herregud. 

 

Anonymkode: f6921...197

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg godt igjen. Hatt sterk edderkoppfobi siden jeg var liten. Så mange ganger jeg har vært på gråten fordi jeg er hjemme uten samboer og det har vært en edderkopp i leiligheten. Jeg greier å støvsuge de opp nå. Og setter støvsugeren utenfor døren. Må gråte en skvett av og til. Og jeg er en godt voksen dame på 35. Samboeren min lo da jeg sa jeg var redd for at edderkoppen ville krype ut av støvsugeren. Gjett hvem som fikk rett 

TS- støvsug ofte. Ikke ha det rotete. Edderkopper liker rotete rom der de kan gjemme seg. Lavendelplanter holder edderkopper borte mener jeg å huske. Da jeg bodde i kjellerleilighet sov jeg dårlig hver natt. Greide ikke slappe av fordi fantasien løp løpsk. Der var det virkelig store krek. Det rare var at det veldig ofte var edderkopper i leiligheten når jeg var der, men ikke samboer. Vi med fobi har radaren ute hele tiden og fanger opp de små krypene i synsfeltet. Så det er jo kanskje ikke rart. Men det skjedde så ofte at tilogmed samboeren min kommenterte det og begynte å lure på om det kunne være noe i det.

Jeg kjenner flere med fobi som påstår de kan merke om det er edderkopper i rommet. Trodde også det var helt tøv først men det har jammen meg stemt alle gangene. Jeg ville heller hatt slanger i leiligheten enn edderkopper. 

 

Anonymkode: 5d8d7...675

Ja jeg tror absolutt at vi har en ekstra radar for slikt. 

Jeg har en gang bråvåknet opp midt på natta, og bare visste det. "Edderkopp!" brølte det liksom en alarm i meg, og jeg var lys våken på sekundet, med kun denne ene klare vissheten/alarmen i hodet. 

Og ja det var det. Sto bare 20 cm fra meg på madrassen. På vei mot meg, ikke fra meg, så virket ikke som jeg hadde våknet av at den nettopp hadde krøpet over meg. 

Anonymkode: 352c6...605

[AnonymBruker]

Godt jeg ikke er alene... Herregud, jeg gruer meg til å flytte inn i leiligheten.  Jeg har kun sett en husedderkopp i levende live en gang, og da holdt jeg på å dø. Jeg skulle gå inn i gangen og jeg la merke til den med en eneste gang der den sto på gulvet. Jeg hylte så høyt at jeg trodde vinduene skulle knuse. Heldigvis hadde jeg da kjæreste og han var der, så han tok den. Men den var altså så stor at jeg fatter det ikke. Jeg hadde aldri, hør mine ord, aldri klart å ta den alene. Hvordan skulle jeg ha klart det? Den var på størrelse med en kakerlakk, om ikke større. Jeg gråt i flere timer. Følte livet mitt ble ødelagt, for jeg kom jo aldri til å tørre å gå gjennom gangen igjen. Dette skjedde for 2 år siden. Jeg tenker på edderkoppen hver bidige gang jeg går i gangen. 

Til deg som spurte om jeg også er redd for kakerlakker... Egentlig ikke. Jeg har ikke sett så mange av dem, men så flere av de for noen år siden i feriehuset vårt i Spania. Jeg skvatt når de plutselig dukket opp, men jeg hadde ikke noe problem med å fange de i glass og ta de med ut. Det var null stress. Kakerlakkene ser jo langt ifra like ille ut som edderkoppene syns jeg. 

Dette med at vi med fobi har en radar er absolutt sant! Når jeg flyttet inn med min forrige samboer la jeg merke til alle edderkoppene utenfor leiligheten og inne på gjesterommet, samt noen som brukte å dukke opp på badet. Han sa det aldri har vært edderkopper der før jeg flytta inn.... Eh, jo. Du har bare ikke sett dem. Jeg ser dem overalt. Det er ikke innbilling, for edderkopper er jo overalt. 

Takk til dere som svarer... Jeg er ikke betrygget og føler meg ikke bedre, men jeg er heldigvis ikke alene.  Jeg tror jeg kan være åpen for eksponeringsterapi, men da trenger jeg ekstremt god oppfølging. Altså helst time hver dag i en lengre periode. Det hadde også vært greit å kjent noen som har edderkopper som sin største hobby/interesse. Tenker jeg kunne lært mye av en slik person. 

Jeg opplevde en gang at en edderkopp gikk på halsen min mens jeg kjørte bil. Jeg hadde gått ut i bilen på morgenen og kjørt i ca. 10 minutter når jeg kjente at noe kravla nedover... Jeg var lynrask. Tok tak i det som gikk på halsen og smasha det mot låret. Trykte det og moste det. Følte meg som en kriger som nettopp hadde drept noen. Stoppet på en avkjørsel og så at jeg hadde most svinet... Og hylte og gråt. Fikk tørka bort liket. Grein som faen på vei til jobb... Herregud. Jeg ble dog overrasket over egen reaksjon, jeg trodde jeg skulle kjøre utfor eller krasje om noe slikt skjedde men jeg reagerte ganske bra. 

Anonymkode: 6a3e8...720

[AnonymBruker]

Jeg har også denne fobien. Jeg er ikke redd noe annet, men edderkopper takler jeg bare ikke. Har vokst av meg å være redd de aller minste, men de skal ikke være særlig store før jeg hyler. Jeg synes det er flaut! særlig nå i min alder. Jeg høyer ikke for å være søt, det kommer automatisk. Mamma og søsknene mine synes det er morsomt, men andre mennesker har jeg opplevd blir irriterte. 

En gang, jeg var tenåring da...men jeg satt med is i hånden, med sjokoladesaus på Tusenfryd. Jeg ser en langbeint edderkopp på håndleddet! i den hånden jeg har isen! jeg kaster alt i reflekts. Når jeg får roet meg ned så har jeg et tomt beger i hånden. Så ser jeg meg litt rundt og en mann sitter og tørker av seg is og sjokoladesaus! jeg ble så flau at jeg bare gikk derfra..

Anonymkode: a4910...aa9

[AnonymBruker]

Irriterande når folk uten forbi sier:

"De er nyttige,de er ikke farlig"

Det er jo ikke det som det handler om, dette er en forbi, og psykisk. Folk er redd, og det er en forbi, da trenger det ikke være logisk. ..

Jeg har heisskrekk, ikke farlig med heis, og man kommer seg ut til slutt om den stopper. Men det hjelper ikke når jeg får sterk panikk.

Anonymkode: ae6f3...5af

[Djungelvrål]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Irriterande når folk uten forbi sier:

"De er nyttige,de er ikke farlig"

Det er jo ikke det som det handler om, dette er en forbi, og psykisk. Folk er redd, og det er en forbi, da trenger det ikke være logisk. ..

Jeg har heisskrekk, ikke farlig med heis, og man kommer seg ut til slutt om den stopper. Men det hjelper ikke når jeg får sterk panikk.

Anonymkode: ae6f3...5af

Ja frykten er ikke rasjonell, og det er flaut å være så redd for noe man VET ikke er farlig. Men det hjelper ikke, moren min var lik meg og var også hysterisk. Lurer på om man arver frykten.   Det er mer rasjonelt å ha flyskrekk eller heisskrekk, fly detter ned og heiser feiler og kan stoppe å åpne seg. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, SupaWoman skrev:

Ja frykten er ikke rasjonell, og det er flaut å være så redd for noe man VET ikke er farlig. Men det hjelper ikke, moren min var lik meg og var også hysterisk. Lurer på om man arver frykten.   Det er mer rasjonelt å ha flyskrekk eller heisskrekk, fly detter ned og heiser feiler og kan stoppe å åpne seg. 

Jeg forsøkte virkelig mitt beste for at mine barn ikke skulle arve min frykt for edderkopper. Snakket positivt om dem og viste dem de "flotte" nettene de kunne spinne, når jeg sto på passe avstand og kunne peke. 

Hjalp ingenting, for i det en kom brått på meg var det jo min frykt for dem de tok med seg. Det gjorde mye mer inntrykk på dem enn fine leksjoner.

Hvor min fobi for edderkopper kommer fra er verre å forstå. Det er absolutt ingen i familien jeg kan ha arvet det fra. 

Anonymkode: 352c6...605

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

«Det er forskjell på å sitte i sofaen og få angst hvis en edderkopp skulle lande på fanget, kontra det å ha angst i kroppen og bekymre seg for hvorvidt en edderkopp kommer til å dukke opp tiltross for at det ikke er noen edderkopper i sikte.

Den førstnevnte kan bli kvitt fobien etter et kort behandlingsforløp med eksponeringsterapi. For den sistnevnte krever det et lengre forløp med psykoterapi for å bli bevisst underliggende følelser i livet som vedkommende unngår ved å dyrke bekymringer om edderkopper. Dette er som regel følelser ovenfor nære personer hjemme, i familien eller på jobb/skole. Vedkommende lever livet uten bevissthet om hvilke følelser som angsten dekker over ettersom «frykten for edderkopper» opptar all oppmerksomheten.»

https://oslo-psykologene.no/fobier/

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

«Det er forskjell på å sitte i sofaen og få angst hvis en edderkopp skulle lande på fanget, kontra det å ha angst i kroppen og bekymre seg for hvorvidt en edderkopp kommer til å dukke opp tiltross for at det ikke er noen edderkopper i sikte.

Den førstnevnte kan bli kvitt fobien etter et kort behandlingsforløp med eksponeringsterapi. For den sistnevnte krever det et lengre forløp med psykoterapi for å bli bevisst underliggende følelser i livet som vedkommende unngår ved å dyrke bekymringer om edderkopper. Dette er som regel følelser ovenfor nære personer hjemme, i familien eller på jobb/skole. Vedkommende lever livet uten bevissthet om hvilke følelser som angsten dekker over ettersom «frykten for edderkopper» opptar all oppmerksomheten.»

https://oslo-psykologene.no/fobier/

Har du noen fobier?

Anonymkode: 4886e...ba5

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen fobier?

Anonymkode: 4886e...ba5

Jeg har ikke noen diagnostiserte fobier, men jeg er redd for veps