har jeg ingenting jeg skulle ha sagt?

[Gjest stemor1]

sett at dere har en samboer/mann som har et barn fra før med en annen kvinne. hun har hovedansvaret og han er helgepappa. denne kvinnen vil så flytte til andre siden av landet og ta med seg ungen, dette vil resultere i at det blir vanskeligere for faren å se barnet sitt. sett at han da bestemmer seg for å søke om hovedansvaret for barnet slik at barnet blir fast boende hos dere. uten å spørre om hva du som stemor synes. hvordan ville dere ha reagert? er jeg egoistisk når jeg sier jeg føler meg såret og oversett når jeg ikke blir spurt før han tar en slik avgjørelse?

[Gjest Madeline]

Jeg mener du er egoistisk. Du har valgt en samboer som har barn fra før. Da må du godta at det barnet tar en stor del av livet hans. Jeg synes nok at din samboer kunne ha snakket med deg først om at han tenker å søke om hovedansvaret for barnet. Men det er riktig av han å tenke først og fremst på barnet. Kan du ikke godta at gutten bor hos dere, så tror jeg ikke at dette forholdet har noen sjangs.

[Gjest Anonymous]

Jeg aksepterer at barn er ekstremt viktig for foreldrene, men jeg ville også reagert på om sambo søkte foreldreretten uten å rådføre seg med meg. Jeg skulle jo være familien hans siden vi bor sammen, og man tar hensyn og rådspør dem om et så viktig punkt. I hvert fall gir "rett til å uttale seg".

Syns det virker arrogant av mannen.

Men; Hannen: Dette skjedde ikke på to timer, så hvorfor kunne ikke mannen drøftet muligheten/ønsket med sin kjære? Skulle da hatt god nok tid til det! En skilt forelder skal også ta hensyn til ny kjæreste, eller ihvertfall vite at denne kan finne på å flytte om ikke den også blir respektert som menneske.

[Gjest Pjusk]

Jeg synes det ville vært riktig av faren og snakket med deg om dette først. Han burde i det minste ha informert deg. Jeg skjønner du er såret.

[Gjest Anonymous]

Her tror jeg du vil få forskjellige svar fra de med og uten barn.........

Jeg har ikke barn selv og jeg er på linje med ATA, det å få barn på heltid får en såpass stor innvirkning på dagliglivet deres at han burde rådført seg med deg.

Ja, du har valgt en samboer med barn, men det var på deltid. Ville du valgt det samme om han hadde barnet på heltid da dere ble sammen?

Lurer litt på hvor viktig DU er for ham jeg?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det ville vært riktig av faren og snakket med deg om dette først. Han burde i det minste ha informert deg. Jeg skjønner du er såret.

Enig med du.

[Gjest Madeline]

Men; Hannen: Dette skjedde ikke på to timer, så hvorfor kunne ikke mannen drøftet muligheten/ønsket med sin kjære? Skulle da hatt god nok tid til det! En skilt forelder skal også ta hensyn til ny kjæreste, eller ihvertfall vite at denne kan finne på å flytte om ikke den også blir respektert som menneske.

Jeg skrev at

Jeg synes nok at din samboer kunne ha snakket med deg først om at han tenker å søke om hovedansvaret for barnet

Hvis trådstarter ikke ønsker å bli stemor på heltid så mener jeg at dette er noe hun burde ha tenkt på før. Hun visste at samboeren hadde et barn fra før og må da tenke over om hun ønsker å bli stemor før hun flytter sammen med mannen. Jeg forstår at det kan bli en stor overgang fra å ha barnet i helgene til heltid, men jeg synes det er flott at faren vil ta ansvar for barnet sitt. Det finnes nok av fedre som ikke tar ansvar. En del stemødre legger også kjepper i hjulene for de fedrene som ønsker et godt forhold til barnet sitt. De vil helst ikke ha noe med fortiden hans å gjøre. Jeg synes ikke en far skal prioritere samboeren foran barnet sitt.

[Gjest Madeline]

Ja, du har valgt en samboer med barn, men det var på deltid. Ville du valgt det samme om han hadde barnet på heltid da dere ble sammen?

Når du velger en mann med barn fra før må du ta med i betrkningen at det kan bli på heltid. Kan du ikke godta det så får du finne deg en mann uten barn fra før.

[Gjest gjest1]

Jeg synes helt klart han burde ha tatt det opp med deg før han søkte om foreldreretten. Dette kan da ikke ha vært en impulshandling fra hans side, det må da være noe han har gått å tenkt på en stund. At det da ikke blir tatt opp hjemme hos dere blir for meg helt unaturlig og respektløst ovenfor deg.

Det er hans barn, men det vil jo skape en voldsom endring i ditt liv også. Det er stor forskjell på å være "helgestemor" og stemor på heltid.

Nå har nok du egentlig ikke så veldig mye du skulle ha sagt. Hvis han ønsker å søke om foreldreansvaret så blir det slik. Å gi han et ultimatum av typen meg eller ungen vil ikke være spesielt smart.

Men dette er uansett en veldig stor ting, og da må en få lov til å uttale seg. Om en ikke direkte har noe en skulle ha sagt er det jo kjekt å bli inkludert og få komme med sine synspunkter.

[Gjest Anonymous]

Det virker som om du hannen har gått litt i vranglås i dine synspunkter. Hvorfor er det samboers feil å ikke kalkulere med å bli stemor på heltid om man får en "pappa" som ny kjæreste? De fleste av oss vet at loven diskriminerer fedre, og det skal MYE til for at en mann skal få overført eneomsorgen til seg. Det er faktisk absolutt unntaksvis at så skjer.

Min erfaring er at det finnes flere "snille" stemødre enn "slemme".

Ja, det er selvsagt udiskutabelt at en far setter sine barn høyest (selv om mange faktisk ikke gjør akkurat det). Men fritar det han fra å ha et ansvar overfor samboer? Har ikke det med respekt for hverandre at man er sammen om problemstillinger (om ikke man er enige i løsningen?)

Synes det virker som om denne mannen forventer både i pose og i sekk, og det er arrogant.

[:-) anna]

Når man er samboere diskuterer man store avgjørelser med hverandre. Sånn er det bare. Jeg synes det er dårlig gjort av ham, og at du har grunn til å bli såra.

Det handler om kommunikasjonen dere imellom. - Og er etter mitt syn helt adskilt fra hva du synes om at stebarnet kanskje skal flytte til dere.

[Gjest gjesta]

Jeg syns IKKE du er egoistisk!! SELFØLGELIG bør du bli spurt først, dere bor jo sammen!! Hva er dette for en kommunikasjon?? Hadde typen min gjort dette uten å nevnt noe for meg (jeg sier ikke at jeg skulle bestemt, men at vi må da å diskutere saken) hadde jeg pakka kofferten...!!........... :o

Du er i et forhold med en helgepappa. Og han har ansvar for ungen annenhver helg. Blir det plutselig mer har du rett til å bli spurt!!

[Gjest Madeline]

Det virker som om du hannen har gått litt i vranglås i dine synspunkter. Hvorfor er det samboers feil å ikke kalkulere med å bli stemor på heltid om man får en "pappa" som ny kjæreste? De fleste av oss vet at loven diskriminerer fedre, og det skal MYE til for at en mann skal få overført eneomsorgen til seg. Det er faktisk absolutt unntaksvis at så skjer.

Min erfaring er at det finnes flere "snille" stemødre enn "slemme".

Ja, det er selvsagt udiskutabelt at en far setter sine barn høyest (selv om mange faktisk ikke gjør akkurat det). Men fritar det han fra å ha et ansvar overfor samboer? Har ikke det med respekt for hverandre at man er sammen om problemstillinger (om ikke man er enige i løsningen?)

Synes det virker som om denne mannen forventer både i pose og i sekk, og det er arrogant.

Mulig du mener jeg har gått i vranglås med mine synpunkter, det må jeg bare godta. Jeg mener at han skulle diskutert med samboeren sin. Men er hun imot å bli heltidsstemor så er det etter min mening ikke riktig å føye samboeren. Barnets interesser bør komme først. Hadde situasjonen vært motsatt, at mor har en samboer som ikke ønsker barn på heltid, da tror jeg mange hadde sett anderledes på det.

[Gjest gjesta]

Mulig du mener jeg har gått i vranglås med mine synpunkter, det må jeg bare godta. Jeg mener at han skulle diskutert med samboeren sin. Men er hun imot å bli heltidsstemor så er det etter min mening ikke riktig å føye samboeren. Barnets interesser bør komme først. Hadde situasjonen vært motsatt, at mor har en samboer som ikke ønsker barn på heltid, da tror jeg mange hadde sett anderledes på det.

Hun sier ikke at hun bestemmer, men han skulle sagt noe til henne først. Og sånn bør det være i et forhold!

[Gjest gjest1]

Hun sier ikke at hun bestemmer, men han skulle sagt noe til henne først. Og sånn bør det være i et forhold!

:enig_animasjon:

[Gjest Madeline]

Hun sier ikke at hun bestemmer, men han skulle sagt noe til henne først. Og sånn bør det være i et forhold!

Jeg har sagt hele tiden at de bør diskutere saken så egentlig tror jeg at vi er enige . Det jeg syntes var egoistisk var hvis samboeren ikke godtok at barnet skulle flytte dit på fulltid.

[Gjest gjesta]

Jeg har sagt hele tiden at de bør diskutere saken så egentlig tror jeg at vi er enige . Det jeg syntes var egoistisk var hvis samboeren ikke godtok at barnet skulle flytte dit på fulltid.

Kanskje... men hun mener ikke å være egoistisk tror jeg.. men bare at JEG som selv er stemor ser ikke for meg at han jeg er sammen med skal plutselig få hovedansvaret,selv om DET kan skje.. Da får man ta det om det kommer.. Var bare så respektløst og lite omtenksomt å ikke snakke med henne først.. Da ble jeg forbanna på hennes vegne, for stemorsrollen er krevende (som jeg ikke trodde før...men man lærer så lenge man lever...)

[Gjest Madeline]

[Gjest gjesta]

Men hva hvis samboeren ikke er enig i at barnet skal flytte dit på heltid' date=' skal da samboeren få viljen sin? I et slikt tilfelle mener jeg utvilsomt at barnet må prioriteres.[/quote']

Jeg mener de bør diskutere, evt komme fram til 50/50%.

Men det er opp til hvert enkelt par, hva de ønsker osv..

men de bor sammen, og syns ikke hennes ønsker skal bli fullstendig tilsidesatt heller..

[Gjest Madeline]

Ja, men hva hvis de ikke blir enige? Hvem skal føye seg?