Hvordan håndtere usikker hund?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen!

Labradoren vår (jaktlabrador) er rundt 1,5 år og virker generelt redd/usikker både på andre hunder og mennesker.

Jeg skjønner ikke helt hva vi har gjort galt - han ble mye sosialisert som valp, både med mennesker og andre hunder. Han har aldri hatt noen dårlige opplevelser heller (aldri blitt bitt/angrepet av noen hund, og alle mennesker har vært snille mot han).

De to største problemene er i møte med andre hunder og når fremmede (som hunden ikke kjenner) snakker til meg/han. Han er også generelt skvetten (redd for feks. mopeder og robotplenklippere.. men dette er ikke et stort problem).

To typiske eksempler på hvordan han er ute på tur:

1. Vi går tur, og mot oss kommer en annen hund. Hunden min stopper opp og kikker på den andre hunden en stund. Så legger han seg ned og er umulig å snakke til/få kontakt med. Når den motgående hunden er nær oss så hopper hunden min opp mot den andre hunden og bjeffer. Dette skjer ca. 8 av 10 ganger. Samme om den andre hunden er liten eller stor. Men merker han er mer intens med bjeffinga på større hunder. 

Hunden min virker ikke sint (for meg), men skjønner jo at andre kan oppfatte han som sint. Han knurrer ikke/rynker ikke på nesen. Halen kan være stiv, men han kan også logre med den. Om den andre hunden kommer bort til han, så går det som regel helt fint. Hunden min virker litt redd/skeptisk til den andre hunden, men det går som regel fort over. Aldri opplevd noe tull med tisper, men kan være litt knuffing med andre hanhunder. Jeg prøver å ikke la han hilse i bånd, men vil jo også vise han at andre hunder ikke er farlige!

Eksempel 2:

Vi går tur og jeg treffer noen jeg kjenner/vil småprate med. Eller noen som stopper meg/hunden fordi de syntes han er fin, vil klappe han etc.. (lar ikke fremmede klappe han altså).

Da begynner hunden min å bjeffe mot personen. Hopper liksom litt bakover mens han bjeffer. Igjen, så virker han ikke sint, bare skeptisk. Logrer ofte med halen. Blir litt nysgjerrig på den andre personen og lukter litt så hopper han tilbake og bjeffer mer.

Når vi går forbi folk som ikke stopper oss er det aldri noe problem. Da går bare hunden rett forbi. Noen få ganger har han bjeffet mot folk som er svarte i huden..

Altså - hunden vår er verdens skjønneste, blideste og smarteste hund vanligvis. Aldri vist noe tegn til sinne (aldri sett han knurre etc..) han er veldig tålmodig med oss som han kjenner. Familie og venner som vi ser ofte er han bare overlykkelig over. Han har også flere faste hundevenner han har kjent siden han var valp(både hanner og tisper) som han går godt overens med. Det er bare nye folk og hunder som er problemet.. kjenner at jeg unngår steder det går mye folk/hunder for syntes det flaut og slitsomt når han holder på slik han gjør.

Føler jeg har prøvd det meste.. avlede med godbiter, kindereggmetoden, si nei/lage hyshh lyd.. noen tips??

 

Anonymkode: 0d566...068

[AnonymBruker]

Det høres bare ut som spøkelsesalderen - pubertet nr to. Nå skal alt være skummelt og rart, hormonene raser og noe han skjønner og er trygg på den ene dagen kan være uforståelig og skummelt den neste. Han er rett og slett en tenåringsgutt, og smeller litt med dørene samtidig som han egentlig føler seg som en liten gutt! 

https://www.dogsnaturallymagazine.com/the-teenage-years-adolescent-dogs/, https://www.purina.co.uk/dogs/key-life-stages/puppies/puppy-adolescence .

Les om språket hans under her! Det høres ut som han demper ganske mye, det at han viker og logrer samtidig for eksemåel, eller at han bjeffer og blir passiv. 

http://www.turid-rugaas.no/kunsten-aring-overleve.html

https://www.klikk.no/foreldre/dempende-signaler-hos-hund-2321551

https://adferdstrening.wordpress.com/trening/

Har selv en unghundretriever på 20 mnd, og han er akkurat sånn, hormontåka skaper mye skepsis og sånn. Jeg er helt sikker på at så lenge du fortsetter med positive metoder, belønner det du vil ha og avleder det du ikke vil ha, så dukker det opp en trygg fyr på andre siden av hormontåka!

Anonymkode: 080a5...798

[Tabris]

Når du passerer hunder så ville jeg trukket ut og gitt ham avstand. Ikke vent til hunden kommer nær og han legger seg, trekk ut av veien med en gang du ser det kommer noen med en hund. Tren gjerne kindereggmetoden, du kan lese om den her:

http://www.siddishundeskole.com/wp-content/uploads/2018/04/Kindereggøvelsen.pdf

Når det gjelder folk så ville jeg ikke stoppet for folk som ønsker å prate (i hvert fall ikke de du ikke kjenner). Det blir for nær for ham, derfor reagerer han. Du kan evt prøve å kaste godbiter på bakken og si til de du prater med at de ikke skal se på ham eller oppsøke ham på noen måte. Alternativt kan du avtale med noen du kjenner at du går bort og prater med dem og lar hunden være løs/i langline slik at han selv kan velge avstanden. 

Jeg hadde ikke stolt på at dette var spøkelsesalderen (det er såvidt jeg vet ingen forskning gjort som bekrefter at dette begrepet er reelt). Ubehandlet frykt har en tendens til å bli verre, så jeg ville definitivt jobbet med det.

[AnonymBruker]

Du må ha mere avstand til det han reagerer på.

Anonymkode: 402f0...98a