Jeg er i en veldig vanskelig situasjon. J23

[AnonymBruker]

Hei! ☺️

Jeg kommer nok ikke inn på det jeg ønsker å studere, har akkurat ikke gode nok karakterer.

Tidligere har jeg studert et årsstudium i psykologi og ett år på sykepleien for å undersøke om medisin var noe for meg. Jeg føler jeg har surret mye, og at livet etter vgs. er et kaos. Etter videregående har jeg reist, jobbet, tatt opp fag, studert to studier og vurdert så utrolig mye ulikt. I dag er jeg 23. Endelig fant jeg ut hva jeg ville bli, men jeg kommer mest sannsynlig akkurat ikke inn ettersom snittet endres så mye hvert år. 

Hva ville du gjort? 

Mine nærmeste mener at jeg endelig har funnet en utdanning som passer meg perfekt. Samtidig forteller de meg at jeg MÅ starte å studere nå, og jeg er litt enig. Jeg har pålagt meg selv et enormt press på grunn av tidligere mobbing om at jeg ikke var god nok, og jeg bør egentlig finne roen i livet mitt til å studere hva som helst. Jeg må etablere meg nå. Eller?

Jeg vurderer å starte på sosionom eller psykologi bachelor. Helt ærlig har jeg ikke litt lyst engang, det føles feil. Likevel så vet jeg ikke hva annet jeg bør gjøre. Hvorfor klarer jeg ikke å bli fornøyd og bare starte på noe? Kanskje er sosionom mer rett for meg, hvem vet, men ettersom jeg ligger så nært snittet på det studiet jeg egentlig vil, samtidig som jeg føler det passer meg bedre, så føles det så feil. MEN jeg kan ikke fortsette i det uendelige og aldri finne roen. Jeg som tidligere tok opp realfag for å komme inn på medisin, og nå ett år med andre fag fra vgs., er så utrolig lei. Er det verdt det? Det er akkurat som at jeg ikke klarer å få gode karakterer lenger heller, og at jeg samtidig føler at jeg har mistet meg selv totalt i denne prosessen. 

Og dersom jeg ikke skal studere og heller ta opp noen siste fag, hva skal jeg gjøre? En del av meg har sååå lyst til å lære meg fransk eller spansk, men jeg ser at fristen for å søke til de fleste skolene i Frankrike har gått ut og at for å lære spansk så bør du vise til at du skal studere der senere. Har noen tips her? Er jeg for gammel til å gjøre dette? Jeg sliter viiirkelig med å etablere meg. Dessuten er psyken min litt dårlig på grunn av at jeg har pålagt meg dette presset, så en del av meg bør også avvente med å studere. Men å starte som 25-åring føles så gammelt. 

Jeg har også vurdert forsvaret. Helt ærlig er jeg livredd for å ta IQ-tester, og føler generelt at jeg bare kommer til å feile der også. Akkurat dette er på grunn av tidligere mobbing. Jeg har alltid gjort det bra på skolen, og jeg ble mobbet på grunn av sjalusi. Altså ble jeg fortalt at jeg ikke fortjente karakterene mine og at jeg ikke er smart. I ettertid vet jeg at det var på grunn av sjalusi, men det sitter sååå langt inne. Men jeg kjenner at jeg trenger å bli tøffere i trynet, og har lyst til å utfordre meg selv skikkelig. Jeg er lei av livet som det er, og trenger en forandring.

 

Hva bør jeg satse på? Hva ville du gjort? 

Så skal jeg fortsette i det uendelige og heller ta opp fag IGJEN? Dette samtidig som jeg gjør noe annet fornuftig, men HVA?
Eller skal jeg prøve å finne roen og heller bare starte på noe? 

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Jeg vil tilføye at jeg egentlig er en veldig tøff person, men at dette ikke kommer ut i hverdagen. Dette er jeg veldig lei av, og jeg merker at jeg trenger det for å føle meg litt mer levende. Jeg elsker spenning, elsker å utfordre meg selv, og har en ekstrem viljestyrke.
Derfor trenger jeg noe som bringer frem en mer spennende side i meg. Akkurat dette frister det veldig å gå mot ett år. Men hvordan? Er forsvaret det eneste mulige? Jeg har ikke litt lyst til å ta en IQ-test, på grunn av det overnevnte. Hva om jeg ikke er god nok?
Er det uansett verdt det? 

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Dessuten frister det litt å gå forsvaret, ettersom jeg der kan ta opp fag samtidig som jeg får bo gratis.

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[aiba]

Ville ikke latt en Iq-test stoppe meg

[AnonymBruker]

Du får to poeng for militæret og alderspoeng samtidig, så det er ikke dumt. I tillegg slipper du å ta opp studielån det året. Ikke la en IQ-test stoppe deg. Om du har klart å få karakterer som nesten tar deg inn på medisin er du jo ikke dum. Dessuten er de andre kvalitetene dine vel så viktige. Man løper ikke rundt i skogen i militæret og bruker hodet mest. Man lystrer ordre og gjør det man får beskjed om.

Jeg syns militæret jaggu ikke er så dumt. 

Anonymkode: 10c7f...6f5

[AnonymBruker]

Du kan forresten bli medic.

Anonymkode: 10c7f...6f5

[AnonymBruker]

Takk for svar, Aiba! 
I tillegg vil jeg tilføye at jeg er en veldig stressa person. Er dette svært negativt i forsvaret, eller vil dette trenes?

Men enda et viktig spørsmål jeg ikke finner svar på. Når er fristen for å søke seg til forsvaret? 

 

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Det settes sårt pris på ☺️

Jeg skrev mulig litt kronglete, men jeg fant ut at medisin ikke var noe for meg. Av ulike årsaker ønsker jeg ikke å vise til hva jeg ønsker å studere, men det er et profesjonsstudium. 

Jeg har også to poeng fra før og alle alderspoeng fylt opp. Det at jeg slipper å ta opp studielån er et stort pluss, ettersom jeg kun har et halvt år til gode før jeg eventuelt starter på dette profesjonsstudiet. 

Det er akkurat det du sier der som gjør at jeg sterkt vurderer forsvaret. Jeg har så lyst til å trene meg på slike oppgaver, bli god. Dette ettersom jeg tror jeg har noe iboende i meg, men at dette ikke kommer frem i hverdagen. Kjæresten min er med i hæren, og han mente også at jeg burde prøve og at jeg kunne egnet meg godt. Alle andre ser på meg som ei søt jente som ikke får til noe, og det er jeg svært lei av. Derfor tror jeg egentlig det hadde vært godt for meg med et slikt år, men likevel er jeg redd for at jeg da aldri klarer å etablere meg.

 

Og igjen, er jeg for gammel til forsvaret? Er jeg for gammel til å starte å studere som 25?

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Følg drømmen!

Du er «bare» 23, ingen forventer at du skal ha alt på stell nå. 

Det eneste jeg lurer på er om du er helt sikker på hva drømmen din er, eller om denne vaklingen bort fra tidligere retninger handler om noe helt annet. Og så er «drømmen» bare skrekk for å faktisk ha tatt et valg og stå i det. Det ville være synd om du fulgte drømmen og oppdaget ved neste korsvei at du ikke trivdes med dette heller. 

Mange unge mennesker er litt redd for å bli fanget i voksenlivet og det kan jo være du føler det slik nettopp fordi du blir litt mer låst dersom du bygger videre på de studiene du allerede har tatt.

Anonymkode: a7986...cda

[AnonymBruker]

Og enda en ting, haha ...

Kjæresten min er med i hæren. Han forteller selv at han har forandret seg mye på disse årene, at han har blitt mye mer disiplinert. Alle rundt han har skikkelig respekt til han. Dette er ikke grunnen til at jeg vurderer forsvaret eller lignende, men jeg kjenner at det skaper en større nysgjerrighet.

 

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessuten frister det litt å gå forsvaret, ettersom jeg der kan ta opp fag samtidig som jeg får bo gratis.

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

Du burde søke befalsskolen fremfor førstegangstjeneste. Du er 23 og vært litt rundt omkring? Tror ikke du vil trives med 19-20 åringer med 4-6 på rommet. Husk du kan måtte bo med 19år gamle tenåringer (jenter og gutter)som sikkert er hyggelig men du har veldig lite til felles med.

Anonymkode: a7491...cdb

[AnonymBruker]

Du er ikke for gammel for noe som helst! Jeg begynte å studere da jeg var 37. Ikke noe problem.

Det du bør tenke mer på er at du er veldig opptatt av hva andre syns. Det er ikke de som skal leve ditt liv. Ta dine egne avgjørelser basert på hva du føler for. Ingen vet bedre enn deg hvor hjertet ditt ligger. Undersøk hvilke muligheter det er i militæret. Kanskje er der noe du ikke hadde tenkt kunne vært gøy å prøve. 

Anonymkode: 10c7f...6f5

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! ☺️

Jeg er absolutt ikke sikker på hva drømmen min er, men jeg føler at jeg endelig har funnet et studium hvor jeg kan bringe frem egenskapene mine og at jeg tror jeg kunne ha egnet meg godt. Dessuten tror jeg faktisk et år off hvor jeg gjør noe fornuftig gjør at jeg stiller sterkere.

Men som du sier; jeg er redd for at jeg vurderer dette profesjonsstudiumet ettersom jeg tidligere følte et press, men samtidig har jeg vært veldig obs på å velge noe som passer meg og ikke ligger som et press. Men det er godt mulig at jeg fremdeles har et press over meg, og derfor bør jeg kanskje heller bare starte på et studie? 

Du har nok helt rett, og det skremmer meg også. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal tenke. Hodet eksploderer. 

 

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Og den IQ testen er ikke noe problem for deg. Har tatt den og fikk 7 av 9. Kravet for ansettelse er minimum 5. Med 4 kan du være vernepliktig men utdanning og ansettelse er utelukket.

Anonymkode: a7491...cdb

[AnonymBruker]

Setter sånn pris på svar!! ☺️

Befalsskolen høres mer riktig ut! Hva kreves for opptak da? Hva må du gjennom? Jeg er ikke så kjent med systemet. Hvordan er befalskolen? 

Kan jeg spørre hva du gjorde før du startet å studere, som 37?

Så absolutt, jeg prøver virkelig hardt å ikke bry meg om hva andre synes, men det er vanskelig. Jeg tror faktisk at befalsskolen hadde vært et steg i riktig retning her. 

Hva om jeg får beskjed om at jeg kun får være vernepliktig da? Jeg kommer til å miste selvtilliten helt. Og hvordan vet du at det ikke er noe problem?

 

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Er det forresten noen som vet noe om fristene for oppmelding?

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Jeg tror fristene har gått ut. Så da må jeg vel vurdere noe annet.

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Jeg fikk nettopp vite at det ikke er noen frist på å søke. I tillegg er jeg blitt anbefalt krigsskolen. Noen som vet eller har erfaringer?

 

TS

Anonymkode: 9fd57...b9b

[AnonymBruker]

Krigsskolen er gjennomgående bachelor utdanning hvor man kan komme inn rett fra gata. Men som som alt utdanning i forsvaret følger det med pliktjeneste (praksisperiode) og fysiske krav stilles.

Overkommelig fysiske krav men ikke uten å trene først.

Anonymkode: a7491...cdb

[AnonymBruker]

Veldig mange er innom forsvaret. Ikke fordi de ønsker en militær karriere men det nyttig å ha på CV. Utrolig mange man ikke skulle tro blant samfunnstopper har forsvarsbakgrunn.

 

Anonymkode: a7491...cdb