Noen som har erfaring med/tanker om adopsjon her?

[AnonymBruker]

Vi har to barn, og på grunn av komplikasjoner ved fødsel bør vi ikke få flere biologiske barn. Jeg drømmer om en stor familie, og føler meg ikke ferdig med barn. Vi har god økonomi og plass til et barn til. Har tenkt mye på adopsjon og vært i kontakt med byrå. Men det er mye som stopper meg. For det første tar det veldig lang tid. Vi er da godt ute av småbarnsfasen med de vi har før det evt blir et nytt småbarn i hus. Og så er det det etiske ved det. Er det egentlig greit å adoptere? Ta et barn vekk fra sitt land og sin kultur? Hva med traumer og problemer som vi ikke forstår? 

Eller overtenker jeg? Noen som har noen erfaringer eller tanker rundt dette? 

Anonymkode: 04331...47d

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt pa surrogatmor. Har vært hos advokaten of Det er ganske nye Til Norge

Anonymkode: bb904...77e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt pa surrogatmor. Har vært hos advokaten of Det er ganske nye Til Norge

Anonymkode: bb904...77e

Prøv en gang til...

det er uansett ikke lov med surrogati i Norge. 

Anonymkode: 8fb73...409

[AnonymBruker]

Der er lov å gjøre I utland

Anonymkode: bb904...77e

[AnonymBruker]

Vi har adoptert, og det tok kortere tid enn vi hadde trodd. Fra start til slutt tok det under to år, og det var hele tiden små delmål underveis. Veldig behagelig måte å "gå gravid" på Ventetiden er kortere nå enn den har vært på mange år, noen land er nede i 3-6 måneder.

Det etiske: Norge samarbeider bare med land som har ratifisert Haag-konvensjonen, noe som betyr at barna først blir frigitt for utenlandsadopsjon når plassering hos familie eller innenlandsadopsjon er forsøkt. Alternativet til disse barna er å bo på institusjon hele barndommen. Så jeg har absolutt ingen kvaler, vi vet at vi var det beste alternativet for sønnen vår. Men vi er selvfølgelig åpne for at det kan bli et savn hos ham senere, og vi er med i en forening for adopterte fra samme land for å holde kontakt, utveksle erfaringer etc.

Mange land gir deg gode opplysninger om barnas helsetilstand før adopsjon, noen mindre gode. Risiko for traumer vil typisk øke med økende alder, særlig i kombinasjon med lite/dårlig omsorg. Men det betyr ikke at det alltid er sånn, det finnes mange eksempler på andre varianter. Dette kan foreningene fortelle mer om, og det blir grundig gjennomgått på kurs. Generelt er det ikke risikofritt å adoptere. Men for oss var det vårt biologiske barn som kom med en usynlig overraskelsesdiagnose, mens den adopterte lillebror er frisk og harmonisk. Barn er risikabelt, rett og slett.

Vi var forresten flere par på kurs som hadde biologiske barn fra før, men valgte adopsjon for barn nr 2 eller 3.

Anonymkode: 49a3a...387

[AnonymBruker]

På 21.6.2019 den 0.23, AnonymBruker skrev:

Vi har adoptert, og det tok kortere tid enn vi hadde trodd. Fra start til slutt tok det under to år, og det var hele tiden små delmål underveis. Veldig behagelig måte å "gå gravid" på Ventetiden er kortere nå enn den har vært på mange år, noen land er nede i 3-6 måneder.

Det etiske: Norge samarbeider bare med land som har ratifisert Haag-konvensjonen, noe som betyr at barna først blir frigitt for utenlandsadopsjon når plassering hos familie eller innenlandsadopsjon er forsøkt. Alternativet til disse barna er å bo på institusjon hele barndommen. Så jeg har absolutt ingen kvaler, vi vet at vi var det beste alternativet for sønnen vår. Men vi er selvfølgelig åpne for at det kan bli et savn hos ham senere, og vi er med i en forening for adopterte fra samme land for å holde kontakt, utveksle erfaringer etc.

Mange land gir deg gode opplysninger om barnas helsetilstand før adopsjon, noen mindre gode. Risiko for traumer vil typisk øke med økende alder, særlig i kombinasjon med lite/dårlig omsorg. Men det betyr ikke at det alltid er sånn, det finnes mange eksempler på andre varianter. Dette kan foreningene fortelle mer om, og det blir grundig gjennomgått på kurs. Generelt er det ikke risikofritt å adoptere. Men for oss var det vårt biologiske barn som kom med en usynlig overraskelsesdiagnose, mens den adopterte lillebror er frisk og harmonisk. Barn er risikabelt, rett og slett.

Vi var forresten flere par på kurs som hadde biologiske barn fra før, men valgte adopsjon for barn nr 2 eller 3.

Anonymkode: 49a3a...387

Vet tråden er gammel, men jeg lurer på hvilke land dere adopterte fra? 

Anonymkode: 39775...c1c

[AnonymBruker]

Min bestevenninne ble adoptert fra Asia, hun hadde 2 søsken som var adoptert fra samme land, men ingen av de biologiske søsken.

Hennes søsken har klart seg helt fint. Hun har derimot blitt svært preget. Hun var veldig opptatt av å klare å være lik som de andre barna, noe som var vanskelig da hun var den eneste mørkhudede jenta på mils avstand. Foreldrene hennes var annerledes fra andre foreldre, utrolig gode mennesker, men umoderne og gniene. Hun hadde aldri nye klær, sykkel, leker eller en gang godteri. 

Når jeg skriver det slik, så mener jeg ikke at materialismen må råde, men at barn er ikke så dype at de ønsker venner de kan diskutere filosofi og kultur med, i barndommen er det "kom og lek med meg" som stifter vennskap, og ingen kunne komme og leke på et jenterom som bare bestod av en bibel og hele familiens rotelager. 

Så det er helt klart at hun først følte seg utenfor pga hudfarge, og så merket hun de sosiale forskjellene. Hun hadde mange venner i tenårene, men holdt oss alle på avstand og var svært usikker. Som voksen er hun en sånn som skal spandere i store summer for å gjøre andre glade/ville tilbringe mer tid med henne. Om hun havner i konflikt med noen, så blir hun hysterisk og nærmest kutter all kontakt.

Om jeg skulle gitt foreldrene hennes noen råd før de fikk henne, ville jeg sagt:

- spør henne ofte hva hun har lyst til, og gjør det sammen med henne

- lek med klær og stiler sammen med henne

- la henne få være som de andre hvis det er det hun uttrykker at hun vil

Med det sagt, så aner jeg jo ikke hva som foregikk bak lukkede dører. Ville likevel dele historien om min verdifulle venninne❤

Anonymkode: 159e4...c62

[AnonymBruker]

Vi hadde også utfordringer med å bli gravide, og vurderte adopsjon. De milelange adopsjonskøene skremte oss bort derfra, og vi gikk for IVF i stedet. Vi var heldige og fikk tre barn på den måten.

Anonymkode: 0a211...746