Ansiktsblind, hvordan reagerer du på at andre ikke gjenkjenner deg?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må du alltid sette i gang sykdom-og diagnosenøsting? Uansett hva folk tar opp er du på plass for å snakke om lege,psykolog, traumer osv. 

 

Kjenner flere som er som deg ts. Spesielt når folk dukker opp uventet og på "feil" sted.

Anonymkode: 0f54d...146

Enig. Skjerp deg, Kjærlighetsbarn89. 

Anonymkode: af5ae...f46

[AnonymBruker]

Dette er meg! Nå vet jeg ikke hvordan det er for dem som ikke blir gjenkjent, da jeg alltid er den som ikke gjenkjenner. Jeg later ofte som om jeg kjenner folk igjen, og etterhvert som de snakker klarer jeg å plassere dem. 

Anonymkode: 999ab...1c4

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal han vite at du er ansiktsblind når du ikke har snakket med han om det? 

 

Anonymkode: 52bee...7c1

Fordi det ble en morsom (for andre), og pinlig, hendelse. 

Legen min er venn med en slektning, og da jeg så en jeg ikke kjente (trodde jeg) i et sosialt lag presenterte jeg meg for ham.

Profesjonell som han var presenterte han seg tilbake, og da jeg hørte stemmen, kombinert med navnet utbrøt jeg:"men du har jo vært legen min i x år" , og alle rundt meg brøt ut i latter. De forklarte til legen at der var vanlig at jeg ikke gjenkjente ansikter.

Det har ikke blitt nevnt senere 

 

45 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Å ikke kjenne igjen de nærmeste kan være tegn på psykisk eller fysisk lidelse.

Jeg har alltid hatt det slik, helt fra jeg var veldig liten hvis jeg skal tro foreldrene mine.  Jeg kjenner ikke til noe annet.  Hvis det hadde vært noe som plutselig hadde kommet hadde det vært en annen sak.

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjenner du ikke igjen stemmen da?

Anonymkode: 40ea2...b77

Jo stemmer kjenner jeg igjen, men ikke hvis jeg bare har snakket en setning eller to med dem fra før.

Og vi snakker jo ikke gele tiden heller. 

Anonymkode: 521e9...cee

[Alvario]

Jeg har to i omgangskretsen som lider av dette. Nå som jeg vet har jeg ingen problemer med å forstå, og ikke ta det til meg på noe vis selv om jeg  lenge trodde disse personene var overlegne eller ufine. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg lider av dette selv og det kan tas utrolig ille opp. Jeg gikk gråtende hjem fra byen en gang etter å ha blitt skjelt ut og kalt overlegen bitch og det som verre er av en mann jeg hadde gått i klasse med i flere år. Alle som sto rundt var jo helt enige med ham også når de hørte at vi hadde kjent hverandre så lenge, selv om jeg prøvde å forklare. Jeg hadde ikke sett ham på noen år da dette skjedde og det gjorde det enda vanskeligere for meg å gjenkjenne ham.

Nå ler jeg litt av det og vet med meg selv at jeg fortsatt ikke hadde kjent ham igjen hvis jeg så ham på gaten

Anonymkode: 4dae7...f6a

[Juniper]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lider av dette selv og det kan tas utrolig ille opp. Jeg gikk gråtende hjem fra byen en gang etter å ha blitt skjelt ut og kalt overlegen bitch og det som verre er av en mann jeg hadde gått i klasse med i flere år. Alle som sto rundt var jo helt enige med ham også når de hørte at vi hadde kjent hverandre så lenge, selv om jeg prøvde å forklare. Jeg hadde ikke sett ham på noen år da dette skjedde og det gjorde det enda vanskeligere for meg å gjenkjenne ham.

Nå ler jeg litt av det og vet med meg selv at jeg fortsatt ikke hadde kjent ham igjen hvis jeg så ham på gaten

Anonymkode: 4dae7...f6a

Selv synes jeg nå det er han som er overlegen og har primadonnanykker når han forventer at alle går rundt og kjenner han igjen, samme hvor mange år som har gått! Men det er nå mitt perspektiv på livet. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Juniper said:

Selv synes jeg nå det er han som er overlegen og har primadonnanykker når han forventer at alle går rundt og kjenner han igjen, samme hvor mange år som har gått! Men det er nå mitt perspektiv på livet. 

Jeg er ikke helt uenig med deg

Anonymkode: 4dae7...f6a

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for det. Det hender jeg ser folk jeg har sett før, og ikke aner hvem de er. Her om dagen var det ei som kom om gav meg stor klem og sa "så lenge siden!" og virket oppriktig glad for å se meg.. Og jeg kjente henne ikke igjen, annet enn ansiktet og at jeg fikk en god følelse av personen. Dette var da en kollega jeg hadde jobbet med i mange år, og hatt gode relasjoner med.. Skjer ganske ofte. Jeg måtte unnskylde meg og fortelle, og det gikk fint, men var sikkert litt trist for henne.

Anonymkode: 1bf81...fb1

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må du alltid sette i gang sykdom-og diagnosenøsting? Uansett hva folk tar opp er du på plass for å snakke om lege,psykolog, traumer osv. 

 

Kjenner flere som er som deg ts. Spesielt når folk dukker opp uventet og på "feil" sted.

Anonymkode: 0f54d...146

Beklager. Tenkte bare at det er normalt å spørre om en person har vært hos legen om hun ikke kjenner igjen sine egne barn. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må du alltid sette i gang sykdom-og diagnosenøsting? Uansett hva folk tar opp er du på plass for å snakke om lege,psykolog, traumer osv. 

 

Kjenner flere som er som deg ts. Spesielt når folk dukker opp uventet og på "feil" sted.

Anonymkode: 0f54d...146

Jeg synes @Kjærlighetsbarn98 har mye fornuftig og fint å komme med i tråder! Takk til henne for det.

Det verste jeg ser her inne er når folk plutselig bestemmer seg for å angripe kjente brukere og blande inn ting de har sagt i helt andre tråder osv. Skikkelig kvalmt å holde på sånn, det skaper så dårlig stemning.

Anonymkode: 33651...114

[Juniper]

6 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Beklager. Tenkte bare at det er normalt å spørre om en person har vært hos legen om hun ikke kjenner igjen sine egne barn. 

Det er faktisk ikke uvanlig om man har alvorlig grad av ansiktsblindhet. 

Så ille er det heldigvis ikke med meg, men jeg sliter skikkelig med mer perifere bekjente. Som foreldre i klasser ungene har vært i, folk som jeg har truffet i forbifarten i jobbsammenheng noen ganger, folk jeg har truffet i hobbysammenheng, osv. Møter jeg de på "feil" sted er det ikke mulig å kjenne de igjen. Jeg husker ikke trekkene, de fester seg ikke i meg. Om noen spør meg om "hun der du snakket med om X tema i går var mørkhåra eller lyshåra" så er det liten sjanse for at jeg husker det! Jeg hadde vært et helt ubrukelig vitne i en politisak! Jeg husker en episode fra ungdommen der jeg lånte en gjenstand fra en annen (som jeg ikke kjente) snudde meg rundt, og så skulle jeg levere det igjen, og jeg kunne ikke plukke ut hvem av de 7-8 jentene jeg hadde lånt fra! Det var så flaut, og på den tiden helt uforståelig. 

[AnonymBruker]

Hm, hvor vanlig er dette? Jeg har det omvendt, jeg husker ansikter uvanlig godt. Kan ofte huske situasjoner, klær og samtaleemner knyttet til personer også. Folk flest friker ut av dette, så jeg pleier å holde detaljer for meg selv. Jeg er vant med at folk flest ikke husker like godt som meg, så jeg sier ikke noe andre gang de håndhilser - lar det kanskje også gå en tredje gang om det er lenge siden sist og naturlig at det er glemt. Etter det blir jeg litt irritert, men hadde likt det best om personen var åpen om å ikke huske ansikter. 

Anonymkode: 0b49a...ad1

[AnonymBruker]

På 21.6.2019 den 21.34, AnonymBruker skrev:

Hm, hvor vanlig er dette?

Anonymkode: 0b49a...ad1

Ca 2 prosent har dette problemet, i følge denne artikkelen: 

https://www.nrk.no/vestfold/xl/kjenner-ikke-igjen-seg-selv-1.13439762

Anonymkode: 7bb5b...52f