Hvordan fordeler dere utgiftene i hjemmet. ?

[Gjest Anonym Bruker]

Vi er nå begge trygdet  (hun  uføretrygd)  og  (han førtidspensjonist) .      Hun har får utbet. omlag kr. 15.000 i mnd.  Han får utbet. omlag kr. 18000.    Gjeldfrie , men vi  har  våre løpende utgifter som alle andre + vedlikholdsutgifter på bolig, bil, reise etc. 

Eg er vel ein såkalt  "hendymann" som har fikset  , og ordner det meste sjølv, og dermed  sparte penger , og satt av  penger på banksparing i mange år, og har dermed fått lagt meg opp en brukbar buffert m/ tanke på pensjonstilverelsen.  

Barna de er voksne og forlengst flyttet ut, så "kun oss to" i hjemme nå.      Hun får sin trygd hver mnd. og før "neste trygdeutbetaling " er som oftast  kontoen hennes tom.   Hun handler det meste av mat , og hevder at det meste av hennes lønn går til matinnkjøp, men det er bare ein "bløff".    Eg gjør også tidvis matinnkjøp ,og foruten  eindel   matinnkjøp  så betaler eg alle andre  øvrige utgifter som går med i eit hjem, som  strøm, forsikringer, reiser. eigedomskatt, kommunale avgifter , lisens, vedlikeholdutg. hus, bil,  etc.   

Hun har aldri satt av en krone til sparing, og aldri betalt en krone til øvrige utgifter utenom  det hun betaler til mat, og gjerne noen gavepakker til barnebarn på bursdager.     Vi  bruker igjennomsnittleg omlag kr. 1000,- i uka på mat.    Det  har forundret meg at hun  aldri offret ein tanke på å spørre meg  om  å " sette seg inni " hva vi har  i  faste utgifter, og føles som total ansvarsfraskrivelse.     Nå har eg imidlertid bestemt meg for at utgifter til reiser, og andre utskeielser som vi måtte unne oss skal hun få betale av egen lommebok.   Og har hun ikkje penger på konto, så har hun valget om å sitte hjemme ,eller endre på sin økonomiske planlegging.          

  

 

 

Endret 19. juni 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

60/40 hvor jeg som har betydelig mindre inn betaler mest. Typisk mannfolk med fet sparekonto og null forståelse for hvordan det er å ha lav inntekt. Jeg har gitt opp å mase om rettferdig fordeling. Dauer jeg før ham, får han overta gjelden jeg opparbeider meg mens han sparer seg til fant. 

Anonymkode: b1922...4f4

[AnonymBruker]

Felles. men syns dere burde sette dere ned og se gjennom kontoutskrifter og se hva som går inn og hva som går ut. Du sier det er hennes ansvar å sette seg inn i det, men har du noen gang satt deg ned og faktisk sett?

Anonymkode: 57605...f37

[AnonymBruker]

Hjelpes for en rotete ordning.

Vi setter inn likt beløp på en felleskonto hver mnd, og alt felles betales derfra. Mat, strøm, felles reiser, etc. Alt personlig, som nye klær, legebesøk, osv, betales av våre egne konti.

Anonymkode: 18fe3...34d

[exictence]

Jeg får til inntrykk at dere har vært sammen lenge, og at dere fortsatt skal være sammen resten av livet. Hvorfor har du ikke da holdningen om at dere er sammen om alt, at alt mitt er ditt og omvendt?

Er det noe du skulle ønske å kjøpe som du føler du ikke kan, mens hun kjøper seg stadig ting til seg?

Hvorfor mener du at hun skal måtte spare for å være med på reiser mm?

Du får kr. 3000,- utbetalt i mnd mer enn henne. Det er kr. 36 000,-  i året mer enn henne. Det er en fin sum dere sammen kan ha til f.eks reiser og utskeielser. Er det rettferdig at du får mer utbetalt enn henne? Hun har vel i like stor grad fortjent det samme som deg, selv om hun ikke har opparbeidet det i pengelønn. Det kunne vært hun som fikk kr 3000,- i mnd mer enn deg. 

Jeg synes det er selvfølge at dere som par ser på innkomsten som lik for dere begge. Dere bruker det dere har. Unner den andre å kjøpe seg noe, og selvfølgelig omvendt. I min verden er det i hvert fall helt feil at den som tjener mest i et etablert forhold, skal kunne kjøpe til seg selv mest. Det deler man på.

 

Endret 20. juni 2019 av exictence

[AnonymBruker]

Vi fører over hver vår sum månedlig til felleskonto, den som tjener mest fører over noen lapper mer. Men ofte bruker vi også personlige kontoer til felles ting, vi er en familie så spiller liksom ingen rolle. 

Anonymkode: 91bc4...6f5

[Whistler]

13 minutter siden, exictence skrev:

Er det rettferdig at du får mer utbetalt enn henne?

Som man reder ligger man.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, exictence skrev:

Jeg får til inntrykk at dere har vært sammen lenge, og at dere fortsatt skal være sammen resten av livet. Hvorfor har du ikke da holdningen om at dere er sammen om alt, at alt mitt er ditt og omvendt?

Er det noe du skulle ønske å kjøpe som du føler du ikke kan, mens hun kjøper seg stadig ting til seg?

Hvorfor mener du at hun skal måtte spare for å være med på reiser mm?

Du får kr. 3000,- utbetalt i mnd mer enn henne. Det er kr. 36 000,-  i året mer enn henne. Det er en fin sum dere sammen kan ha til f.eks reiser og utskeielser. Er det rettferdig at du får mer utbetalt enn henne? Hun har vel i like stor grad fortjent det samme som deg, selv om hun ikke har opparbeidet det i pengelønn. Det kunne vært hun som fikk kr 3000,- i mnd mer enn deg. 

Jeg synes det er selvfølge at dere som par ser på innkomsten som lik for dere begge. Dere bruker det dere har. Unner den andre å kjøpe seg noe, og selvfølgelig omvendt. I min verden er det i hvert fall helt feil at den som tjener mest i et etablert forhold, skal kunne kjøpe til seg selv mest. Det deler man på.

 

Med din ordning må man spørre partneren om lov for å "unne seg" noe.. om den ene unner seg både ditt og datt, kan jo ikke den andre gjøre det, om man har felles økonomi. For meg er det helt uaktuelt å ha en ordning som innebærer at jeg må avklare med partneren om jeg kan kjøpe meg en ny veske.

Anonymkode: 18fe3...34d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Whistler skrev:

Som man reder ligger man.

Så man har seg selv å skylde om/når man blir alvorlig syk? 

Anonymkode: b1922...4f4

[AnonymBruker]

16 minutter siden, exictence skrev:

Jeg får til inntrykk at dere har vært sammen lenge, og at dere fortsatt skal være sammen resten av livet. Hvorfor har du ikke da holdningen om at dere er sammen om alt, at alt mitt er ditt og omvendt?

Er det noe du skulle ønske å kjøpe som du føler du ikke kan, mens hun kjøper seg stadig ting til seg?

Hvorfor mener du at hun skal måtte spare for å være med på reiser mm?

Du får kr. 3000,- utbetalt i mnd mer enn henne. Det er kr. 36 000,-  i året mer enn henne. Det er en fin sum dere sammen kan ha til f.eks reiser og utskeielser. Er det rettferdig at du får mer utbetalt enn henne? Hun har vel i like stor grad fortjent det samme som deg, selv om hun ikke har opparbeidet det i pengelønn. Det kunne vært hun som fikk kr 3000,- i mnd mer enn deg. 

Jeg synes det er selvfølge at dere som par ser på innkomsten som lik for dere begge. Dere bruker det dere har. Unner den andre å kjøpe seg noe, og selvfølgelig omvendt. I min verden er det i hvert fall helt feil at den som tjener mest i et etablert forhold, skal kunne kjøpe til seg selv mest. Det deler man på.

 

Du kan da ikke for alvor mene dette når den ene parten bruker 10000 på seg selv hver måned, mens den andre sparer etter å ha tatt alle fellesutgifter?!? Her har vi forsåvidt samme problem, mannen tjener 7000 mindre enn meg i måneden, og han bruker definitivt mest. Så her har jeg gått inn og delt på krona nå, for ikke søren om jeg er interessert i å sponse mer dritt og fylleturer han drar på. Jeg prøver å spare til slike ting som å reparere taket etc, og har ikke samvittighet til å bruke penger på meg selv. Men bufferen spises opp av hans stadige overforbruk. Den som har mest inn må da selvsagt få bruke mest på seg selv?!?

Anonymkode: 2b00a...d72

[AnonymBruker]

Til TS: Med så liten forskjell i inntekt ville jeg delt alle utgifter 50/50. Det er ingen grunn til at du ikke skal få ha dine ekstra 3000 selv. Men da skal også du være med på maten, dvs absolutt alt av fellesutgifter skal med og dere setter inn halve summen hver på felleskonto. Ta også med sum for gaver i løpet av et år (det er ganske mange tusen her i året). Dere kan også sette inn felles feriesparing, slik at du er sikret at hun sparer noe og ikke alltid må sitte hjemme. Resterende sum går til egne lommepenger. 

Anonymkode: 2b00a...d72

[exictence]

7 minutter siden, Whistler skrev:

Som man reder ligger man.

Du snakker om lønn, går jeg ut fra. Er det ene arbeid så mye mer nyttig enn det andre? Trenger man ikke alle slags typer arbeid? Er man to, så burde man prislegge hverandre like mye, uansett hvilke innkomst man har. Man burde se likt på hverandre, og verdsette hverandre like mye for det.

 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, exictence skrev:

Du snakker om lønn, går jeg ut fra. Er det ene arbeid så mye mer nyttig enn det andre? Trenger man ikke alle slags typer arbeid? Er man to, så burde man prislegge hverandre like mye, uansett hvilke innkomst man har. Man burde se likt på hverandre, og verdsette hverandre like mye for det.

 

 

En jobb er ikke en jobb... noen har langt mer ansvar, noen mer ubeleilige arbeidstider, noen mer stressende, noen mer fysisk belastende, noen farligere..

Og ikke minst krever noen mer utdanning, som man gjerne må ta opp studielån i mange år for, og ikke har inntekt i de årene...

Du stemmer nkp, antar jeg, siden alle skal få like mye penger helt uten å ta høyde for hva de gjør, har ofret, eller betalt, for å få den jobben... en negledesigner skal altså få like mye lønn som en hjernekirurg.... jaudå..

Anonymkode: 18fe3...34d

[exictence]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med din ordning må man spørre partneren om lov for å "unne seg" noe.. om den ene unner seg både ditt og datt, kan jo ikke den andre gjøre det, om man har felles økonomi. For meg er det helt uaktuelt å ha en ordning som innebærer at jeg må avklare med partneren om jeg kan kjøpe meg en ny veske.

Anonymkode: 18fe3...34d

Nei, det tenkte jeg slett ikke. Men det er da en selvfølge å snakke om litt hva man har brukt/ eller vil bruke penger på.

Man kan da alle hver for seg bruke penger på det en synes er nødvendig, eller har veldig lyst på/glede av. Dette kan man da føle seg fri til å gjøre uansett. 

Men selvfølgelig, er menneskene så selvopptatte at de bare kjøper til seg selv hele tiden, og ikke tenker på den andre i det hele tatt, er nok det et problem. Gnissinger og urettferdigheter er vel naturlig at dukker opp. Da lufter man det, og spør hverandre om hva man synes om hverandres forbruk, og evt finne en bedre løsning som fungerer for begge.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, exictence skrev:

Nei, det tenkte jeg slett ikke. Men det er da en selvfølge å snakke om litt hva man har brukt/ eller vil bruke penger på.

Man kan da alle hver for seg bruke penger på det en synes er nødvendig, eller har veldig lyst på/glede av. Dette kan man da føle seg fri til å gjøre uansett. 

Men selvfølgelig, er menneskene så selvopptatte at de bare kjøper til seg selv hele tiden, og ikke tenker på den andre i det hele tatt, er nok det et problem. Gnissinger og urettferdigheter er vel naturlig at dukker opp. Da lufter man det, og spør hverandre om hva man synes om hverandres forbruk, og evt finne en bedre løsning som fungerer for begge.

Nei, vet du hva, det er ikke en selvfølge å snakke med eller bli enig med partneren hva jeg gjør med mine penger, så lenge jeg betaler min del av felles utgifter. 

Nei, med din ordning med felles økonomi kan man IKKE bruke penger på det man selv ønsker. Det er bare x kroner i potten, og om den ene ønsker å bruke penger på noe, betyr det at det er mindre igjen i potten, som igjen går ut over hva man felles burde bruke penger på, og hva som er igjen som den andre kam bruke penger på.

Hadde du synes det var ok om din partner plutselig hadde brukt så mye penger på noe han hadde lyst på, at du ikke kunne gå på kino med en venninne? Eller at dere ikke kan reise på den ferieturen du ville ha spart til? 

Anonymkode: 18fe3...34d

[AnonymBruker]

Jeg har jobba livet av meg med langt studium og knallhardt fokus på karrieren. I årevis. Jeg tjener bra. Om jeg ble sammen med en som har sulla hele livet og jobber med noe enkelt, så er det da rettferdig at jeg skal betale mer? Ingen selvfølge det altså... 

Anonymkode: f9ae1...5d4

[AnonymBruker]

Vi har en felleskonto hvor vi betaler inn et fast beløp hver måned. Da vi tjente ulikt betalte jeg som tjente mest forholdsmessig mer inn på kontoen, men likevel slik at jeg også beholdt mer selv og hadde større mulighet til sparing. Fra denne kontoen trekkes alle faste utgifter, og vi disponerer begge kort til denne kontoen for matinnkjøp mv. Det går også an å ha en separat felles sparekonto for ferie mv., slik at ikke en parts overforbruk påvirker felles ferie. Slike faste ordninger reduserer i hvert fall antall diskusjoner om penger og forbruk i hverdagen for oss!

Anonymkode: 0ae50...d4a

[exictence]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan da ikke for alvor mene dette når den ene parten bruker 10000 på seg selv hver måned, mens den andre sparer etter å ha tatt alle fellesutgifter?!? Her har vi forsåvidt samme problem, mannen tjener 7000 mindre enn meg i måneden, og han bruker definitivt mest. Så her har jeg gått inn og delt på krona nå, for ikke søren om jeg er interessert i å sponse mer dritt og fylleturer han drar på. Jeg prøver å spare til slike ting som å reparere taket etc, og har ikke samvittighet til å bruke penger på meg selv. Men bufferen spises opp av hans stadige overforbruk. Den som har mest inn må da selvsagt få bruke mest på seg selv?!?

Anonymkode: 2b00a...d72

Hm, jo, forstår deg. Kanskje jeg tenker litt enkelt. Men jeg tenker faktisk sånn, og har det selv godt med det. Jeg ser ikke på å leve livet som at det er en fordel å ha mest mulig. Jeg er fornøyd med å være gjeldsfri, ha god mat på bordet, trygt hjem. Liker å reise litt, ha ferie. Men om hvem som betaler hva, er det samme.  

Min mann reiser på 1 - 2 - 3 - 4 gutteturer i året. Da bruker han mye mer penger enn meg. Jeg har det godt med at han bruker mest. Det gleder meg at han koser seg. Tror det er sunt å være sosial uten alltid meg på "slep".

Jeg føler meg fri selv til å dra på jenteturer innimellom. Eller kanskje en helgetur med familien min uten min mann, hvis jeg vil. kan ikke du og det, hvis du vil? Men hvis han er sånn som nekter deg å bruke like mye, så kan jeg forstå det ikke er lett. Overforbruk er ikke akseptabelt. Det må taes opp, selvsagt. 

 

 

[exictence]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En jobb er ikke en jobb... noen har langt mer ansvar, noen mer ubeleilige arbeidstider, noen mer stressende, noen mer fysisk belastende, noen farligere..

Ja,jobber er forskjellige, forskjellige utdannelser, ansvar osv. Noen mennesker egner seg heldigvis til forskjellige typer arbeid. Noen er dyktige i leder jobber, andre egner seg ikke.  Noen egner seg i topp lønnede yrker, noen ikke. Men vi trenger hverandre likevel, gjør vi ikke? 

Noen har lyst på leder jobber, men mestrer det ikke. Kanskje du har en leder jobb med mye ansvar? Kunne du da tenke deg å være kokk med utfordrende arbeidstider og lav lønnet? Eller kanskje en sykepleier som ofte jobber døgnet rundt, og er en krevende jobb. Eller en hjemmeværende som virkelig  gjør sitt hjemme for at familien skal trives. Partnere bygger hverandre opp, jobber for at hverandre skal ha et bra. De er ett.

Jeg mener ikke at alle skal tjene det samme. Langt ifra. Men jeg mener at når man er etablert to stykker + ofte barn, så må man kunne bruke de pengene som kommer inn til familien. Om det så går litt mer til den ene eller den andre, er det virkelig av betydning? Nei, jeg synes da virkelig ikke det.

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Du stemmer nkp, antar jeg, siden alle skal få like mye penger helt uten å ta høyde for hva de gjør, har ofret, eller betalt, for å få den jobben... en negledesigner skal altså få like mye lønn som en hjernekirurg.... jaudå..

Anonymkode: 18fe3...34d

Nei. Har forklart deg over

[exictence]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vet du hva, det er ikke en selvfølge å snakke med eller bli enig med partneren hva jeg gjør med mine penger, så lenge jeg betaler min del av felles utgifter. 

Nei, det er ikke en selvfølge. Hos oss fungerer det, men det burde jeg ikke ta som en selvfølge.

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du synes det var ok om din partner plutselig hadde brukt så mye penger på noe han hadde lyst på, at du ikke kunne gå på kino med en venninne? Eller at dere ikke kan reise på den ferieturen du ville ha spart til? 

Anonymkode: 18fe3...34d

Nei, da hadde jeg blitt skuffet.

Da hadde jeg luftet det med ham, og sagt at siden han brukte så mye penger på. .......til seg selv, så er det fint, men at da må det være greit at jeg også bruker på ........... 

Hvis det hadde gått utover ferieturen vår, tenker jeg at han prioriterer heller ........... fremfor ferieturen med mg. Da blir jeg nok lei meg. Tenker hvorfor han prioriterer det, og om det er noe som bør endres? 

Ser at det kan være vanskelig hos flere. 

Alle hjem har noe de sliter med. Jeg har andre ting som er vanskelige. Da blir dette skjøvet vekk. Men vi har heldigvis grei pengeløsninger. Det skal jeg være takknemlig og glad for.