Føler meg som en jævla taper

[AnonymBruker]

Gikk ut av skolen i vår. Har hatt vitnemålssermoni. Jeg mangler 4 studiepoeng for å ha bacheloren i boks. Var syk på eksamensdagen og m0 konto til høst.

Mange av mine medstudenter, jeg tipper 33%, har fått sommervikariat.  Jeg har ikke fått eller hørt en dritt. Stedet hvor jeg trodde jeg i det minste skulle få tilbud tok aldri kontakt med meg engang, og valgte en annen. De vet ikke at jeg ikke fikk bacheloren til normal tid.

Trodde jeg hadde gjort ett bra inntrykk i utplasseringen, var i noen ganske ekstreme situasjoner som jeg fikk gode tilbakemeldinger på. I motsetning til han som ble ansatt.  I tillegg har jeg alltid vært en skulder å gråte på, snakke med og støttet medstudentene mine det aller meste, selv om jeg har slitt selv. De har fått jobb, jeg har ikke. 

Jeg har ca C i snitt og en del ekstra verv og veldig relevante deltidsjobber ved siden av studie. Føler meg som en jævla taper. Får ikke til noe. Er ganske full nå etter en felles sammenkomst med se suksessfulle i kullet mitt og måtte bare få det ut. Er så lei meg,  ser ingen lys i tunellen. 

Noen med lignende erfaringer som kan si om det ordet seg? 

 

Anonymkode: ecdcf...2d7

[Megplussto]

Huff, skjønner at det ser mørkt ut nå og at du er lei deg.

Selv var jeg syk ett år og deretter innlagt på sykehus et helt år av utdannelsen min, men valgte likevel å gå opp til eksamen begge årene. Jeg fikk elendige karakterer. År nr 3 når jeg var friskere fikk jeg ok gode karakterer (B og C). 

Jeg husker jeg gråt så masse når jeg var ferdig med bacheloren og tenkte at ingen noen gang ville ansette meg med de dårlige karakterene mine. Jeg angret på at jeg ikke bare hadde hoppet av. Følte meg som en skikkelig taper, og grudde meg enormt for å gå på intervju og måtte vise frem karakterene mine og fortelle at jeg hadde vært syk og deretter innlagt som årsak. Jeg var på noen intervjuer jeg aldri fikk. Noen hørte jeg aldri fra engang. Tok meg jobb i butikk (absolutt ikke studierelatert) mens jeg fortsatte å søke.

Plutselig klaffet det. Jeg hadde fantastisk kjemi med intervjuer, passet veldig godt til jobben, og har nå jobbet der i snart 10 (!!!!) år! Har trivdes så utrolig bra, og nå som jeg er på jobbsøken etter nye utfordringer så ser jeg at jeg virkelig har vært heldig med arbeidsstedet. Er så utrolig glad for at jeg fikk akkurat denne jobben for ca 10 år siden.

Hold ut! Dette kommer til å ordne seg. Ta opp eksamen din, stå i situasjonen med hodet hevet høyt. Fortsett å søke, jobbsøking er beinhardt arbeid og man føler man blottlegger seg litt, men plutselig klaffer det skal du se!😃

Heier på deg!😊💪🏻👍🏻

[AnonymBruker]

Slapp av. Jeg er nylig utdannet Sivilingeniør (maskinlæring og kunstig intelligens) samt økonom (skrev Bacheloroppgave for en bank om digitalisering). Fikk ikke en eneste sommerjobb, selv om jeg har fått voldsomt med skryt hele veien av alle som har sett på min CV. Jeg siktet både for høyt, og for lavt. 

For de "gode" jobbene fikk jeg beskjed om at jeg neesten nådde fram, men de gikk for kandidater de har hatt tidligere. For de "safe" backup-jobbene, så fikk jeg ikke engang svar. La dessverre alle egga i en kurv, og gamblet på at iallefall EN av disse jobbene var helt bænkers. 

Surt som faen - mest fordi jeg faktisk trenger de pengene. Nå bruker jeg hele tiden jobbsøking :-) 

Anonymkode: 8f700...567