Dere voksne som ikke har barn

[AnonymBruker]

Jeg tenker på dere 40/50+ som (frivillig) ikke har fått barn. Har dere det fint uten barn? Angrer dere? Føler dere et savn? 

Jeg er i midten av 30-årene og tror ikke jeg har lyst på barn. Dersom jeg skal ha barn begynner det å haste litt. Men jeg tenker om 10-20-30 år, vil jeg da angre på at jeg ikke fikk barn? Nå har jeg mye å gjøre, men som «voksen» vil jeg da kjede meg? Når alle rundt meg egne familier? 

Lurer på andres erfaringer rundt dette  

Anonymkode: 9bc67...899

[AnonymBruker]

Det var mitt største feiltrinn i livet å ikke få barn. Jeg ble sent moren å når jeg ble det så var det for sent.  Jeg er 50 nå, og jeg klarer ikke å tenke på det engang uten å få stor klump i magen. Jeg lever livet mitt med å fortrenge det, og det er ikke noe godt liv. 

Vær 110% sikker at du ikke ønsker barn før du tar en sånn avgjørelse. 

Anonymkode: 33d69...a38

[AnonymBruker]

JA man angrer seg når man blir eldre.

Anonymkode: ed409...0ff

[AnonymBruker]

Nærmer meg 50 og har ikke angret ett sekund

Anonymkode: 0205d...906

[AnonymBruker]

Jeg er 40 og har aldri ønsket meg barn. Men samtidig er jeg nysgjerrig og lurer veldig på hva jeg går glipp av. Det er for sent for meg, tror jeg får et flott liv uten barn. Men igjen, jeg lurer jo... 

Anonymkode: 5bab7...60b

[AnonymBruker]

Alle i min vennekrets hadde familie og barn før meg. Jeg hadde likevel mye å gjøre. Man trenger ikke få barn for å fylle livet med mening og glede. Nå ble jeg gammel mor til slutt, men jeg har opptil flere barnløse kolleger og bekjente i førti- femriårene, og de er kjempeaktive med reising, korsynging, språkkurs, matlagingskurs, stiller opp for tantebarn og venners barn, osv.

Man bør ihvertfall ikke få barn kun av frykt for å ha lite å gjøre på som gammel.

Anonymkode: ca13c...459

[AnonymBruker]

Er sjeleglad hver dag for at jeg valgte bort barn, og jo eldre jeg blir jo mer sikker blir jeg på at valget er riktig for meg. Har aldri vært i nærheten av å ha lyst på barn, og er straks 40. Nyter friheten, god økonomi og et stressfritt liv, og kjenner på lettelsen når jeg hører på venninner som sliter noe vanvittig, klager og er ulykkelige store deler av tiden. Jeg måtte ha sagt farvel til alt som gjør livet mitt verdt å leve om jeg skulle fått barn, og for meg er det en absurd tanke. Det er absolutt ingenting ved det å ha barn som ville tilført noe positivt i livet mitt.

Anonymkode: c2479...32e

[AnonymBruker]

Nærmer meg 40 og har ikke fått lyst ennå. Om man vil angre vet man jo ikke, jeg kjenner folk som er ennå eldre enn meg som både har angret og ikke angret, det kommer an på hvem man spør. Klart, det er jo kanskje en risiko å ta, men man får jo ikke gjort annet enn å ta beslutninger på grunnlag av ønsker og mål der og da, man kan ikke basere seg på hva man -kanskje- føler om 20 år. Barn fortjener foreldre som reelt ønsker barn der og da, og som ikke bare får dem fordi alle andre gjør det. Har sett mer enn nok av triste barneskjebner født av foreldre uten hverken ønske eller evner til å ta vare på dem...

Anonymkode: 5332d...386

[AnonymBruker]

Er over 40 og angrer ikke. Kan være at jeg kan undre meg over hvordan livet ville vært- men ikke som et savn. 

Jeg er ikke ensom. Livet mitt er fullt av meningsfylte aktiviteter.  

 

Anonymkode: 85655...dbb

[AnonymBruker]

Hvem arver dere den dagen du faller bort? Veldedig organisasjon? Annen familie?

Anonymkode: 1ba9a...8c0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem arver dere den dagen du faller bort? Veldedig organisasjon? Annen familie?

Anonymkode: 1ba9a...8c0

Foreldre og søsken, partner. Men man kan testamentere til veldedighet. 

Jeg har valgt å ikke ha testamente. Men har sagt at jeg vil søsteren min skal få alle smykkene mine, og det er jeg rimelig sikker på både min mann og mor respekterer. 

Anonymkode: 7d876...7af

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er over 40 og angrer ikke. Kan være at jeg kan undre meg over hvordan livet ville vært- men ikke som et savn. 

Jeg er ikke ensom. Livet mitt er fullt av meningsfylte aktiviteter.  

 

Anonymkode: 85655...dbb

Dette. 

Jeg tror alle kan undre seg over hvor livet var dersom atte. Selv de med barn kan nok lure på hvordan livet hadde vært uten. Det er ikke noe automatikk i at det er et savn, faktisk så er vi mennesker designet til å forsvare våre valg og vårt liv, og finne lyspunkter ved dem. 

Så jeg tror oftest vil de som har ett barn tenke at enebarn er perfekt, selv om de i blant lurer på hvordan det hadde vært med flere. De med flere kan lure på hvordan det hadde vært med færre eller ingen. De uten kan lure på hvordan det hadde vært med et barn. Men de aller fleste har sin rutine og sitt liv og når alt kommer til alt så tenker de at de har valgt riktig. 

Men det er selvsagt de som savner det. Jeg tror det er helst de som hadde lyst på det tidligere også. Og ikke fikk pga at de var alene eller andre årsaker. 

Anonymkode: 7d876...7af

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje litt yngre enn de du spør med mine 38 år, men jeg tror ikke det går en dag uten at jeg på en eller annen måte tenker at jeg er glad jeg ikke har barn. Samboeren min og jeg skal gifte oss etter snart 10 år sammen, og likevel tenker vi begge at dersom den ene vil ha barn plutselig (vi er begge kvinner), så blir det faktisk slutt. Fordi den andre tenker at samme hvor høyt vi elsker hverandre er barn totalt uaktuelt.

Jeg vil virkelig, virkelig ikke ha, og har ment det siden jeg var barn selv. 

Anonymkode: f3f79...9e4

[AnonymBruker]

Er over 40 og har ikke angret et sekund. Jeg elsker tantebarna mine og tilbringer mye tid med dem da, så jeg lever ikke et liv helt uten barn selv om jeg ikke er mamma

Anonymkode: e4bd8...ac8