AnonymBruker Skrevet 18. juni 2019 #1 Skrevet 18. juni 2019 Inspirert av en annen tråd kom jeg til å tenke på noen ting. Enkelte mister omsorgen for barna sine av ulike grunner, fortsetter å ha samsvær med barna og etter noen år så har foreldrene alt på stell. Hvorfor får ikke disse omsorgen tilbake for barna? BV er liksom det for "barnas beste" og det er uten tvil at barna har det best hos foreldrene sine når alt har blitt bedre på hjemmefronten og når foreldrene i tillegg har hatt samvær med barna i alle år. Hva tenker dere? Er ikke dette overkjøring av BV? For tilfeller som dette er absolutt ikke for barnas beste nei. Anonymkode: 2d4bb...5de
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2019 #2 Skrevet 18. juni 2019 De får ofte omsorgen tilbake. Det vurderes ut fra barnas beste. Er barna store og kontakten har vært jevnlig så er det lettere å tilbakeføre til foreldrene, enn om barnet ble tatt da det var veldig lite og dermed har knyttet seg for mye til fosterforeldrene. Men det er mange tilfeller der barna blir tilbakeført. Ofte når det feks. er sykdom inne i bildet, rusmisbrukere som blir nyktere, etc. Anonymkode: af16b...060 8
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2019 #3 Skrevet 18. juni 2019 For da bruker BV argumentet at nå har barna hatt så bra stabilt liv i sin nye familie så lenge,at det er ikke til barnas beste å rive de ut fra det livet de har nå for å bo hos foreldrene som de kanskje ikke kjenner så godt lenger. Anonymkode: e6cd3...f97 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2019 #4 Skrevet 18. juni 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: For da bruker BV argumentet at nå har barna hatt så bra stabilt liv i sin nye familie så lenge,at det er ikke til barnas beste å rive de ut fra det livet de har nå for å bo hos foreldrene som de kanskje ikke kjenner så godt lenger. Anonymkode: e6cd3...f97 Det er dette her jeg reagerer på. Barna har det best hos foreldre når foreldrene først har alt på stell. Da blir det et billig argument å bruke det at de har bodd hos fosterfamiliene for lenge, spesielt mtp at det i flere tilfeller er BV som drar ut en sak over flere år pga formaliteter - til tross for at biologiske foreldre har utmerket seg på mange måter i flere år og har blitt gode nok foreldre for barna sine. Det blir feil at BV skal ha det som mål å fikse en familie ved å splitte det. Anonymkode: 2d4bb...5de
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #5 Skrevet 19. juni 2019 9 timer siden, AnonymBruker skrev: For da bruker BV argumentet at nå har barna hatt så bra stabilt liv i sin nye familie så lenge,at det er ikke til barnas beste å rive de ut fra det livet de har nå for å bo hos foreldrene som de kanskje ikke kjenner så godt lenger. Anonymkode: e6cd3...f97 Men en forelder elsker jo sine barn, de er jo tilknyttet på en naturlig måte. Det kan ikke sammenlignes med omsorg fra fosterforeldre. Jeg forstår jo at folk er forskjellig men virkelig..en mor eller fars instinkt og kjærlighet er jo helt spesielt Anonymkode: 9568b...62e
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #6 Skrevet 19. juni 2019 16 timer siden, AnonymBruker skrev: For da bruker BV argumentet at nå har barna hatt så bra stabilt liv i sin nye familie så lenge,at det er ikke til barnas beste å rive de ut fra det livet de har nå for å bo hos foreldrene som de kanskje ikke kjenner så godt lenger. Anonymkode: e6cd3...f97 Og det er det ikke heller, ikke når det eneste livet du kjenner og husker er med fosterfamilien, da hjelper det ikke å flytte hjem til en mamma som du ikke kan huske å ha bodd med - selv om du kjenner henne aldri så godt etter samvær, Hilsen barnevernsbarn som er overlykkelig for at jeg kunne fortsette å bo med fosterfamilien selv når mamma ble frisk. Anonymkode: 6c4c8...8da 5
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #7 Skrevet 19. juni 2019 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Men en forelder elsker jo sine barn, de er jo tilknyttet på en naturlig måte. Det kan ikke sammenlignes med omsorg fra fosterforeldre. Jeg forstår jo at folk er forskjellig men virkelig..en mor eller fars instinkt og kjærlighet er jo helt spesielt Anonymkode: 9568b...62e Hvis foreldrene virkelig elsket sine barn, burde de ordnet opp i livene sine før barnevernet kom inn i bildet. Om ikke instinktet deres er sterkt nok til å sette barna først, hvor sterkt er det? Biologisk tilknytning finnes ikke. Tilknytning skapes gjennom relasjon og dersom foreldrene er full/ruset/fraværende/kald/deprimert på en slik måte at relasjonen til barna lider under det så lider tilknytningen også. Anonymkode: d8b6c...050 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå