Sosiale medier - hva er vennskap?

[AnonymBruker]

Etter tolv år på Facebook lurer jeg litt. Jeg har hatt ulike kontakter og venner gjennom jobb, og tidligere skole. Vennskap som har svunnet hen. Nå gjør jeg nye bekjentskaper og kontakten er gjerne gjennom Facebook. Men jeg får nesten inntrykk av at det er lett å ignorere en Mail på Messenger eller utsette et svar. Kanskje det dukker opp noe bedre? Eller hva er det det gjør? Jeg forsøker å holde kontakt med foreldre for barnas skyld (barnehage), men er folk virkelig så opptatt? Er det så vanskelig å svare. Når jeg møter noen av de vil de gjerne treffes med barna, men ofte blir det med praten. Har mange venner på Facebook, men er likevel mer ensom. Jeg tenker på barna, hvordan vil det utvikle seg for dem. Det er nesten så jeg føler at jeg virkelig må legge til rette. Barn er jo ikke uten gata lenger heller omtrent.  Å ringe på ei dørklokke, er som å ringe på en alarm, man skvetter opp og lurer på hva i alle dager det var for no! Jeg får noen ganger lyst til å gi beng, droppe kontakt, men gjør det igjen for barnas skyld. Kjenner denne sommerferien kan bli lang. Ingen planer med å møte andre barn foreløpig. Har dessverre ikke vennepar i nærheten med barn i samme alder. Foreldre i barnehagen gir jeg nesten opp. Avdelingen har en lukket Facebook gruppe til og med, men den har blitt knapt brukt. Her forsøkt der og, men føler meg bare dum, for responsen er minimal. Vi har skrevet en liste på hva vi kan finne på i sommer da. Må bli bra,

 

noen som sitter med samme følelse?

Anonymkode: e8545...832

[AnonymBruker]

Det er mange jeg ikke er venn med på Facebook, av dem jeg har vært venn med før. Jeg er heller ikke blant dem som er venn på Facebook med alle jeg har gått i klasse med gjennom tidene.

Jeg har nok vanskeligere for å ta kontakt med vilkårlige foreldre for å spørre om vi voksne skal finne på noe sammen. Det har vært to andre mammaer der jeg har vært på nippet til å invitere bort til oss voksne her, men så er jeg personlig nok litt redd for avslag. Redd for at det skal bli flaut/kleint. 

Jeg hadde dog ikke ignorert en forespørsel til å finne på noe hvis det gjaldt en mindre gruppe på 2-3 voksne. Blir det større, så har jeg ofte ikke så lett for å komme innpå folk.

Anonymkode: 60168...7ae

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter tolv år på Facebook lurer jeg litt. Jeg har hatt ulike kontakter og venner gjennom jobb, og tidligere skole. Vennskap som har svunnet hen. Nå gjør jeg nye bekjentskaper og kontakten er gjerne gjennom Facebook. Men jeg får nesten inntrykk av at det er lett å ignorere en Mail på Messenger eller utsette et svar. Kanskje det dukker opp noe bedre? Eller hva er det det gjør? Jeg forsøker å holde kontakt med foreldre for barnas skyld (barnehage), men er folk virkelig så opptatt? Er det så vanskelig å svare. Når jeg møter noen av de vil de gjerne treffes med barna, men ofte blir det med praten. Har mange venner på Facebook, men er likevel mer ensom. Jeg tenker på barna, hvordan vil det utvikle seg for dem. Det er nesten så jeg føler at jeg virkelig må legge til rette. Barn er jo ikke uten gata lenger heller omtrent.  Å ringe på ei dørklokke, er som å ringe på en alarm, man skvetter opp og lurer på hva i alle dager det var for no! Jeg får noen ganger lyst til å gi beng, droppe kontakt, men gjør det igjen for barnas skyld. Kjenner denne sommerferien kan bli lang. Ingen planer med å møte andre barn foreløpig. Har dessverre ikke vennepar i nærheten med barn i samme alder. Foreldre i barnehagen gir jeg nesten opp. Avdelingen har en lukket Facebook gruppe til og med, men den har blitt knapt brukt. Her forsøkt der og, men føler meg bare dum, for responsen er minimal. Vi har skrevet en liste på hva vi kan finne på i sommer da. Må bli bra,

 

noen som sitter med samme følelse?

Anonymkode: e8545...832

Ja jeg sliter med samme følelse. Her holder jeg og datteren også på å skrive hver vår liste med hva vi kan tenke oss å gjøre i sommer, jo eldre hun blir desto vanskeligere synes jeg det enkle blir. Vi er ikke fra stedet vi bor og det er klikker her med foreldre som finner på ting sammen med de de kjenner fra før, gikk på skole med tidligere etc. Ikke lett å inkludere oss selv. Og ikke lett å bli så kjent med de her. Jeg forsøker, men skjønner at jeg ikke når frem. Jeg har også noen av mammaene på faebook, og ser hva de skriver på hverandres facebboksider at jeg ikke har nådd fram. De fleste foreldrene er hyggelige, men det stopper liksom der. Foreldrerollen med sosialt samspill med andre foreldre ble ikke som jeg trodde hvertfall.

Anonymkode: a9c96...950

[AnonymBruker]

Først og fremst, facebook har ingenting med vennskap å gjøre. Men det er normal folkeskikk å svare på meldinger du får. 

Anonymkode: 53d88...96a