Politistudent så meg på mitt værste på psykiatrisk avdeling og nå har han fått jobb som politibetjent her jeg bor

[AnonymBruker]

En politistudent så meg på mitt værste på psykiatrisk avdeling da han hadde sommerjobb der og nå har han fått jobb som politibetjent her jeg bor.

Jeg var innlagt på psykiatrisk avdeling og min værste periode var han dermed vitne til. Jeg hadde kontinuerlig tilsyn av to fastvakter i tillegg til låst dør inn til resten av avdelingen. Det ble selvfølgelig rullert på hvem som satt fastvakt, men han satt der ofte. Jeg var hysterisk, utagerende, prøvde å stikke av osv. Etter noen dager der jeg var langt nede ble jeg veldig oppstemt og snakket og snakket i ett strekk. Det var selvfølgelig alt mulig som jeg snakket om, mest ting jeg ser på som veldig personlig som jeg aldri ville snakket om til vanlig.

Jeg angrer selvfølgelig på alt det i dag og slik jeg var da er absolutt ikke representativt for hvordan jeg egentlig er som person og oppfører meg til vanlig. Det at han har fått jobb her jeg bor gjør det selvfølgelig ikke bedre. Jeg har sett og møtt på han et par ganger i forbindelse med jobben jeg har, han har da ikke gitt noe uttrykk for at han kjenner meg igjen. Men jeg er ganske sikker på at han egentlig husker meg, men at han bare er veldig god på å spille at han ikke aner hvem jeg er og aldri har sett meg før. Men det er likevel veldig ubehagelig å tenke på at han vet og at han har et helt feil inntrykk av meg.

Det kan jo også hende at jeg møter på han i en personlig situasjon en gang og? Hva tenker dere? Er det noe jeg kan gjøre for å fikse dette og komme over det? Skammer meg veldig.

Anonymkode: f1698...38b

[Million]

Det at han later som han ikke kjenner deg igjen, er jo for at du skal føle deg bedre. Han vil ikke at noen skal vite at dere har møtt hverandre før, fordi da kan de spørre hvor osv. Derfor gjør han dette for å beskytte deg og ditt privatliv. Han er i et yrke der personvernet står sterkt, og jeg tror nok han tar det på ramme alvor. 

Jeg synes du skal ta det hele med ro. Han har gjort jobben sin og later som han ikke kjenner deg for å verne deg. Det er jo nettopp det du vil at han skal gjøre. Så slapp av, og lat som du ikke kjenner han heller :- )

[AnonymBruker]

Det kan jo også være at han helt ærlig ikke husker deg. For han var situasjonen kun jobb, mens for deg var tiden der en personlig opplevelse. Jeg tenker derfor at du husker bedre hvem som jobbet der, enn at en som var der på jobb en liten sommer husker hvem pasientene var. Tror ikke du skal bekymre deg altså! Særlig når han ikke viser antydning til å kjenne deg igjen.

Ikke skam deg ❤️

Anonymkode: a00d5...c6a

[AnonymBruker]

Nå jobber jeg på en akuttpost på et psykiatrisk sykehus, og jeg har nå i alle fall forståelse for at det er en grunn til at de legges inn akutt og at dette ikke er normalsituasjonen for de. Det tror jeg de fleste har forståelse for. Jeg har truffet på flere av pasientene utenfor arbeidstid, da etter de er skrevet ut, og jeg viser ikke tegn til at jeg kjenner de med mindre de viser tegn til det selv. Dette grunnet taushetsplikten. Jeg kan imidlertid tenke i mitt stille sinn at vedkommende eksempelvis ser godt ut og være glad på deres vegne. 

Jeg forstår godt at du kjenner på en følelse av skam, selv om jeg selv ikke mener det ikke er nødvendig. Alle har en eller annen, og ofte flere, hendelser i livet der man kommer uheldig ut. Det er menneskelig, og det å ha en psykisk knekk i fortiden er ikke uvanlig og heller ikke noe å skamme seg over. Du har kommet langt siden den tid, og kjenn heller på det hver gang du ser han. 

Jeg har for øvrig sett mange personer på sitt verste, men det er ytterst sjeldent at jeg har sett dem i et negativt lys. Heller det motsatte, og jeg blir oppriktig glad når jeg ser at de blir bedre. 

Anonymkode: 0c791...377

[AnonymBruker]

Jeg har også erfaring innenfor psykiatrien, og jeg må si meg enig med anonym over. Alle mennesker kan havne i en slik situasjon som du gjorde, og være den som sitter på andre siden av bordet neste gang. Og jeg møter stadig på folk jeg har blitt kjent med via jobben min, men ser aldri ned på dem av den grunn. Uansett så har man taushetsplikt, og skal ikke hilse på gata såfremt ikke du velger det selv.

Tror du kan slappe av og ikke tenke så mye på det.

Jeg liker å tenke at så lenge jeg gjør en god jobb, og kan gjøre en forskjell så vokser man som menneske, og man får som regel tilbake den respekten man gir. 

Håper det går bedre med deg i dag i hvertfall  

Anonymkode: d72f0...551

[AnonymBruker]

Du var syk. Det er ikke noe å angre på eller føle skam over. Det er ikke sikkert at han kjenner deg igjen heller, og om han gjør så tror jeg neppe at han har noen nedsettende eller negative tanker om deg. Politiet er ofte involvert når mennesker er i psykisk ubalanse, du er så langt fra den eneste! Hver dag både ser og opplever de og er involvert i så mange mennesker og situasjoner. De er der for å beskytte og å hjelpe i ulike episoder, og alle forstår at man ikke er seg selv i en så vanskelig og sårbar situasjon! 

Ikke skam deg! Om han kjenner deg igjen så gir han selvfølgelig ikke uttrykk for det. Det er nettopp fordi han tar personvern på alvor. Jeg har opplevd politiet som ønsker at mennesker skal klare seg og å komme seg ut av vanskelige livssituasjoner. Ikke tenk et øyeblikk at han dømmer eller ser ned på deg! 

Anonymkode: f3530...461

[AnonymBruker]

Selvsagt later han som om han ikke kjenner deg - han har taushetsplikt. 

Anonymkode: 6f433...839

[AnonymBruker]

Legen min later som de ikke kjenner meg på butikken osv, det er helt normalt.

Anonymkode: 6e390...661

[AnonymBruker]

Han har taushetsplikt. Uansett så har han garantert forståelse for at du var syk i den perioden og at det ikke har betydning for livet ditt i dag.

Anonymkode: 9ed69...53f

[AnonymBruker]

Eller så kan det jo faktisk hende at han rett og slett ikke HUSKER deg i det hele tatt? 

Kanskje denne fyren var ansatt ved samme klinikk ganske lenge, med veldig mange forskjellige  pasienter som var innom i løpet av denne tiden. Eller at han hadde praksis ved flere forskjellige lignende steder, og derfor ikke er i stand til å huske samtlige navn eller ansikter. 

Anonymkode: 784b7...103

[AnonymBruker]

Du skal ikke skamme deg for å ha vært syk!

Anonymkode: 0a179...951