Har du gått ned i stillingsprosent for å få mer tid hjemme? Hvorfor? Er du fornøyd?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har valgt å gå redusert for å få mer tid til hjemmet og fritid? Hvorfor har dere valgt som dere har gjort? Har det gjort at dere har dårligere, bedre eller lik økonomi? Hva trives dere best med? 

 

Anonymkode: 1b0f8...b58

[AnonymBruker]

Ja, men er alenemor og harbare råd til å gå ned til 90%, dvs jeg har fri en dag annenhver uke. Da får jeg tid til storhandling, husvask, samt evt avtaler som frisør etc. Godt å tre litt ut av tidsklemma i blant. 

Anonymkode: 00171...b28

[Leo]

Jeg har selvfølgelig ingenting i mot at noen velger å jobbe redusert og har stor forståelse for at noen ønsker å gjøre det, men jeg håper dere er klar over at det er en potensiell økonomisk "felle". En ting er at pensjonsgrunnlaget blir redusert. Det er forholdsvis enkelt å utligne gjennom sparing. En annen ting er at det også reduserer grunnlaget for stønader ved sykdom og arbeidsledighet. Lever man allerede sparsomt for å få råd til å ha mer tid til barn, hobbyer etc. så kan det utvikle seg til å bli kritisk hvis man for eksempel blir arbeidsledig må over på dagpenger som utgjør i underkant av 2/3 av hva man tjente før. Hvis man blir syk utgjør AAP/uføretrygd omtrent det samme. 

 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Leo skrev:

Jeg har selvfølgelig ingenting i mot at noen velger å jobbe redusert og har stor forståelse for at noen ønsker å gjøre det, men jeg håper dere er klar over at det er en potensiell økonomisk "felle". En ting er at pensjonsgrunnlaget blir redusert. Det er forholdsvis enkelt å utligne gjennom sparing. En annen ting er at det også reduserer grunnlaget for stønader ved sykdom og arbeidsledighet. Lever man allerede sparsomt for å få råd til å ha mer tid til barn, hobbyer etc. så kan det utvikle seg til å bli kritisk hvis man for eksempel blir arbeidsledig må over på dagpenger som utgjør i underkant av 2/3 av hva man tjente før. Hvis man blir syk utgjør AAP/uføretrygd omtrent det samme. 

 

 

Vi som etterhvert vurderer dette er klare over det, men det er jo ikke slik at vi som evt. ønsker å gjøre dette alltid har gjort det. Mange av oss har jobbet 100% og vel så det (I min bransje ca 140% i mer enn ti år), men ønsker etterhvert å gå ned litt i stilling for å få tid til andre ting i livet enn bare jobb. Det jeg ser er jo at forskjellen i lønn ikke er så stor i Norge, skattesystemet er veldig utjevnende, kanskje for mye. De av oss som står på mye får ikke uttelling for all innsatsen som legges ned, og vi ønsker derfor selv å trappe ned etterhvert, siden man egentlig tjener veldig lite på å jobbe mye ekstra i Norge. Så lenge man passer på pensjon og rettigheter med tanke på dagpenger og sykepenger går det fint. 

Dessuten kan det å trappe ned være med på å forebygge nettopp ting som sykdom. Jeg har hatt en fin tur i arbeidslivet så langt og det er helt greit å jobbe mye perioder av livet, men etterhvert som jeg begynner å bli litt eldre merker jeg at jeg neppe vil stå i 140% resten av yrkeslivet. 

Anonymkode: 62cf6...f6b

[Ild]

Jeg har gått ned til 100% og er veldig fornøyd med det.

Hvis jeg skulle jobbet mindre ville jeg ikke brukt tiden på klesvask, husvask og handling! 

Robotstøvsuger, oppgaver som gjøres av hele familien og bestilling av varer på kolonial -der sparer vi masse tid!

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det i en periode hvor jeg i praksis var alene med to små barn i hverdagen, fordi mannen min jobbet ekstremt mye (av årsaker jeg ikke vil gå inn på nå, men da var det nødvendig). Jeg gikk ned fra 100% til 80% for å ha en dag hvor jeg kunne «ta meg inn», slik at jeg ikke gikk på veggen. Det gikk ikke ut over pensjonsopptjeningen min (såvidt jeg vet),  siden jeg jobbet i staten og fikk permisjon etter paragrafen i aml om omsorg for små barn.

For meg var det nødvendig da, men jeg synes jo i utgangspunktet det var feil at jeg måtte gå ned i stilling for å kompensere for min manns jobb. Men der og da hadde vi ingen andre alternativer. Økonomisk var det ikke noe problem.

Anonymkode: a09c7...33e

[stan]

Gikk ned til 80 % et år, men jeg klarte ikke å bruke tiden fornuftig.

[Leo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi som etterhvert vurderer dette er klare over det, men det er jo ikke slik at vi som evt. ønsker å gjøre dette alltid har gjort det. Mange av oss har jobbet 100% og vel så det (I min bransje ca 140% i mer enn ti år), men ønsker etterhvert å gå ned litt i stilling for å få tid til andre ting i livet enn bare jobb. Det jeg ser er jo at forskjellen i lønn ikke er så stor i Norge, skattesystemet er veldig utjevnende, kanskje for mye. De av oss som står på mye får ikke uttelling for all innsatsen som legges ned, og vi ønsker derfor selv å trappe ned etterhvert, siden man egentlig tjener veldig lite på å jobbe mye ekstra i Norge. Så lenge man passer på pensjon og rettigheter med tanke på dagpenger og sykepenger går det fint. 

Dessuten kan det å trappe ned være med på å forebygge nettopp ting som sykdom. Jeg har hatt en fin tur i arbeidslivet så langt og det er helt greit å jobbe mye perioder av livet, men etterhvert som jeg begynner å bli litt eldre merker jeg at jeg neppe vil stå i 140% resten av yrkeslivet. 

Anonymkode: 62cf6...f6b

Nå var ikke innlegget mitt myntet på de som allerede er klar over det, gjør det bevisst og har en økonomi som ikke står og faller på det man måtte ha krav på fra det offentlig ved sykdom og arbeidsledighet. Det tror jeg du forstår. Man trenger heller ikke å ha hatt redusert stilling så veldig lenge før det kan få katastrofale følger. En person som for eksempel jobber 60% for å være mer hjemme med barna en periode mens de er små og så er så uheldig å bli syk vil kunne bli sittende igjen med svært lav inntekt. Legger man til et samlivsbrudd der så er ikke veien lang til å være avhengig av sosialstønad. 

Men, som sagt, vet man hva man gjør så er det jo bare helt supert at man kan gjøre som man vil! 

[AnonymBruker]

Har redusert arbeidstiden fra 60+ timer i uka til rundt 40 t. Det føles som jeg jobber deltid nå! 

Anonymkode: a51cf...355

[AnonymBruker]

Ettersom vi var ferdig med foreldrepermisjonen i januar, og ikke har fått barnehageplass før i august, har vi begge måttet gå ned i stilling. 

Jeg til 80%, mannn til 60%. 

Økonomisk er det helt uproblematisk, selv om kontantstøtten overhodet ikke veier opp for den tapte inntekten.

Jeg har da en dag hjemme med småtten. Jeg hatet å være i perm, men når det nå bare er en dag i uke  og jeg får jobbstimuli de andre dagene, storkoser jeg meg denne ene mammadagen. 

Jeg kommer til å savne det veldig. Men, jeg tenker også på leo sine poeng, og det er hovedsaklig derfor jeg går tilbake i full stilling. Deltid går også ut over lønnsøkningen, så om man går tilbake til full stilling etter noen år, får man ikke like høy lønn som om man hadde jobbet fullt hele veien. 

Jeg merker at selv bare denne ene fridagen gjør at jeg faller litt utenfor på jobb, masse som skjer den dagen jeg er vekke, og det er litt ukult. Og jeg har blitt forbigått til en del spennende oppgaver fordi det hastet og de kunne ikke gi dem til en som var vekke en dag i uken.

Om det blir veldig stressende med full jobb og barnehagebarn, får jeg heller vurdere 90% og litt kortere dager.

Anonymkode: 57114...edf

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned til 80% da jeg fikk små barn. Vi klarer oss godt økonomisk på det og vi slipper mye ekstra stress. Og jeg får slappet av litt innimellom. Føler jeg har masse fri fra jobb og at jeg er der innimellom. Mye bedre forhold til jobb, barna og mannen. Tipptopp! 

Anonymkode: 2ad48...6a9

[addict]

Jeg skal tilbake til 80% etter foreldrepermisjon. Mannen er borte hver 3 uke blant annet og jeg jobber noen uker til 17 og 18 (låst turnus) . Og forsåvidt fordi jeg vil ha bedre tid til barna generelt sett. Vi har heldigvis råd til det, og har i tillegg gode pensjonsordninger. Tjener helt ok i 80% stilling.