Hvordan er ditt forhold til søsken

[AnonymBruker]

Lurer på om det er vanlig å ikke ha noe særlig kontakt med søsken? Vi ringes eller treffes aldri ses kun i familiesammenkomster som jul og bursdag, selv da er det bare overfladisk prat. Er dette vanlig ? Vi er alle i 30 årene.

Anonymkode: 4f30a...671

[Supernova17]

Det er vanlig. Jeg kjenner veldig mange som har det akkurat slik. Noen bor også langt fra hverandre og noen har travle hverdager.  Ofte blir det slikt med barn, jobb og diverse. Hvis du savner kontakt med søsken, kan du eventuelt invitere dem med på noe? På besøk en ettermiddag? 😄

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Supernova17 skrev:

Det er vanlig. Jeg kjenner veldig mange som har det akkurat slik. Noen bor også langt fra hverandre og noen har travle hverdager.  Ofte blir det slikt med barn, jobb og diverse. Hvis du savner kontakt med søsken, kan du eventuelt invitere dem med på noe? På besøk en ettermiddag? 😄

Vi bor et stykke fra hverandre og det passer aldri nesten, de få gangene vi har treffes har det bare blitt en klein stemning der ingen vet helt hva vi skal si..

Anonymkode: 4f30a...671

[Gjest Zerohero]

Vi er tre søstre, og har heldigvis kjempegod kontakt. Jeg vil si at søstrene mine er blant mine beste venner. Veldig glad og takknemlig for det

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zerohero skrev:

Vi er tre søstre, og har heldigvis kjempegod kontakt. Jeg vil si at søstrene mine er blant mine beste venner. Veldig glad og takknemlig for det

Så koselig. Jeg har bare brødre, kanskje det er grunnen?

Anonymkode: 4f30a...671

[SoWhat?]

Har et merkelig forhold til mitt yngste søsken. Vi har så og si ingen kontakt utenom når det er familiesammenkomster. Hun er den veeldig bestemte typen menneske, og har en liten tendens til å være noe hånlig mot andre. Hun legger også merke til det de fleste foretar seg mens jeg er den som går litt "I svime". Vi er sammen i en time og det blir irritasjonsmoment for begge to. Men brått sender vi kjærligjetserklæringer til hverandre også da, så vi er glad i hverandre. Vi går bare ikke sammen så godt. 

[Gjest Zerohero]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så koselig. Jeg har bare brødre, kanskje det er grunnen?

Anonymkode: 4f30a...671

Ja, det kan jo hende. Vi tre er veldig forskjellige, men vi har et veldig likt verdigrunnlag og ganske like interesserer og humor  Jeg har en følelse av at man kanskje blir «tettere» når man er bare søstre også, uten at jeg har noen fasit på det 😅 

[AnonymBruker]

Jeg har en bror som er tre å eldre. Han bor med familien sin på en annen kant av landet. Jeg og barna mine besøker dem 1-2 ganger i året, og de er her 2 ganger i året (vi bor på hjemstedet og all øvring familie bor her). Utenom disse besøkene har vi lite kontakt. Litt via Facebook, og mitt eldste barn har endel kontakt med søskenbarna. Jeg og broren min er veldig forskjellige, og har i grunnen lite til felles. 

Anonymkode: cf5c4...948

[AnonymBruker]

Jeg har tre yngre brødre. To av dem treffer jeg i familiesammenheng, og vi har en fin tone men ikke noe særlig mer, den tredje er min aller beste venn.

Anonymkode: 3574c...a62

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne med to brødre og har det også slik som deg, ts. Begge brødrene mine bor langt bort, så vi treffes 1-3 ganger i året og snakker vanligvis kun med hverandre på tlf ifbm bursdager. Trist, men sånn er det.

Anonymkode: d49b6...14c

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig i min bekjentskapskrets ihvertfall. 

Jeg snakker kun med min søster ifbm bursdager og slikt. Vi var gode lekekamerater i oppveksten, men har glidd fra hverandre, studier, barn, osv tok over.

Mannen snakker knapt med sine to brødre når de har bursdag engang, uten at det ligger uvennskap i bunn.

Hører det samme fra mer eller mindre alle jeg kjenner. Jeg vet om én som er skikkelig venninne med søsteren sin.

Anonymkode: fa5fb...a04

[Elán]

Har egentlig ikke noe forhold til mine søsken. Men så er det stor aldersforskjell mellom oss (ca 15 år). De er ikke tenåringer ennå). Treffer dem omtrent ukentlig, men vi snakker ikke eller gjør noe sammen. Vi bare ser hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg har en halvbror som er ca 10 år eldre enn meg. Har ikke vokst opp sammen med han, og vi var kun sammen ved bursdager, jul, andre spesielle anledninger. Vi har ikke hatt noe særlig nært forhold. Det er først nå når jeg har blitt eldre (er 26 nå) og i de senere årene at vi har kommet litt nærmere hverandre og tar initiativ til å møtes utenom familieselskap osv. Har blitt veldig glad i han og fruen hans, vi deler litt samme musikksmak og humor, og er begge intr. i fotball. På min mors side har jeg 2 yngre halvsøsken, disse har jeg vokst opp med. Min bror er 3 år yngre enn meg og vi har alltid hatt et sterkt bånd selv om vi etter skolealder ikke var så mye sammen. De siste årene har han vært psykisk syk og slitsom å forholde seg til, han er på behandling nå og vi har sporadisk kontakt, men jeg er fortsatt utrolig glad i han og kjenner på et sterkt beskyttelsesbehov ovenfor han. Har ikke tall på hvor mange jeg skambankte i løpet av barne/ungdomsskolen fordi de ikke var greie med ham. Til slutt har vi lillesøsteren min som nå blir 14 i sommer. Det er nok henne jeg har det minst "problematiske" forholdet til hvis det går an å si. Fra den dagen hun ble født har jeg kjent på et veldig sterkt bånd oss i mellom, og det er så utrolig kjekt å ha en lillesøster! Pga aldersforskjell har jeg følt meg i en veldig ansvarsrolle ovenfor henne. Men i det siste har det jevnet seg litt ut, hun begynner å bli eldre og vil snakke om gutter og musikk og vi kan like noen av de samme seriene/filmene. Jeg merker at hun stoler på meg og åpner seg for meg og det gjør meg bare til verdens stolteste storesøster! Alt i alt vil jeg si at jeg har et godt forhold til alle mine søsken, men jeg er ikke like nære med hver og en av dem.

Anonymkode: 7b760...f5e

[AnonymBruker]

Hadde sikkert vært sånn med mine søsken også hvis de ikke hadde vært barn. På grunn av dem ses vi en gang i måneden omtrent. Men vi snakker aldri sammen ellers, og jeg kan til tider tenke at det er litt kleint å snakke med dem. Vi har liksom ingenting å snakke om

Anonymkode: 90d28...758

[Pupperulla]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så koselig. Jeg har bare brødre, kanskje det er grunnen?

Anonymkode: 4f30a...671

Jeg har 2 brødre, veldig godt forhold til begge. Vi har barn på ca samme alder og reiser på hyttetur, ferier osv sammen. 

Treffes også uten barn , fest, konserter, spillkveld ol 

[AnonymBruker]

Har en søster, vi har aldri gått overens. Det er bare tre år mellom oss og det har vært en konstant kniving om oppmerksomhet, om å være best, om å være flinkest. Vi er ikke uvenner men vi orker ikke hverandre. Bor på hver vår kant av landet og sees annenhver jul. Det holder. 

Anonymkode: ac4a0...cd4

[AnonymBruker]

Har litt kontakt med min ene søster nå. Men ikke hun andre, pga hun er misunnelig på meg. Trist, men jeg må bare akseptere det.

Min ene bror har det væet mer kontakt før, men ikke så mye nå siden jeg har kjæreste og det har ikke han.

Anonymkode: 5c381...ce0

[AnonymBruker]

Jeg hsr en storesøster som er ett par år eldre enn meg. Null og niks kontakt med henne, og så vidt jeg vet er det heller ingen annen familie som orker noen kontakt med henne. 

Men lillebroren min har jeg fremdeles temmelig mye kontakt med...             

Anonymkode: bcd9e...42b

[Thjelp]

Jeg har to søsken, som er 7 og 5 yngre enn meg, de har nok litt mer daglig kontakt med hverandre da de skiller 2 år og mye felles venner. Vi har egentlig et ganske godt forhold til hverandre og kan prate om alt i grunn, men jeg merker at de trekker seg mer og mer unna meg, etter at de ble fortalt om min psykiske helse...