Er jeg en egoistisk mor?

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn i 3.klasse. Jeg er egentlig fra nabobygda, og ville egentlig at barnet mitt skulle starte på skole der, men pga avstand fra der vi bor, gikk ikke det. Jeg kjente ingen her når barnet startet på skolen, men barnet er veldig sosialt og fikk seg mange venner raskt. Barnet leker ikke så mye med barn fra klassen, men det bor mange andre barn i nabolaget vårt, av begge kjønn, som går i enten parallell-klassen eller som er ett år eldre. Barnet mitt har det altså bra sosialt.

Jeg derimot, har bare en venninne, og hun har barn i andre aldersgrupper. Foreldrene i klassen er mye eldre enn meg, og jeg får liksom ikke kontakt med noen. Jeg ble kjent med noen pga fritidsaktivitet i 1.klasse, men så ville barnet mitt slutte der, og da mistet jeg også kontakten med de. I tillegg har jeg gått uten arbeid over en lengre periode nå, og det begynner å tære utrolig mye på meg. Har hatt noen praksis-plasser via Nav, men det blir ikke noe mer med det. Dette går utover psyken og selvtilliten min, føler meg så mislykket. Jeg har lyst til å flytte nærmere byen, hvor det er flere muligheter for meg, samt enklere å komme seg rundt kollektivt. Og jeg håper jo bare at barnet vil tilpasse seg like godt der. 

Jeg har allerede snakket med barnet om dette, og h*n reagerte med å bli litt lei seg først, men jeg har jo prøvd å bygge det opp og gjøre det til noe positivt og barnet er nå mer positiv til flytting. Det er ikke så langt fra her vi bor nå, så om barnet savner vennene sine herfra, er det bare en 20min busstur.

Jeg leter aktivt etter leiligheter og jobber i byen nå, og ser frem til å flytte og "begynne på nytt", men sliter også utrolig mye med dårlig samvittighet for barnet, som er ute å leker med venner nesten daglig og har det så bra sosialt. Da blir jeg usikker på om det er riktig å flytte. Og jeg har jo heller ingen garanti for at alt kommer til å bli bedre i byen. Men samtidig, om jeg ikke har det bra med meg selv og ikke trives her og ikke får venner eller jobb her, så går jo det også utover barnet mitt.

Hva burde jeg gjøre? Tenke først på barnet eller meg selv?

Anonymkode: 4dd36...207

[AnonymBruker]

Barnet først - alltid.

Anonymkode: 4e248...6e5

[ViljaH]

Du må jo ha jobb for å forsørge dere? Hva med litt utdannelse for deg?

Hvordan vil barnet bo i byen? Hvis det har eget rom, fine uteområder, venner nært nå, men ikke vil få det i byen, så hadde ikke jeg flyttet.

[AnonymBruker]

1 time siden, ViljaH skrev:

Du må jo ha jobb for å forsørge dere? Hva med litt utdannelse for deg?

Hvordan vil barnet bo i byen? Hvis det har eget rom, fine uteområder, venner nært nå, men ikke vil få det i byen, så hadde ikke jeg flyttet.

I byen vil barnet få eget rom, samt at det blir kortere vei for oss å komme oss rundt på aktiviteter ol. Nå bor vi landlig, det er lengre gåavstander her, og vi deler soverom. Skulle gjerne utdannet meg, men Nav støtter ikke utdanning. Så må nok finne meg en jobb, og de er vanskelig å oppdrive her, desverre.

TS

Anonymkode: 4dd36...207

[AnonymBruker]

Barnet vil ikke ha det bra hvis mor ikke har det bra, barn plukker ofte opp på slikt

Anonymkode: cbdfa...41a

[Tvist]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I byen vil barnet få eget rom, samt at det blir kortere vei for oss å komme oss rundt på aktiviteter ol. Nå bor vi landlig, det er lengre gåavstander her, og vi deler soverom. Skulle gjerne utdannet meg, men Nav støtter ikke utdanning. Så må nok finne meg en jobb, og de er vanskelig å oppdrive her, desverre.

TS

Anonymkode: 4dd36...207

En jobb må du ha. Om du må flytte pga jobb, må du jo bare gjøre det. 

Men om det kun er pga det sosiale, bør du gjerne begynne påbennfritidsaktivitet selv, for å få nettverk. Dansekurs, sykurs, røde kors, turgruppe... Noe du liker. 

[Ulrikke]

Jeg forstår deg TS, men hvis barnet kan reise 20 minutter med buss for å besøke venner, kan ikke du ta bussen 20 minutter til jobb? Altså, mange har lenger reisevei enn det.... Mener ikke å kritisere, men du nevner ikke den muligheten... 

[AnonymBruker]

20 minutters reisevei er veldig kort i Oslo og andre byer.

Hvorfor kan ikke du ta den bussturen til og fra jobb? Alt under 1 time er helt normal reisetid.

Anonymkode: 009ba...7b4

[AnonymBruker]

1 time siden, Ulrikke skrev:

Jeg forstår deg TS, men hvis barnet kan reise 20 minutter med buss for å besøke venner, kan ikke du ta bussen 20 minutter til jobb? Altså, mange har lenger reisevei enn det.... Mener ikke å kritisere, men du nevner ikke den muligheten... 

Jeg har gjort det da jeg jobbe 8-16, men det begrenser seg til HVOR jeg kan jobbe, når jeg må rekke den ene bussen for å være hjemme igjen før SFO stenger. Når man bor i byen, har man tilgang på sikkert 20 ulike busser + tog, til fordel for den ene bussen vi har her, så det er begrenset her altså.

Anonymkode: 4dd36...207